Akeleiedamen

Konsert med Anna Ternheim

2012-01-25T23:17:00.001+01:00

I dag har jeg og min kjære vært på konsert med Anna Ternheim. Her i Bergen. Utrolig fint. Hjelpe meg for en stemme. Jeg fikk et aldri så lite "Suzanne Vega-kick" da hun slo an første akkorden og satte i med klokkeklar og sterk stemme.Med denne: Deilig. Og så på en onsdag a gitt:) Men altså.....den siste plata (Solitary Movie) er ikke så god som "Separation Road"..Heldigvis sang hun noen fra den også. Som "Lovers Dream over her. Stilig musikkvideo er det også. Takk til min mann som kjøpte billettene- og som åpnet øyene mine for denne "underbara svenska tjeien" !!

Vanskelig å lande

2012-01-23T23:44:00.002+01:00

Sa jeg at jeg skulle skrive her hver dag i januar? Nei, vet du hva. Det går jo ikke. Sorry, mac.
Jeg har ikke landa ennå etter tidenes overraskelsesfeiring på rekke og rad- arrangert av en og samme fyr!
Kjæresten til en venninne av meg. Alle vi andre visste om 40årsoverraskelsesfest som gikk av stabelen fredag....Det INGEN av oss visste (inkl. bruden- som heller ikke visste om førtiårsfesten da, selvsagt) var at hennes samboer -som da hadde arrangert overraskelsesfest med bittelitthjelp fra oss andre- gikk ned på knærne og fridde i løpet av kvelden. Og bryllupsfesten var klar til dagen etter-! Han hadde planlagt alt for lenge siden. Syvretters middag i strålende lokaler.... Sånt skjer jo knapt på film. Og alle de nydelig talene ....på en dags varsel! Minne for livet-- umulig å glemme. Hjertet er stappfullt, rett og slett.

Krusedullavkobling

2012-01-20T15:32:00.002+01:00

Tegn en bedre verden

Denne boken satte jeg med ned med i denne uken og det er Øisten Kristiansen som har skrevet/tegnet den. Jeg skummet litt gjennom det han skrev om å skape sin egen krusedull, og fant fort ut at det som passet meg var å gå rett på tegneoppgavene han hadde lagt inn i slutten av boken. Det er nydelig avkobling og timeout å sette seg ned med fargeblyanter og hvite ark.

George

2012-01-19T23:33:00.001+01:00

kilde

Fra jeg var ti år var jeg aldri i tvil om hvem som var den kjekkeste av Beatles-gutta. I går så jeg resten av dokumentaren om hans liv. Halleluja...Hare Krishna....

Salsasalig

2012-01-18T22:19:00.002+01:00

Nok en kveld på salsakurs. Helt suverent gøy og altoppslukende. Synd det var bare to ganger med kurs, men dette akter jeg å holde vedlike på stuegulvet. Og selvsagt på fest!

Sånn erre blitt!

2012-01-17T21:01:00.001+01:00

Denne fikk jeg tilsendt i en e-post av min kjære svigerinne dag. Den sier det jo som det er ...
Nå har jo det å så på TV blitt en analog handling. Men boka mi får du aldri.

Når du blir helt bergtatt

2012-01-16T21:51:00.000+01:00

Da jeg så disse fotografiene i BT på lørdag (14/1-2012) ble jeg rett og slett bergtatt. Jeg tok meg den frihet å skanne de.. og legge de ut her. Det er vel lov...?
Det er jo fantastiske bilder fra Island! Fotografen heter Ragnar Axelsson og det er Knut Langeland som har skrevet reportasjen. Første bildet er en flokk på ni hester som ble skremt av nyttårsrakettene. De søkte tilflukt på en fjelltopp i nærheten og de var borte i tre dager. Så den gamle bonden Gudjon Thorsteinsson som leter etter mink som har tatt ærfugler. Og til slutt høststorm i Gjogur. Store bølger fra havet knuste det vesle fiskebruket på den værharde norvestspissen på Island. Å være fotograf handler om være der, gripe øyeblikket. I storm som stille.

Ut av komfortsonen

2012-01-15T13:43:00.003+01:00

Fra familieturen til Runde i sommer

"Er du på nettet nå?" spør mannen min i søndagfreden....
"Ja,jeg har sagt til meg selv at jeg skal blogge hver dag," svarer jeg.
"Så mye arbeid du lager for deg selv, da...." sier han lakonisk.
hehe...Det er noe med det, ja. Men så er det noe med det at det også setter inn et ekstra trøkk på det ordlegge tankene sine litt oftere. Januar får være denne øvingsmåneden min, så får det heller koste litt av tiden min. For ærlig talt, det er litt ork innimellom å måtte skrive, ha noe å si hver dag. Tenke gjør man jo hele tiden, men man skriver de ikke ned...

Vi hadde besøk av Marco Elsafadi på skolen vår en dag. Han inspirerte og berørte sterkt. Noe av det han snakket om var hvordan vi forholdt oss til det som krevde noe av oss. Det som var vanskelig og utfordrende og som forlangte at vi måtte komme oss ut av komfortsonen. Når man står der og er usikker og ikke vet om man skal tørre dette, eller om man har tro nok på seg selv til å gjøre det...Den tilstanden kan vi alle kjenne oss igjen i.

Tilstanden da du er usikker er veldig spennende og full av muligheter. Det er da du kan velge vilken retning du tar. Enten går du fra usikkerhet til full panikk - eller fra usikkerhet til fullt pågangsmot! Jeg har godt av å få slike tanker servert innimellom. Det får deg til å reflekte litt ekstra over egne valg og handlinger.

"Hvad er livet?"

2012-01-14T14:54:00.001+01:00

Artikkel her

Les denne fine artikkelen om Theodor Kittelsens satiriske blikk. Det er for tiden en utstilling med bildene hans på Bergen kunstmuseum som alle MÅ få med seg! Hvertfall dere som bor i Bergen. Vi har ennå ikke fått oss avgårde, men har planen klar. I artikkelen fortelles det om denne boken: "Hvad er livet? Satirekunstneren Theodor Kittelsen." (Frode Sandvik red) Kittelsen kan sees på som forløperen for norsk tegneseriekunst. Herved anbefalt!

Sterk sang. Fin sang. Fy søren

2012-01-12T23:08:00.002+01:00

Fine sangen! Det er det jeg har å si i dag. Jeg har en venninne som kunne sunget om det samme.
Fy søren.
Brudd kan være beintøft. Som oftest, egentlig.

Salsasliten

2012-01-11T22:56:00.000+01:00

kilde

Du får meg aldri inn på et treningsstudio mer, been there done that...Men gi meg en dansetime, da kommer jeg! I dag har jeg hatt min første leksjon med salsa på dansekurs. For en trim og for en glede.
Ååååå, så deilig trøtt man blir etter en slik økt.
Slik kan man drømme seg bort til solfylte strøk ved å danse seg varm. Klippet nedenfor er kanskje litt kjedelig, men kan også muligens inspirere andre til å tråkke seg varm på stuegulvet......?

Forsettene fortsetter

2012-01-10T18:36:00.002+01:00

Kort tilstandsrapport...Vi fortsetter med like stor sukess som da vi begynte 3. januar med skjermfrie timer hver dag. Stillheten og roen som senker seg de timene er fortsatt like fortryllende. Det er godt å kjenne at noe fungerer- og at man klarer å gjennomføre det. Ja da, hatten av!

Månejakt

2012-01-09T21:04:00.002+01:00

Det er ikke lett å fokusere på månen med kameraet. Man blir nesten månesyk...Men det hjelper med telelinse. Måneskinnstur ble månejakt i kveld....

Månen svever taus og trygg
mellom stjerners glans
menneskene på sin jord er i livets dans
leter svar i egne liv
dansen går i ring
månen svever rund og klok
sier ingenting
 
 Jeg er månens elev
 i mitt lynglimts korte svev
 jeg vil være som den
 jeg er månens elev.

Så når stormer i mitt live
krever meg til dyst og dåd
ber jeg solens milde speil:
kom og gi meg råd 

 Jeg er månens elev
 i mitt lynglimts korte svev
 jeg vil være som den
 jeg er månens elev

Hun vet allting om vår jord
ser det onde, ser det gode
ser det store og det lille
trekkes aldri ned i spillet
månen svever rund og klok
er min indre oppslagsbok

 Jeg er månens elev
 i mitt lynglimts korte svev
 jeg vil være som den
 jeg er månens elev.

Anne Grete Preus

Gatelangs før showtime

2012-01-08T21:18:00.000+01:00

Jeg og min kjære fikk tråkke rundt i søndagstille gater i den fineste byen vår i ettermiddag. Danseshow der hun på elleve skulle delta -i selveste Grieghallen- gjorde at vi fikk litt tid å slå i hjel mens vi ventet på at den skulle begynne. Jeg går jo altfor sjelden rundt i disse gatene som er så fine!! Skostredet er jo noe helt for seg selv- med alle de rare og spennende butikkene, og sko på veggene-!

Og vakker stemning inn til det gamle Lepramuseet...
Så var det showtime i Grieghallen med danseglede og mange ivrige føtter. Stolte foreldre og fornøyd fotograf som fikk telelinse av mannen min til jul. Den fikk jeg brukt første gang i dag. Gøy!

Bilder fra en barndom

2012-01-07T23:07:00.002+01:00

I dag har jeg brukt en del tid med gamle bilder. Her er ett av dem. Jeg, lillebror + min tvillingsøster i altoppslukende lek. Skyggen er storebror som tar bildet. Kan nesten kjenne hvordan solen varmer og den første lykkefølelsen om våren da man snek seg til å sitte på bakken og gå uten jakke, selv om man egentlig ikke hadde lov. Kanskje var det litt vått i gresset også?

Stillheten rundt middagsbordet

2012-01-06T22:16:00.000+01:00

Akkurat i kveld spør jeg nok hvorfor i alle dager jeg lovte meg selv at jeg skal skrive noe hver dag på denne bloggen...I en måned. Men her er det bare å kjøre på før klokka slår 00:00. Bildet over er fra mitt deilige besøk i Lyon og et av bordsetene med min venninne der. Å nyte måltider sammen er noe av det fineste fine man kan gjøre. Rema 1000 kjører sånn reklame nå om at middagen skal koste under hundrelappen og være så rask å lage. Jo, det er gode argument, det. Men mat som går veldig fort alltid blir jo ikke bra i lengden..... Ja, jeg innrømmer gjerne at det er er ork å lage middag noen ganger, finne på, sette i gang med grisling og grusling. Særlig når man er skikkelig skikkelig trøtt - som i dag. Jeg tok sats endelig og hoppet ut av sofaen i 17.00-tiden i dag, satte i gang. Og så lagde jeg en av mine yndlingsretter, siden min kjære hadde fyllt opp kjøleskapet med det jeg trengte. Kyllingfilet, currypasta, kokosmelk, chutney.. og alt det andre. Ja, det tar jo tid...Men belønningen er jo fantastisk. Stillheten. Stillheten er belønningen. Den stillhet som senker seg rundt bordet når maten nytes av de andre. Den var ubetalelig i dag. Og da tenkte jeg at jammen er det verdt det, den tiden det tar. God fredagskveld.

Sobriety....?

2012-01-05T20:12:00.002+01:00

Tanita Tikaram

Plutselig hørte jeg en av mine gamle heltinner fra åttitallet på lokalradioen i dag....Jeg husker hun forsvant like fort som hun kom for min del, det var egentlig bare første plata "Ancient heart" som satte varige spor i meg. Jeg og min kjære begynte å diskutere hva i all verden "Twist in my sobriety" betydde. Det er en brist på noe- som har med noe -sobert? Vi slo opp i tre forskjellige ordbøker og fant det til slutt. Sobriety er nøkternhet. Og da må twist bety en slags brist i denne nøkternheten, eller... Teksten er underlig. Litt utilnærmelig, slik som alle tekstene hennes var på den første platen. De ga rom for egne tankerekker og tolkninger. Og det var det som var så fascinerende. Gøy å diksutere ord. I engelsk er ordforrådet svimlende, og av og til må jeg innrømme jeg mister litt motet når jeg slår opp på et ord. Det har jo så sinnykt mange ulike betydninger.

Har du tid så hør sangen og les teksten samtidig. Blir du klok på den så gi gjerne en tolkning-!

Lyrics | Tanita Tikaram - Twist in My Sobriety lyrics

Gradvis nedpakking

2012-01-04T19:25:00.001+01:00

På samme måte som vi gradvis pakket julen ut i desember begynte jeg å pakke den ned i dag. Før har jeg vært temmelig lei av juletreet allerede 2. januar, men ikke i år. Det skal få stå hvertfall til 6. januar. Men adventstaken som har vært så fin å tenne om morgenen eller når jeg setter meg med bok om ettermiddagen- den går ned i esken nå sammen med nisser, engler og duker.

Julekortene legges i posen med alle de andre julekortene fra årene før....eller vent litt. De med bilder på skal få henge en stund- med alle søte nevøer, nieser og vennebarn:)

Og se på disse julekurvene da, som jeg fikk av en god venn som kan å lage slike! I år har jeg vært ekstra nøye med å legge julepynten fint ned igjen i esken. Om ett år igjen skal jeg åpne de. Nesten litt skummelt å tenke på hva som kan ha skjedd i løpet av dette året som ligger foran oss. Hvilke veier har livet tatt for meg da...? Vil jeg være stressa, ulykkelig...eller rolig og glad. Det er uansett fint at tingene ligger pent og ryddig, da er det så mye hyggeligere å ta de ut igjen. Sånn er det jo også når man reiser bort på ferie. Da syns jeg alltid det er viktig at huset er ryddig før vi drar, for da er det mye hyggeligere å komme hjem!

Tilværelsens store tiltakslyst

2012-01-03T20:39:00.000+01:00

kilde

I dag har jeg lurt på om jeg har hatt det litt som journalistene... At noe surrer i bakhue hele dagen om hva som egner seg å skrive om..Hva har jeg å si til verden i dag? Hodet har gått litt sånn på høytrykk etter min nye forpliktelse om å komme med noe her hver dag. Det er plutselig så mye man kan skrive om når man har stilt seg inn i det moduset. Om hvordan det er å gå ut i en helt ny morgen i mørke og regn og komme tilbake på jobb etter lang ferie til verdens herligste kolleger- og føle seg PRIVILEGERT som har en slik jobb og så fine folk å jobbe med. Den gode følelsen av tiltakslyst og glede, forventning og håp, en sterk tro på at nye og gode vaner kan virkeliggjøres. Det gjelder å holde på den så lenge den varer, vet jo at hverdagen kommer brått og brutalt.

Vi har hatt et skikkelig grundig og reflektert familieråd sammen her i heimen. Jeg skal ikke gå inn på detaljene, men også her er det knyttet forpliktelser og ansvar. Noe av det viktigste vi vil jobbe med er mer fellesskap og mindre skjermtid. ALLE, inkl. de voksne har ikke lov å hverken se tv eller forholde seg til annen skjerm mellom 15.00 og 18.00. Og etter kl. 22.00 er det slutt på all databruk. (TV er lov, da....) I dag var første dagen, og en stor fred hjemsøkte vårt hus i denne tidsperioden. Og stor virketrang. Jeg som aldri gjør sånne stryke-duk-og-legge-klar- ting vasket alle juledukene og strøk dem i dag-! Nesten litt skremmende. Men mest fint.

Forpliktelse fører til bevegelse

2012-01-02T12:30:00.000+01:00

Tidslinjen har startet…..Den nye, altså.

Mitt prosjekt er som følger.

Det skal komme noe på bloggen her hver dag- I hele januar.

Så ser jeg hva som skjer.

Det er en del av min teori om at forpliktelse fører til bevegelse- på ett eller annet vis.

Blogginnleggene kommer i høyeste grad til å bære preg av ustabil kvalitet og innhold, og ja, jeg gjør det bare for min egen del. Det betyr at alle de hyggelige som ser innom her kan bli skuffet rett som det er. Og det er jo jammen bloggens vesen også, at det er mye rart som får lov å havne her.

Det er fint. Helt fint.

Skulle egentlig begynt i går, men vi hadde det altfor gøy på nyttårsaften med naboene våre…Så dagen i går forsvant like fort som den kom.

Forpliktelse fører til bevegelse. Det blir månedens mantra.

Det store i det små

2011-12-31T15:30:00.000+01:00

Snøfnugg. Fantastisk fascinerende. Ta en titt her. Nyt nærhet og varme og livets små og store under.
Som Wergeland skriver: "Se nøye skal du øyne det store i det små."

GODT NYTT ÅR!

Innbokskontroll og julegrøt

2011-12-29T14:27:00.000+01:00

Alle har hørt om det å gå som katten rundt grøten....Jeg har blitt veldig inspirert i romjulen av å lese denne bloggposten på Innbokskontroll sine sider. Romjulsrefleksjon er fine saker. Når det er på det mørkeste skinner kanskje visjonene som sterkest- som ledestjerner der oppe på en nattsvart himmel. Her i heimen er det full hygge på gang. Ingenting er som å komme hjem til sin egen jul når man har vært ute på svigersbesøk i julehelgen. Og som sagt, tankene klarner litt, visjonene får lov å skinne ekstra sterkt. På tide å slutte å gå rundt julegrøten, det er bare å ta skjeen i den andre hånda. Her blir det familieråd i heimen i nyttårshelgen, fint å tenke litt sammen rundt hva som kan endres for å komme nærmere det vi drømmer om.

A Fishfarmer from Scotland rings out!!

2011-12-22T11:53:00.004+01:00

Kjære alle som leser bloggen min i ny og ne. Jeg kommer sterkere tilbake. Akkurat nå har jeg det som Ian Anderson- hopper på ett ben og spiller på en (for min del) imaginær fløyte i REN FRYD over at
1) Juleferien er et faktum
2) Ingen stress å spore i kriker og kroker-lenger.
3) Og at solen har snudd!

Juleklem til alle

...I menneskehjertenes uendelige rom

2011-12-07T22:49:00.001+01:00

Drømmen er et tre-

som vekser opp ned.

Røttene festet i himmelen,

fine rothår suger sær grokraft fra moldmørket
mellom stjernene,

mens kronen brer ut sine greiner

til en hvileplass for fuglene

i menneskehjertenes uendelige rom.
(Hans Børli)

TO KONGEDRONNINGER

2011-11-29T23:57:00.004+01:00

Å!

Det stemte bare så utrolig bra. Jeg kom hjem etter å ha sett tidenes underholdende show på DNS i kveld med tidenes entertainer Bjarte Hjelmeland: La Cage aux Folles!!. Jeg danset hjem (mentalt hvertfall) i superbergensregnvær og fikk med meg litt av lydverket på NRK1. Der kunne de fortelle at det var tyve år siden Freddy Mercuri døde. De to på samme dag, det stemte bare veldig veldig. De kler hverandre.

Til syvende og sist: Utrolig glad for at jeg fikk med meg forestillingen i kveld. Takk til du fine som tok meg med:)

Facebookførjulsengasjement

2011-11-22T17:26:00.002+01:00

Gaver med mening

"Let's buy our Christmas presents (if we buy any at all) from little retailers, fair trade shops, local crafts shops, second-hand shops, our neighbors, our friends who makes unique little things, from whoever resists the economic globalization of our homes...Let's try to make sure that our money goes to the people who need it, not to multinationals and big enterprises that exploit labor and the environment...in this way more people will have a better Christmas. If you agree, copy this into your status.

Dette satte jeg på statusen min på Facebook i dag. Og hvor enkelt er vel ikke det- å engasjere seg og ta et standpunkt på nettet! Her på bloggen også for den saks skyld. Jeg har egentlig sluttet å være "politisk korrekt" på Facebook etter Maria Amelie-saken...av en eller annen grunn. Kan ikke gå inn på det her. Men jeg satte dette på min status i dag fordi jeg har et oppriktig håp og ønske om å snu kjøpetrenden. Jekke ned forbruksspiralen. Dette kjøpehysteriet går jo over all forstand. Tips mottas med takk!
HER er et supert sted!
)

Mandagsfanfare!

2011-11-21T00:27:00.005+01:00

Og der var det mandag igjen! Hva med en herlig fanfare...? Og hun søte på slutten kjenner jeg;))

Magritte

2011-11-17T23:38:00.000+01:00

(Magritte: Clear Ideas, 1958)

Så fascinerende og morsomt og annerledes det må ha vært da Magritte kom med sine bilder. Har sett et program om ham på NRK2 nå i kveld. De sier han forandret måten å se et bilde på....
Det kan jeg skjønne.
HER får du store fine bilder!

Diamonds are not a girls best friend

2011-11-14T12:49:00.001+01:00

"I'd rather have roses on my table than diamonds on my neck."

Emma Goldman

Kaffekunst

2011-11-11T11:11:00.000+01:00

Ja....dette ble mitt 11.11.11 kl 11.11- innlegg.
Om litt er kaffen klar...

Snufs

2011-11-09T01:03:00.011+01:00

Kilde

Jeg snufser fra sofaen. Foran TVn.
"Er det trist?" spør mannen i mitt liv borte fra spisebordet-fordypet i dataen.
"Snufs...Ja, det er jo trist...Og så er det fint. Veldig fint. Sånn er det alltid når det er på slutten av noe.."
Og kanskje jeg er mest trist over at det er over for denne gang....
Jeg h-a-t-e-r Frustrerte fruer. Sluttet å se den for mange år siden. Dette, derimot! Mistresses er et gyllent kompromiss for meg som tross alt ikke vil gå glipp av all feminin moro og frustrasjon. Tenk om de lager flere episoder med disse damene....! En kan jo håpe, men det vil nok ikke skje. Det var altfor mange brikker som falt på plass på slutten her...Men moro var det, gitt!

Her noen bilder fra serien

Søndagsvafler

2011-11-06T13:49:00.004+01:00

I dag gjorde vi det! Jeg stekte opp en haug med vafler...Og så satte vi oss til med NRKnett-tv og så alle de episodene vi ikke har fått sett i Vaffelhjarte. Ååååå....Anbefales på det sterkeste som søndagskos!

kilde

Her finne du vaflene:)

"Dance, dance. Otherwise we are lost."

2011-11-02T23:05:00.000+01:00

kilde

Wim Wenders: Pina

Denne må jeg jo bare få sett!!!

Korrigeringer av Jonathan Franzen

2011-11-01T18:30:00.001+01:00

Arghhhh!!!
Det er så kjipt når man ikke får helt foten på en bok.... Sånn er det med meg og Korrigeringer. Og i dag fikk jeg purring fra biblioteket på den, til og med. Jeg tror jeg må forlate dere her, kjære familien Lambert...Midt i deres triville og triste tilværelse, så fullt av undertrykt liv. Og så lite glede og utfoldelse. Jeg er nok ikke veldig lei meg. Selv om det eldre ekteparet akkurat nå er på cruise med Nordic Pleasurelines.

Og jeg sier til meg selv at det er ingen skam å snu. Denne boken var nok ikke ment for meg.
Det er en goldhet inni her som jeg ikke klarer å fascineres helt av. Dette utdraget er veldig talende for hvordan jeg opplever boken:

"Om noen var hjemme betydde alt for et hus. Det var mer enn den viktigste kjensgjerningen. Det var den eneste kjensgjerningen. Familien var husets sjel. Sjelen var som muldvarpen i hulen sin. Bevissthet var for hjernen som familien var for et hus.
..Kanskje det golde lyset i et hus med tre mennesker i atskilt beskjeftigelse i kjelleren og bare én ovenpå, en liten gutt som ser på en tallerken med kald mat, var som sinnet til et deprimert menneske." (s. 289)

Uff......Jeg følte meg aldri hjemme i denne romanen og trekker meg stille og rolig ut bakveien. Han kan skrive så mesterlig han vil for meg, jeg orka ikke mer.

Det er mange som har noe å si om denne boka: Les hva Bokdama sier her.
Heklehatt er mer tilbakeholden...
Selv har knapt talerett siden jeg hoppa av midt i...(på s. 351) Og ja; jeg bryter ut og tilstår: Jeg er FRI!

Surmulerens kompromiss

2011-10-31T20:38:00.000+01:00

JA! Jeg innrømmer det. Det er jeg som surmuler. Jeg er den delen av Norges befolkning som sitter og surver verre enn et sitrondrops når det er Halloween. Hvert år blir Norges befolkning delt i to, de som er positive til nye kulturimpulser og enda mer godteri til folket- og de andre som ikke vil ha noe nytt inn i brunostkulturen. Jeg tror hvert år at vi har avklart det med ungene: "Nei, dere har en dag i året dere kan tigge godteri- og nei, det er ikke på halloween men på nyttårsaften. Vi har jo julebukk for svingende!" Men den samme kampen må taes hvert år. I år ble det slik: Jeg gikk egenhendig ned og kjøpte snop til dem...Og for tiden har vi fri tilgang på DisneyChannel , noe som også åpnet for at de kunne se noe amerikans kvalitetsfilm av ypperste merke. Mon tro hva neste år vil bringe?

Oktobersong

2011-10-31T08:00:00.010+01:00

farger

smaker.

Solstorm og nordlysherligheter

2011-10-25T18:57:00.000+02:00

Fotograf: Pål Bentdal

Gjett om jeg fikk hakeslepp da jeg så nettavisen i dag. Nordlys over Bergen! Åååååå! Jeg tror jeg kunne sittet oppe til to i natt viss de kunne love meg nordlyset. Kveldstur er obligatorisk. Hold et øye og se mot nord......Mr. Oksavik på tv har lovet oss at denne vinteren blir spennende med nordlys.
Du slette mi tid!
Her er nrk sine bilder

En gjenglemt voksduk i hagen

2011-10-25T08:00:00.011+02:00

Litt forskrekket lå den der, voksduken, da jeg løp ut i hagen etter jobb og satte meg ned med kaffikoppen for å nyte etterlengtet solgløtt. Litt forskrekket og furten var den faktisk, siden ingen har brydd seg med å passe på den. Henslengt og krøllete lå den der, med regnpytter og høstblader slengende rundt oppå seg. Og de stakkars klematisene som så vidt har begynt å blomstre-! Nå er jo festen snart over og de har nesten ikke fått feire.... Uansett, deilig avbrekk etter mange regnfulle dager. Gi meg solen, Bergen. Gi meg solen.
Og denne sangen hadde jeg på øret mens jeg satt i solen. Jeg er ikke så veldig jazz til vanlig, men i dag var det HELT RETT!!!

Sangen om den rødmende tomat

2011-10-23T08:00:00.003+02:00

Stolt og begeistret tok jeg bilde av tomatene mine- dag for dag....Og gledet meg mer og mer til å spise de. Tenk, vi klarte å få tomatene til å rødme her i huset også! Det er noe eget med det å dyrke sin egen mat....Da jeg endelig satte tennene i den første innså jeg at sannhetens øyeblikk var brutalt til stede: Smaken var vassen og dvask. Prosessen var mer sødmefull og full av forventning enn sluttproduktet. Ja ja. Det bæres.

Vennskap i Lyon

2011-10-18T19:41:00.001+02:00

Jeg er så heldig at jeg har en venninne i Lyon.....! Ja, nå har jeg snudd litt på det og sier det...For klart jeg syns hun bor altfor langt borte! Klart jeg skulle sett henne oftere og hatt muligheten til å spise enda flere herlige lunsjer sammen med henne og løst enda flere verdensproblemer i sene kvelder....

Klart det. Men samtidig....Jeg får komme til Lyon og være sammen med henne! Sånn kan man snu det

Til uforglemmelige og herlige dager.

Til nye perspektiver og horisonter

Takknemlig?

JA!

Lyon

2011-10-12T00:05:00.003+02:00

Only happiness

CORPS DE WALK -Carte Blanche

2011-10-05T08:00:00.009+02:00

Dansekick i Grieghallen i går med Carte Blanche! For en suggesjon, for et driv. Publikum skulle ikke sittet, vi skulle ha stått og bevegd oss mens vi så på. Dette var så bra. Det føles som det BESTE jeg har sett av Carte Blanche ever. Vanskelig å begynne å forklare hva som skjedde med meg mens jeg satt og så på. Var bare med fra første stund. Bevegelsene og musikken fanget meg totalt. Hypnose, trance, kall det hva du vil. Det sendte meg langt inn, langt vekk og helt her. Carte Blanche, jeg tror jeg elsker dere.
Se her om forestillingen.

kilde

Penselstrøk-lette og rause

2011-10-04T08:00:00.004+02:00

Det er som om solen og naturen bruker pensel. Lette strøk i blomkarsenes gule, frodige blader.

Og kraftige rause klatter av rødt på på tomatene.

Gledegleder meg...

2011-09-29T19:17:00.004+02:00

Og i mars 2010 blogget jeg litt om boken og Maria Parr

Tror jeg steker vafler i kveld....
klemmelumm

Antoine de Saint Exupéry: Flyvere i natten

2011-09-26T17:00:00.005+02:00

Flyvere i natten

Jeg tar av og til noen tilfeldige runder på biblioteket, og da fant jeg denne. Siden jeg skal til Lyon i høstferien (Jippi!!) ble jeg litt gira da jeg leste bakpå boken og så at Antoine de Saint-Exupéry faktisk var født der-! Boken er som en lang novelle, og utspiller seg i løpet av et døgn. Det er en tett og litt fremmed stemning der, og det er en flyvers siste døgn som er i sentrum ….Forfatteren var jo selv flyver, og omkom under et bombetokt under 2. Verdenskrig. Det gjør det ekstra spesielt å lese dette.

På denne tiden (1920-tallet) måtte flyselskapene kjempe en hard kamp med konkurrerende fremkomstmiddel (jernbaner og skip) for å bli raskere enn dem. Nattflyvning møtte sterk kritikk i begynnelsen men ble senere akseptert. Forfatteren var selv en av de som fikk slike oppdrag.Handlingen kretser rundt spørsmål om plikt og egennytte, og flygelederen på bakken setter sin ære i å gjennomføre nattflyvninger og presser pilotene sine til å la angsten vike for det å gjennomføre en flyvning, selv under vanskelige forhold.

André Gide skriver i forordet: ”Jeg er særlig takknemlig fordi han belyser en paradoksal sannhet, en sannhet som for meg er av stor psykologisk betydning: menneskelykken ligger ikke i frihet, men i å kunne påta seg en forpliktelse. ”

Den satt. En litt sjelden tematikk i moderne litteratur? Men like tilstede i våre liv fortsatt. En fin og litt rar leseropplevelse, der jeg hele tiden satt og tenkte at dette hadde kanskje vært mulig å lage et lite kammerspill av for scenen. Eller som kortfilm. Eller ikke i det hele tatt...;)

Antione de Saint Exupéry

kan vi ikke bare sette i gang?!?!?!

2011-09-25T14:38:00.000+02:00

Dette er - helt utrolig. Se den og nyt den. Og er det ikke bare å sette i gang, da? Og så utrolig glad jeg er for at Bergen sa nei til den reklameavtalen for noen år siden, der det skulle komme opp svære montrer (Les: monstrer) med reklameplakater- over hele byn. Men dette, derimot-! YES!

Septemberbukett

2011-09-20T16:36:00.000+02:00

Blomkarselavendellukt. Sterk blanding. Deilig.

Fredagsfin film

2011-09-16T08:00:00.000+02:00

Fredagsfin film med fremtidsblikk....."We can´t go on like this, we just need to say stop-!"
Med et håp om at byen Bergen kan gjøre enda mer fornuftige ting for den rene luften. God helg;)

Magisk-og helt autentisk

2011-09-14T08:00:00.005+02:00

Det er magisk- og helt autentisk. Min far på klassetur til Bergen med sine elever. I 1969 eller 70...? Ingen fargefilter er lagt på, ingen "app" som har manipulert bildene til å se slik ut. Det er tidens tann i lysbildeesken som har skapt de gulnende fargene. Og de gamle vognene avslører hvilken tid dette er fra. Suverent flotte bilder! Hurra for den flinke fotografen.

Og jeg blir bare enda mer glad i denne byen av å se disse bildene.

"Å, Bergen, Bergen. Min sang blir deg til del; Bergen, for meg er du ikke en by men en tilstand i min sjel." (Ole Paus)

I all evighet - Ken Follett

2011-09-11T10:00:00.008+02:00

Ferdig! I mål! Denne leseprosessen har vært som en ….idrettsøvelse. En stund føltes det faktisk som jeg skulle holde på med denne ”i all evighet.” Originaltittelen "World without end" burde heller vært "Book without end". Jeg har definitivt fått mettet behovet mitt for middelalderske byggeskikker, pest og krig, slue og intrikate munker, tapre og kloke, men akk så undertrykte kvinner – for en veldig god stund. Jeg var fanget av Stormenes tid en sommer. Og da jeg fikk gjensyn med den på tv2 ville jeg prøve meg på denne siste og frittstående oppfølgeren. Men en bok er sjelden så god at 1000 sider går som en drøm. Nei, den er ikke det. Jeg har trått vannet en del og blitt veldig god på skumlesing. Ken Follett kan vel ikke sies å ha de språklige og poetiske vendingene heller, som gjør at man dveler i henrykkelse. Her er det handling for alle penga, og det får du – stor sett. Nå hopper jeg ned fra kirkespiret i Kingsbridge og flykter tilbake til nåtiden i fullt firsprang. Takk for nå, middelalder.

Og i sommer tok jeg bilde av den da jeg var litt lei å av lese i den.

Bloggetips

2011-09-09T21:16:00.004+02:00

Oj! Har funnet et sted jeg skal stikke innom og kosekikke litt rundt omkring...Du kan også se. HER!

NÅ er det helg. Det er fint, det;)
Suzanne Vegas "Gupsy" har jeg hatt på øret de siste dagene. Den ligger på en av Spotifyspillelistene mine som jeg kaller "Damene mine." ;) Fine fine damen

Filmregn

2011-09-07T18:56:00.001+02:00

Det virker som om man på store deler av østlandet og sørvestlandet driver med filminnspilling. De holder på med siste scene, der de to får hverandre, og regner øser noe så aldeles sinnsykt ned....Det er jo....

FILMREGN!

Og så kan jo alle som bor på disse stedene der det regner......løpe ut og stå i det øsende regnværet- og kline til! hihi. I "Fire bryllup og en begravelse" avslutter de også i regnet. (Nedenfor et litt dårlig filmopptak,men tekstet på italiensk, om ikke annet)

Jeg skal aldri mer fnyse over overdrevent filmregn. Nå har jeg opplevd det i virkeligheten. Det KAN regne så voldsomt - ikke bare på film. Og til rulleteksten kommer verdens søteste låt av Wet Wet Wet...Passer også til været...;)

Og hva med ordet PUNKTLIGHET......

2011-09-06T15:00:00.000+02:00

Som lærer må du ofte være litt på alerten og gripe de små detaljene for å bruke de i undervisningen. Det gjelder å være våken for impulser, historier, bilder, ord....som kan være med å gi formidlingen i klasserommet liv. I den klassen jeg har norskundervisning i er jeg også hjelpelærer i matte. Hva er ikke bedre enn å ta med seg det de brukte i geometrioppgaveløsningen fra mattetimen inn i norsktimen- for å filosofere litt over hvordan ord oppstår. Så som dette ordet.............

PUNKTLIGHET

I geometri handler det mye om å tegne linjer fra punkt til punkt. Gjennom punktet. IKKE ved siden av. Ikke en millimeter ved siden av en gang. MEN TVERS GJENNOM. Følg punktene, vær nøye, vær PUNKTLIG. Ja, kjære elever...punktlighet er igrunnen et annet ord for.....nøyaktighet.

Rødt?!? Jøss....

2011-09-05T08:00:00.013+02:00

kilde

Fjortenåringen (snart femten) var på tur med klassen på fredag nede på Torgalmenningen for å finne ut mer om de politiske partiene som stod i valgbodene sine... Jeg innrømmer at jeg med litt nervøs redsel for hvilket parti han likte, spurte:

Jeg: Ja, hva ville du stemt viss du var gammel nok, da?

Han: Rødt!

(oj, jeg og faren hans vekslet blikk, anerkjennende. Følte meg stolt. Vår sønn er jo.....radikal! Revolusjonær. Det er bra, han er jo ung-!!)

Jeg: Jøss....det var jo.....radikalt! Hva var det du likte i partiprogrammet der, da?

(nå var jeg veldig spent på svaret.. )

Han: De e imot lekser! Helt sant. De e eneste partiet som vil lovfeste leksefri.

Ok.... Og hva brast så høyt...? Mine illusjoner om at den politiske bevissthet hadde nådd gutterommet.

Men det førte til en engasjert debatt om lekser, hvertfall. Dere kan jo lure på hvem som var den sterkeste motdebattanten til ungdommen i huset.

Fredagstvkulturbegivenhet

2011-09-03T12:42:00.003+02:00

kilde

Det ble en uventet og herlig kulturkveld i sofaen hjemme i går kveld for meg og datter(11 år). Med fjortenåring på overnattingsbesøk hos en kompis var vi tre igjen i heimen. Landskampen ledet min mann bort til naboen, og vi to satt igjen og zappet på tv. Fullstendig frigjort fra både Idol, Norske talenter og ”gullrekka…” For ingenting av dette har kommet i gang.Vi klikket inn på nrk3 og da begynte akkurat ”As you like it” . Og Datter ville se den! Dermed ble vi ble sittende og kose oss gjennom hele Kennet Branaghs vakre og underlige, småbisarre og poetiske versjon av Shakespeare skuespill. Shakespeare bruker forkledningsteamtikken her også, og Rosalind gir seg ut for å være gutt for ham (Orlando) som hun er forelsket i, og sier han kan "øve seg" på "han" for å bli flink til å kurtisere damen han elsker... som er....Rosalind! ;) De er begge forvist ute i skogen, der det allerede er samlet mange gode menn som lever i landflyktighet. Jeg satte opp dette skuespillet med en 10. klasse for noen år siden, og det var gøy å kjenne igjen replikkene og se for seg hvordan mine ungdommer hadde sagt og spilt ut de samme situasjonene. Branagh har lagt til et ekstra element i stykket- det japanske og litt meditative... Det likte jeg. Og datter skal endelig begynne i teatergruppe denne høsten, så for henne var det ekstra inspirerende å se ”skuespill på film.” Den dagen jeg dro til Haukeland og fødte min datter for over 11 år siden satt jeg og så ”Shakespeare in love” på formiddagen. - faktisk. Et litt morsomt sammentreff. En herlig fredagstvkulturbegivenhet!

Langflat

2011-09-02T14:40:00.000+02:00

Litt langflatt på bloggen for tiden. Snart kommer det et innlegg seilende, med litt vind fra vest.

Skal det være en leken meksikaner?

2011-08-29T19:14:00.000+02:00

Jada, jeg er sikker lett å begeistre...Hverdagen er i gang, og det er også handleturene på butikken, man stikker innom etter jobb. Jeg visste at vi trengte mer chilikrydder...Men da jeg stilte meg foran krydderhylla for å finne det røde og sterke ble jeg stående og smile for meg selv. Har disse krydderglassene vært lenge i salg? I så fall har jeg vært lite tilstede i det området i det siste. TORO har skjønt at navn og humor selger. Skal det være en leken meksikaner? Eller en forfengelig friskus...? Ah....jeg foretrekker en aromatisk sjarmør. Jeg fikk lyst å kjøpe mange flere, men klarte å stå i mot. hihi. Slike ting gleder jeg meg over. Det er lov, det.

Blusser og skinner fortsatt

2011-08-27T14:41:00.001+02:00

Og du trenger ikke gå i blomsterbutikken for å få dem inn i stua til deg. Og ute skaper de fest fortsatt.

Rødgrønt?

2011-08-23T22:41:00.000+02:00

Siste sommerferiedaglunsj - i rødgrønn valør- avbildet i forrige uke...Nå er vi godt i gang, og jeg har minnet meg selv på at det fortsatt er fullt mulig å spise jordbær til lunsj.
Innslaget nedenfor gjorde uutslettelig inntrykk på meg i 1997. Jeg fant den igjen på facebook i dag der min niese hadde lagt den ut. Jeg lo like mye i dag som den gang. Og budskapet, om det enn er innpakket i svært absurd klesdrakt, støtter jeg fullt ut. Stem!

En overfladisk følelse?

2011-08-18T22:26:00.000+02:00

På vippen til ny skolehøst har vi fått en lekse til i morgen. Hva kan vi bære med oss som det viktigste, mest verdifulle, etter terroren i Oslo?

Jeg hørte på Vilde Bjerke i dag, hun holdt foredrag om sin far, ””En personlig reise i Andre Bjerkes forfatterskap.” En fornøyelse både å se hennes strålende smil og høre henne fortelle. Hun sa noe viktig om gleden. Bjerke lurte litt på hva han skulle konsentrere seg om å skrive i diktene sine. Smerten eller gleden? Han ble beskyldt for å skrive for overfladiske dikt ofte, fordi diktene hans var så fulle av begestring , lykke og glede. Men den dypeste av alle tilstander var gleden, mente Bjerke. Det var den han ville hylle og det var noe av det han ville nå inn til menneskehjertene rundt seg med.

Det mest dyrebare å ha med seg videre….?

Kjærligheten til livet.

Gleden.

Det som blir større når man deler.

Maria Larssons evige øyeblikk (Jan Troell)

2011-08-16T21:00:00.006+02:00

kilde

En film jeg fikk anbefalt å se av min søster. Og på NRK nett-tv har de filmene inne i 7 dager så da gjaldt det å se den før den gikk ut. Strekker ferien og satt oppe i natt og så den...Til øyet ble stort og vått. En fantastisk film- som jeg faktisk ventet meg, siden det er Jan Troell som har regien. Gikk rett hjem til meg siden den handlet om fotografering. I en tid i Sverie da fattigdommen og klasseskillene er rimelig brutale er det å fotografere en fjern sak for de fleste. Men Maria blir grepet av besettelsen. Det er sterkt og fantastisk å følge hennes harde vei i hverdagslivet med en alkoholisert og voldelig mann og en stor ungeflokk, hvor hun likevel hele tiden trekkes mot det å fange øyeblikkene. Hvordan hun av og til har lyst å kvitte seg med kameraet fordi det tar for mye av hennes oppmerksomhet. "Jeg glemmer å være mor", som hun selv sier. Hennes gode venn og fotograf/butikkeier gir henne en mager trøst: "Det er ingen vei tilbake for den som først har begynt å se...." Det er beundringsverdig å se det hverdagsslitet som ligger over Maria og stadig knuger henne ned, og hvordan hun likevel stolt hever hodet og åpner hjerte og øyne for det som inspirerer. (Du kan ennå se den, her!)

Her ER MITT svar

2011-08-16T01:35:00.001+02:00

...på hvor jeg har vært
og at jeg nå er tilbake
og at livet er fantastisk-!

Og nå har damen fått seg egen kanal på Youtube også.....!

Hei og hå og hurra meg rundt, sann;)

Roseklem

2011-08-01T16:39:00.001+02:00

På roseseng

Vi søker sammen

2011-07-28T00:06:00.000+02:00

Fra Dagbladet

Aldri har fellesskapet betydd så mye. Vi prøver å finne ordene igjen.
Samtaler ansikt til ansikt- eller i telefon.
Det er ikke til å bære.

Men vi skal klare det sammen.

Kanskje blir vi bedre mennesker av dette.

Når ordene mangler

2011-07-22T23:30:00.000+02:00

Kringsatt av fiender
gå inn i din tid
Under en blodig storm
vi deg til strid
Kanske du spør i angst 
udekket, åpen
hva skal jeg kjempe med,
hva er mit våpen ?


Her er dit vern mot vold, 
her er dit sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må men -
øk det og styrk det !


Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd !
Krig er forakt for liv -
fred er å skape
Kast dine krefter inn
døden skal tape !


Elsk og berik med drøm
alt stort som var
Gå mot det ukjente
fravrist det svar
Ubygde kraftverker
ukjente stjerner
skap dem med skånet livs
dristige hjerner


Edelt er mennesket
jorden er rik
Finnes her nød og sult
skyldes det svik
Knus det ! I livets navn
skal urett falle
Solskinn og brød og ånd
eies av alle


Da synker våpene
maktesløs ned
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred
Den, som med høyre arm 
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde


Dette er løftet vårt
fra søster til bror
vi vil bli gode mot
menskenes jord
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen

Teksten er skrevet af Nordahl Grieg i 1936. Nordahl Grieg blev selv skudt ned under et raid over Berlin i december 1943 Melodi: Otto Mortensen

SKUESPILLET over alle

2011-07-21T20:55:00.002+02:00

"En midtsommernattsdrøm."
av Shakespeare. Det herligste skuespillet ever. Og akkurat nå sitter jeg og hører jeg på musikken. Glemmer aldri hvor gøy jeg og noen venninnner hadde det da vi satte opp håndtverkerscenene til bryllupet til vår felles venninne. Med Snapp som var var redd for å skremme damene med sitt "skumle" løvebrøl og Skyttel som hadde de store vyene og et rimelig oppblåst selvbilde. Det var ......UNFORGETABLE. Under her fant jeg en animasjon av begynnelsen.
Livet med sommer er herlig. Jeg gjør min plikt som enhver bergenser. Soler meg når solen gjester oss. Det er hardt, men må gjøres..hihi.

Og en tuborg limecut gjør susen til middagslagingen. Ferie hjemme er finfint

Sommerpust

2011-07-19T22:23:00.002+02:00

Sommerblåttfredfulltøyeblikk

Happy-Go- Lucky

2011-07-15T22:25:00.002+02:00

En gal kjørelærer, en lidenskapelig flamencolærerinne,
og sist men ikke minst en overpositiv hovedperson- naiv og åpen for verden.
Hun er det på sin egen kloke og sterke måte.
Fin-fint gjensyn på nrk 2 i kveld.

kilde

Og så er det gøy at hun er lærer, da;) Det er en veldig fin scene der hun og en annen lærer snakker med en elev som har det litt vanskelig.

ups, se opp for han her

skvaldring og rømling

2011-07-14T08:00:00.014+02:00

Skulle jeg komme til....å skrive en barnebok en gang.....da skulle dette bildet være med. Da jeg stod i kjøkkenvinduet hos min søster og så ut i furulunden på skjæra som kjefta på rømlingkaninen (ikke vår, naboen sin-!) tenkte jeg at det hadde vært artig å forstått hva den skjæra skvaldra om.....Tror jeg hadde skjønt det hadde jeg satt meg ned for å skrive....;)

Stormenes tid av Ken Follett

2011-07-12T19:24:00.000+02:00

Faktisk HELT GREIT å komme hjem fra eventyrferie når dette stod på TV- programmet mandag kveld! (På tv2.) Disse bøkene opptok meg sommeren 2006. Nå er jeg tilbake.
Tilbake i Stormenes tid. Digger det. Gleder meg allerede til neste mandag.

Rusalkas sang til månen

2011-07-04T08:00:00.029+02:00

Vi bodde på Sinsen sammen da, jeg og min venninne. Vi tok ofte trikken hjem, og endestoppet var i en undergang.
"Vent her litt, a."
"Å?" sa jeg.
"Kanke du være publikum? Det er så god akustikk her."
Og så stod jeg der, da de siste passasjerene hadde gått. Og så begynte hun å synge. "Rusalkas sang til månen." Det var fint og fullt av ungdommelig mot og drømmer. Heldige meg som fikk høre. På trikkestoppet på Sinsen en fredagskveld. Og når du hører sangen og kommer til 02:01 er den på det vakreste. Da brister hjertet litt.

Ukesoppgjør

2011-07-01T11:02:00.001+02:00

Det er fint å sette strek under de gode øyeblikkene. Ta de inn med en ekstra innpust-og utpust. Jeg tror jeg har blitt flinkere til det i det siste året.
Jeg tok en ekstra innpust på søndag...
Da vi benket oss ute til middag i hagen. Vi hevet glassene og myste mot solen. Vel vitende om at i morgen kom regnet. Og så ble vi bare sittende ute og lot nabo etter nabo benke seg. Og vi kjente at her kunne vi sitte lenge...Men måtte likevel til slutt finne oss i å bli jaget inn av regndråper som ubønnhørlig ble tyngre og tyngre.

En utpust på mandag da lyn og torden satte i på kvelden, mens jeg og hun på elleve lå under teppet i sofaen og så om koalabjørner på TV. Herlig.

Og enda en innpust på tirsdag da jeg for første gang satt ved rattet på bilen vår mens jeg ble slept. Mannen min lånte naboens bil og slepte oss til verksted. Jeg er uvant med sånne ting, det var spennende og tøft. Jeg turte å gjøre det. Og slepetauet røk rett før rundkjøringen, og akkurat da kom en politbil med fulle sirener og jeg tenkte som så at nå har bilistene fått nok og meldt fra om disse tullingene som stopper trafikken. Men det gikk fint, vi knyttet slepetauet på igjen. Jeg fikk skryt og high five av min kjære. Juhu.

Utpusten på onsdag ble en skikkelig latterkrampe da hun på elleve parodierte meg mens vi ryddet i klærne hennes. I en stor haug meg klær knakk jeg sammen og mistet pusten av latter. Hun har begynt å bli skikkelig god til å ta meg på kornet.

På torsdag lagde jeg endelig fiskekaker for første gang, som både hun på elleve og hennes venninne likte. Jeg elsker skryt for maten min og syns jo det var fortent denne gangen.

Og i dag-fredag- er dagen før vi reiser. Og jeg snakket nettopp i telefon med en av bestevennene til min mann. Han hadde en alvorlig operasjon for to uker siden, nå går alt veldig bra-heldigvis. Han minnet meg på hvor heldige vi var som hadde hverandre, og hvor viktig det var å ta vare på det gode og rike i livet. Etter det alvorlige som har hendt han er han plutselig så mye mer åpen- og kan si slike ting. Sterkt og fint.

Jeg tror jeg er klar for ferie nå. Har jo øvd meg her hjemme. BÅDE på innpust og utpust!
Og så tar jeg med meg en til bok jeg fant på biblioteket:

Te med Nasse Nøff av Benjamin Hoff.

Fra lesekroken- mens regnet danser

2011-06-28T12:34:00.001+02:00

Min kamp2
av Karl Ove Knausgård

Når ein fyrst skal skyte nokon
av Arnfinn Kolerud,

Møllen ved Floss
av Geroge Elliot

Det blir aldri DE bøkene man går på biblioteket for å låne som blir med hjem. For de er som regel ikke der. Jeg hadde en fin liste fra min side på Bokelskere.no som jeg hadde med. Ikke snakk om at de var der. Og jeg måtte jo ha bøker NÅ! Og der stod han plutselig foran meg, han Karl Ove. "Du skal ikke prøve meg da? Det er 1 og et halvt år siden du leste den første boken min.....Det går jo an å prøve nummer 2?" Jeg var ikke så vanskelig å overtale. Og så ble det et rart gjensyn med Møllen ved Floss, av George Elliot, som vi leste høyt i min barndom/ungdom- men som jeg virkelig ikke husker bæret av. 1800-talls-litteratur...jeg har en greie for akkurat det. Som en av mine elever i 10. klasse sa da jeg fortalte entusiastisk om Camilla Collett og Welhaven: "Du burde levd i den tiden, du!" Og så må jeg ha litt nynorsk galskap. Arnfinn Kolerud har jeg bare anbefalt til ungdommene når de skal velge nynorskbok. Men han har skrevet voksenbøker også. Velvelvel. Da har jeg de tre første bøkene i sommerkolleksjonen klar. Da kan regnet bare danse. Jeg er langt inne i Min kamp2. Digger den.

Di skal eg sjå på blomen fyrr han blaknar

2011-06-25T11:29:00.000+02:00

Kom, lat oss nøyta tidi, som ho skrider,

Og minnast, at ho skrider, ofsa fort.

Med kvar ein dag, med kvar ein kveld, som lider

Eit steg mot myrke vetteren er gjort.

Det kjem ein dag, då kvar ein blom, som bider,

Er fallen av; og slikt eit fall er stort.

Di skal eg sjå på blomen, fyrr han blaknar,

Og nøyta sumarn ́n fyrr eg honom saknar.

(Fra Sumarkveld, av Ivar Aasen)

...Den er så svimlende kort, den stund vi mennesker er sammen

2011-06-20T08:00:00.004+02:00

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld

og svaler oss ute på trammen.

Og alt vi ser har dobbelt liv,

fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt

av sunkne solefalls-riker.

Og blankt som en ting av gammelt sølv

er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt

av nykveikte blomsterkvaster.

Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,

- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg

her på kjøkkentrammen!

Den er så svimlende kort den stund

vi mennesker er sammen.

Hans Børli

Det er ett år siden i dag. At min kjæreste kjære venninne døde. På en av de lyseste dagene i året, da alt var i sin vakreste blomsterprakt- da sommeren var over oss med lette åndedrag. Alt det vi delte er med meg videre. Vi som egentlig skulle bli gamle og gale sammen. Men du er med. Du er det...Om du ikke er av denne verden lenger så lever du videre i alt jeg tenker og føler om deg. I latter og gråt. Og du la igjen så mange fine gaver til oss. Herlige venninner som jeg har blitt bedre kjent med gjennom deg. Og ikke minst to flotte og vakre barn som jeg håper jeg alltid skal få være en god venn og støtte for.

Eg er ein glad drøymar

2011-06-19T14:44:00.000+02:00

Må jobbe, vil drømme.
Hele dagen jobbe
vil bare reise
.......TIL MIDDELHAVETS BREDDER.
Det skal skje.
Må bare bare.....
Greit, snart er det ferie, hvertfall!
Da skal det bli laidback-time.....

Akeleiedans

2011-06-17T10:00:00.023+02:00

Noen som blir med på dans? Neste gang skal jeg ta mange flere bilder når jeg snubler over dem i et blomsterbed eller i en veikant. Lurer på hva slags dans disse damene ville foretrukket? Disco? Vals? Flamenco? Yndige og vakre kan de også være.
................................................Som i dette herlige diktet!................................::

Den Sterkeste

Når en liten pike neier

med den bitte lille kvinnes ynde,

er det som en seier

for det svakeste som finnes.

Det er ingen sky for solen

når en liten pike neier,

i den fine, fine kjolen

bare hun i verden eier.

Balderblå og akeleier

nikker søsterlig tilbake

når en liten pike neier,

og de sterke menn blir svake.

Mere glad og mer alvorlig

blir jeg enn jeg ellers pleier,

og jeg bukker uvilkårlig

når en liten pike neier.

André Bjerke

"De andres smak"

2011-06-16T10:00:00.026+02:00

kilde

Hvorfor har jeg ikke sett denne filmen før?! Vidunderlig å komme trøtt og sliten hjem en tirsdag på en strivåt og grå regnværsdag…Da en ikke har ork til så mye annet enn å drømme seg bort. Jeg gikk ned i ”Heimekinoen” og lette i hyllene. Min kjære finner stadig nye gamle filmer som han setter i hyllene der nede, og så fant jeg denne. Ingenting som hjelper slik på humøret som fransk underfundig feelgood film. De andres smak handler om den rike fabrikkeieren som har alt- men det er også alt.. Han forelsker seg i den vakre, men litt slitne og rotløse skuespillerinnen som stadig har økonomiske bekymringer fordi hun lever sitt frie kunstnerliv i Thalias teneste. Han hyrer henne som engelsklærer for å få mulighet til å møte henne. Å....De franske skuespillerinnene....- så elegante! De klarer å få de mest hverdagslige handlinger til å bli fulle av betydning og gratie… Se på dette klippet under. SE hvordan hun drikker te! Her har han også skrevet dikt til henne…og tatt barten. Fordi han overhørte at hun ikke likte bart.

Vi møter andre også, som konfronteres med noe i seg selv, gjennom andre- og lærer noe. Men hvordan det går med det umake paret, han som definitivt ikke har vanket i kulturlivet- og hun som lever og ånder for det….Derom sier jeg intet. Sånne filmer kommer jeg aldri til å bli lei av å se. Etter slike filmer går man rundt og er litt som i en film selv, faktisk.

Når hjerter slår i takt

2011-06-14T10:00:00.007+02:00

(Sakset fra Innsikt, juni 2011)

Vi vet det jo, egentlig. Men nå er det bevist, hvertfall.

Hjertene våre banker for hverandre.

I takt.

sånn er også livet

2011-06-12T10:00:00.010+02:00

Det vakreste- akkurat nå. Ingen tvil. Og snart blir det lite og rødt- og smaker søtt.

"Finn et strå og træ dom på...."

Livet er ikke bare i et nøtteskall.

Det er også i en jordbærblomst.

Er det for mye å be om...?

2011-06-10T08:00:00.003+02:00

Her skulle det ikke være nødvendig med noen kommentar, egentlig. Eller, det kan jo hende dere også fallt av lasset ved "ammet", da...

GOD HELG

MITT FØRSTE KAMERA

2011-06-09T10:00:00.004+02:00

...var ikke dette, nei! Dette ble solgt for over en mill. på en auksjon. Har mistet linken til det på Dagbladet, ble så fascinert av bildet at jeg bare kopierte det og la det i en mappe. For jeg tenkte at dette må jeg si noe om. Dette har med historien vår å gjøre...
At alt var så mye mer avgjørende før, filmrullene som måtte passes på å taes ut i mørket, det avgjørende lyset, de viktige øyeblikkene da alt skulle klaffe. Nå tar vi bare et nytt og enda bedre bilde på et halvt sekund. Historien vår er en reise i distansering…
om å ta lettere og lettere på ting, om å haste forbi.
Slik livet på nettet har blitt.
Veiene er blitt så korte både hit og dit. Jeg faller ofte tilbake til drømmen om å roe ned tankepulsen min. Impulslinjene. Den lange tanke venter på en måte på å bli tenkt ut. Det er ikke lenger siden enn 10 år at jeg fortsatt leverte filmruller til fotobutikken og gikk og ventet spent på resultatet. Og i ungdommen satt vi i mørkerommet og pustet inn den deilige skarpe lukten av fikseringsvæsken og deltok i magien- det ble bilder på papiret!! Mens den mystiske mørkeromslampen lyste med sitt helt spesielle (og litt skumle) lys. Dette innlegget har jeg tenkt på lenge å skrive, men det ble aktuelt igjen da jeg satt og hørte på På livet laust (Podcast) om hva multitasking og nettbruk gjør med tenkningen vår. Det var så interessant at jeg bare oppfordrer dere til å høre på det. Viss jeg har gjort alt rett kan dere høre det HER.http://nl.nrk.no/podkast/aps/45/nrk_paa_livet_laus_2011-0604-0446_6344254375.mp3

Regnsværsperler i det grå, mellom gress og strå

2011-06-08T08:00:00.003+02:00

I langhelgen som var ble vi velsignet med øsende regnvær en av dagene. Like fullt dro vi på biltur for å dra til ukjente steder vi ikke hadde vært på før. Pølsene på termos ble spist i bilen...Helt topp, syntes den yngre garde. Så satt jeg da og så ut på det grå..og visste veldig godt at i gresset er det liv og farger. Blomster i regn har pyntet seg ekstra. Tatt på seg noen ekstra perler og skinnende dimanter. Så en som ble veldig våt var ho mor med kamera.

testing testing

2011-06-07T19:08:00.001+02:00

Dette er mitt første innlegg på mobil. Testing testing. Katten er klar til å heise flagget. (det er fra 17. Mai)

Streetpainting

2011-06-07T10:00:00.002+02:00

Dette er bare utrolig fascinerende. Ta en titt til, selv om du har sett det før. ;)

"Fem myter om lesning" (Fra INNSIKT, januar 2011

2011-06-06T08:00:00.015+02:00

Lesing er viktig. Det er fanesaken for både oss lærere og foreldre. Jeg syns mine barn leser for lite og er generelt bekymret for hvordan det vil gå med DET LESENDE MENNESKET. Men jeg ble delvis beroliget da jeg leste Aftenpostens INNSIKT Nr 01/2011/Januar. Den oppvoksende generasjon vil fortsatt lese- men på andre måter. Ingen skal likevel komme og fortelle meg at dagens barn leser like mye som vi gjorde. No way.

Bibliotekar i Armenia. Trenger sterke hender og god hukommelse. Respect
Foto: Nick Hannes/Ina Acency

HER kan du lese om DE FEM MYTENE OM LESING som blir tilbakevist i denne artikkelen: 1: Lesetrening er en oppgave for foreldrene. 2: Barn skal bare lese "gode bøker." 3: Bøker gjør klok, TV og data gjør dum. 4: Å lese for barn er den beste lesetreningen. 5: Å lære å lese er vanskelig.
Klikk på bildet, og så klikker du en gang til- da får du større versjon.

Fra artikkelen "Leserevolusjonen" av Johanna Romberg

Den lille boken i bagasjen

2011-06-05T10:00:00.003+02:00

Det er sånn det føles av og til. Som en pose med drops, i alle farger, med alle slags smaker. Hvilket skal du velge? Tankene som kommer dettende, den gode boken du har lest og som du går og tenker på og ikke får helt ut av hodet.
De øyeblikkene som er der, og forsvinner igjen. Magiske og bevegende. De lange tankene som henger ved og følger deg, som du tenker at ...nå må jeg ta tak i de, få de formulert i en tekst. Da er det godt å ha den ENE BOKEN å skrive de ned i. Ordene ligger inni der , venter på å bli til noe mer.

Rosa scener

2011-06-04T10:00:00.015+02:00

Hun på 11 er klar for nye scener på sitt trampolineteater. Et sikkert sommertegn. Og på Hjartesmil fant jeg disse vidunderlige bildene nedenfor. Rosa smelter så søtt på tungen av og til. Og er absolutt og helt på sin plass- plutselig og rett som det er. Fint.

kilde

Så naiv er jeg

2011-06-03T15:12:00.000+02:00

Det er utrolig å se dette, se hvordan kreativiteten får utfolde seg

om de kunne samles-de som er fiender.... å se på dette ...f.eks. på vestbredden.
Dele det vakre,
ta del i det skapende
glede seg over skjønnhet og skaperkraft.
Ja, jeg vet det er lett for meg å si som har mat og et sted å bo.
Men å skape- sammen eller for andre- det MÅ da hjelpe på verdensfreden.

Tilgi meg for min naivitet.

I`ll do my crying in the rain

2011-06-01T21:20:00.000+02:00

Ingen kommentar. Regn med meg.

Smashing song. Smask!!

2011-05-30T08:00:00.006+02:00

Bare så vi vet det, vi som bor i regntunge byer og land. det går an å sture en dag- kan hende to- men så rister vi sorgene av!
Denne sangen fikk hvertfall ristet tungsinnet av meg.
Deiligdeilig.
Fin-fint.
Smashing song

Catofy the Clever

2011-05-29T18:00:00.004+02:00

Ingenting er som å bla i gamle barnebøker ...
Jeg har fått dilla på å scanne. Og se på den søte og lure katten, da! Mon tro om det ligger noe skjult systemkritikk i denne fortellingen? Siden fortellingen er fra Russland....Men forfatteren er fra USA, boken ble først gitt ut i 1972. Men Julia Stepanovna må da være russisk. Der er nok linken, ja.

det som gir fred

2011-05-26T08:00:00.004+02:00

Nå er skuffen på kjøkkenet full igjen.

Så lenge jeg har te har jeg fred.

Å se på bilder av mennesker i blomstereng, det gir meg også fred.

kilde

Men går eg øver engene, der himmelen e vid,
då sei te meg – for hendene e tome,
då sei meg, onnekvinner i kornskurens tid:
Kim gjer meg sitt hjerta så ein blome?

Kim gjer meg sitt hjerta så ei glede og ein trøst,
så ein duft så leke med meg øve kinnå,
så eg på mine stiar mot forgjengelse og høst,
ikkje reddast for den ytterste grindå?
(Tekst: Nils Ferlin, oversatt til norsk av Kolbein Falkeid)

Most of the time

2011-05-24T19:53:00.001+02:00

kilde

Most of the time

I’m clear focused all around

Most of the time

I can keep both feet on the ground

I can follow the path, I can read the signs

Stay right with it when the road unwinds

I can handle whatever I stumble upon

I don’t even notice she’s gone

Most of the time

It’s well understood

Most of the time

I wouldn’t change it if I could

I can make it all match up, I can hold my own

I can deal with the situation right down to the bone

I can survive, I can endure

And I don’t even think about her

Most of the time

My head is on straight

Most of the time

I’m strong enough not to hate

I don’t build up illusion ’til it makes me sick

I ain’t afraid of confusion no matter how thick

I can smile in the face of mankind

Don’t even remember what her lips felt like on mine

Most of the time

She ain’t even in my mind

I wouldn’t know her if I saw her

She’s that far behind

Most of the time

I can’t even be sure

If she was ever with me

Or if I was with her

Most of the time

I’m halfway content

Most of the time

I know exactly where it went

I don’t cheat on myself, I don’t run and hide

Hide from the feelings that are buried inside

I don’t compromise and I don’t pretend

I don’t even care if I ever see her again

Most of the time

Bob Dylan

som blomstene i regnet

2011-05-24T08:00:00.015+02:00

"Å leve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst må man ha."

Ja, på en dag som denne så jeg for første gang Du levande. Og det passet jo godt på slik som regnet strømmet ned og gjorde stemningen passe laber.

Men for en film! Vakker, snål, merksnodig og poetisk. Ja, tragisk også- bevares...

«Gläds då, du levande, i din ljuvt uppvärmda säng,

innan Lethes iskalla våg slickar din flyende fot»

(Goethe)

Og så måtte jeg ut og ta bilder av blomstene som svømte i regnet....

og til slutt...favorittklippet fra filmen- helt klart!! Følg med hva som skjer i vinduet..hihi

"Anna och Micke- ha det så bra!!"

Du og jeg og bygda- "Dra meg opp for faen..."

2011-05-23T08:00:00.020+02:00

jentene frå landet

Lars Amund Vaage: "Dra meg opp"

Olaug Nilsen: "Få meg på for faen”

Av og til er det morsomt hvordan noen bøker bare passer å lese rett etter hverandre. Jeg begynte med ”Dra meg opp” etter å ha hørt forfatter Eirik Ingebrigsten anbefale den varmt i Bok i p2. Og for alle som har vokst opp i bygda og gravd i potetåkeren er dette en gjenkjennelsesreise i stemninger. Det litt innadvendte bygdelivet der alt er og har vært og skal bli. Språket til Vaage setter meg i ”Vesaas-stemning” fra den tiden jeg var oppslukt av han. Kanskje tiden er inne for å finne tilbake til "Båten om kvelden”? (Av Vesaas-en av mine favoritter) Det er noe med kraften i de enkle beskrivelsene som likevel rommer så mye. Den ensomme mannen som er bundet til jorden, arbeidet. Stakkars Martin Underhaug, potetkongen. Som har bodd hos mor hele livet og ikke finner helt ut av det med damene. Heller ikke etter at moren dør. Jeg blir litt oppgitt, litt sånn ”kom igjen, a! Du må jo komme ut og leve! Ikke bare tenke på de potetene!” I bunn og grunn en tragisk undertone i hele fortellingen, om mannen som ikke klarer å henge med i den nye tiden.

Så gikk jeg over til den rosa boken -og da begynte moroa. Olaug Nilsen må jeg lese mer av!! Her har vi jo en kvinnelig Einar Økland og Ragnar Hovland på en gang;) For en herlig absurd og surrealistisk vandring, også her på bygdelivets gjenkjennende stier. Humoristisk til tusen, men med det såre alvoret til personene under. Om Maria som vasker på universitet samtidig som hun studerer. Om Alma som bare tenker på sex. Og kona til Sebjørn som reiser til Oslo for å promotere nepestappe og redde fabrikken der heime.

Jeg skjønner veldig godt at det blir film av dette, for her var det mye å ta av. Den nepestappen ble jeg i grunnen ganske nysgjerrig på. Har aldri smakt det, så tiden er kanskje inne for å prøve? Kona til Sebjørn er hvertfall entusiastisk:

”Nepestappe er veldig godt. Det er ikkje dumt å byte ut middagspotet med middagnepestappe av og til, for å variere litt. Eller ein kan ha nepestappe i tillegg til poteter. Halvt om halvt er kanskje det aller beste.”

Suddeli-ra-suddeli-rei

2011-05-20T16:33:00.000+02:00

Fyll opp mitt tomme krus-!

Christophe Dufossè: Etter siste time

2011-05-18T11:00:00.004+02:00

En urolig leseropplevelse.

En underlig følelse dirret under overflaten hele tiden mens jeg leste…Hvorfor er jeg så opptatt av å bli ferdig med denne historien? Det var ikke en "pageturner" på samme måte som en handlingsmette action-thriller. Men det var det ubehagelige som drev meg videre. Litt av den samme følelsen jeg får hvis jeg har blandet meg inn i en samtale jeg egentlig ikke hadde noe med, og hvor det blir sagt ting jeg ikke burde fått vite. Samtidig som jeg bare vil vite mer, til tross for at det er ubehagelige sannheter. Slik var det med denne boken. Gold og distansert tvers igjennom. Og til syvende og sist med en forferdelig slutt. Og den treffer meg vel ekstra hardt fordi det handler om en ungdomskoleklasse- og en lærer. Jeg syns det er vanskelig å anbefale den, var selv glad da jeg var ferdig med den samtidig som den traff meg på sitt brutale men likevel stillferdige vis. Forfatteren er fransk, og lærer i ungdomskolen. Dette skriver hovedpersonen (læreren Pierre) i et brev til sin søster på slutten av boken: ”Jeg vurderer å forlate skoleverket, og si opp når skoleåret begynner igjen i september. (…) Som det blir sagt av en av personene i en engelsk roman jeg holder på å lese: ”Det er uten tvil ikke noe som er vanskeligere enn å prøve å virke oppriktig når ens hjerte er knust.” Og oppriktighet, hvor forferdelig dette ordet enn måtte virke på deg, er tross alt grunnlaget for all undervisning. Man klarer ikke late som særlig lenge.”

litt moro fra en av mine helter- på dagen;)

2011-05-17T08:00:00.002+02:00

Min tur til å "KNAUSE"

2011-05-15T22:00:00.002+02:00

Vel, vel. Knause og knause. Jeg leste Min Kamp1 da det stod på som verst med Karl Ove, og lot det bli med det. Nå har det roet seg såpass at jeg kan komme med mitt lille kuriøse innlegg. Fra loftet, bokstavelig talt. Det ble skrevet mye om det intervjuet som Knausgård var med å gjøre med Hauge den gang i 1990. Jeg husker det veldig godt, for det var det som fikk øynene mine opp for Hauge. Jeg kjøpte bladet TAL (Utgitt av Studentmllaget i Bergen) av en venn som jobbet i redaksjonen.

1. side av intervjuet

Knausgård skriver selv i Min Kamp, s Side 330-336:

(...) Kanskje du kan stille deg foran vinduet der, sa Asbjørn, lyset det ser fint ut. Så kan vi ta noen bilder. Hauge så opp på ham, med den grå luggen hengende ned i pannen. Her skal faen ikkje takast noko bilete, sa han. Neivel, sa Asbjørn. Unnskyld så mye. (...).

Bildene var fine, særlig det over. Den roen som omgir mannen, til tross for alt ”bråket” av tekniske duppeditter og ivrige skribenter rundt han. Og i 2011 står vel vi som et tredje nivå og smiler over det tekniske utstyret den gang…

Jeg likte intervjuet så godt at jeg tok vare på bladet. Tok det frem i ny og ne, og satte det tilbake i boksen sin. Så stod det der i mange år, til jeg ryddet på loftet i fjor sommer. Så her kom det – endelig. Og ser der hva Karl Ove Knausgård kaller seg selv?

Siste side av intervjuet

Husk at dere kan klikke på bildet så får dere større tekst og bilde ved å zoome. PÅ oppfordring scanner jeg gjerne hele intervjuet og legger det inn her. Det er ....kjempefint!

Jeg tror jeg gjør det uansett, når jeg tenker meg om.
GÅ INN HER OG LES. KOS DERE!
OG......god 17. mai til alle!