Det er jo virkelig ikke rart....

                                         .....at jeg elsker denne byen som er Bergen.
                                                   

Ja, Sissel...Bare syng det ut!

Song for Eirabu av Kristine Tofte

Og DER var jeg blitt fantasy-fantast, gitt. Og allerede bortskjemt når det gjelder det enestående språket og stemningen som møter meg i denne boka. Kan det gjøres vakrere og mer fantastisk enn dette? En nytelse å lese. Språket....SPRÅKET...SPRÅKET! Nøt hver setning. Er det i juni neste bok kommer. For lenge å vente! TAKK, TUSEN TAKK, Kristine Tofte! Men jeg må ha mer!

Mine påskefarger i år

Grønt og blått

Beste reklamen i verden

kilde er denne fine bloggen:)

JA til slike reklamskilt rundtomkring i byen! I Kansas City Public Library – En hylle som viser 22 titler foreslått av boklånerne i byen.

Tre gleder

Jeg gikk en runde i stuen i kveld og tok bilde av tre buketter og tre gleder...Rosene fikk jeg av min mann for en uke siden, da jeg var som sykest. De har holdt seg utrolig lenge!

Og tulipanene fikk jeg fra mine herlige kolleger, som jeg gleder meg til endelig å treffe igjen i morgen.

Men den tredje gleden er kanskje den som gjør at hjertet hopper høyest ... selv om den gjør minst ut av seg....Hestehov som jeg har plukket selv- i skogen i dag!

The Fantastic Flying Books of Mr Morris Lessmore

Støre, Stoltenberg og Shantaram

I dag er det ingen vei utenom, siden drømmen i natt var så underlig. Jeg satt på et hotellromm/lite møterom og skrev et blogginnlegg! Og bak meg i sofaen satt Jonas Gahr Støre og Stoltenberg og skrev på en rapport, gudene vet hva den handlet om....Men Støre spurte meg om ordet "average".... Og jeg satt og skrev blogg for harde livet. Så ja, sant nok- tiden er inne for et nytt innlegg.

kilde

For tiden er jeg fanget inn i lydene og luktene i boken Shantaram av Gregory David Roberts. Den er jo en sagnomsust røverroman som "alle" hadde lest for noen år siden. Tror det ble film av den og greier også. Roberts er en utrolig fascinerende mann, jeg husker jeg så ham på Skavlan. Og noe av det som gjør boken så suggererende god er vissheten om at han faktisk har opplevd mye av dette. Personene i boken er fiksjoner, men han bygger på virkelige erfaringer og mennesker. Siden det er vinterferie nå får jeg lese i ekstra lange økter, det gir en god flyt inn i pulsen i boken. Jeg blir ganske satt ut innimellom av hva romanfiguren/forfatteren går igjennom her. Det er mye action og brutalitet, men det som står sterkest for meg er hvordan han skildrer sitt møte med India, hjertets land, og de relasjonene han knytter til menneskene der. Han lever som kriminell i denne tiden,  men det er en nerve av søken og sårhet i de mer filosofiske partiene som treffer meg veldig. 

"Nå er jeg litt mer ensom og litt klokere, og vet at det er verken ondskap eller skam som er menneskenes fremste karakteristikum. Det er tilgivelse som gjør oss til det vi er. Uten tilgivelse ville vår art tilintetgjort seg for lenge, lenge siden. Uten tilgivelse ville det ikke eksistert noen historie. Uten håpet ville det ikke eksistert noen kunst, for ethvert kunstuttrykk handler dypest sett om en tilgivelse. Uten denne drømmen ville det ikke finnes noen kjærlighet, for enhver kjærlighetshandling er på en eller annen måte et løfte om tilgivelse. Vi fortsetter å leve fordi vi kan elske, og vi elsker fordi vi klarer å tilgi." (s.366) 

Boken er en vanvittig blanding av action og søken etter visdom og selvinnsikt. Sene kvelder med lesing har også bidratt til ganske så intense drømmer som bl.a. har inneholdt hasardkjøring med motorsykkel i trange smaug og mange hendelser i rasende rekkefølge etter hverandre. Puh-! Nesten litt slisomt! Det var en himla overgang å begynne på denne boka etter å ha lest "Pinnsvinets eleganse" som også var helt betagende på en helt annen dypere og stillere måte. 


Nå var jeg nesten i gang med å begynne å messe en lovsang til bøkenes pris, men jeg nøyer meg med å juble her på bloggen min: Bøker gir meg så mange fantastiske møter og reiser! TAKK! TUSEN TAKK!

kilde