mandag 24. desember 2012

"Far varleg med fata der vi går!"

"Slå glas og tallerkar i stumpar og skår!
Bryt kvar kniv og bøy kvar skei!
Slikt er det Skreppingen kvier seg for-
sleng flasker i knas i kvar ei lei!

Riv opp klutar og gni ut feitt!
Spill med mjølk i bu og bur!
Lat bein og knokar liggje att spreitt!
Søl med vinen, så raud og sur!

Køyr ned kjerald i kokande vatn;
mas dei sund med ein kinnestav;
og når du er ferdig, om noko er att,
trill dei ned gangen i ròk og kav!

Slikt er det skreppingen kvier seg for!
Far varleg med fata der vi går!

Og sjølvsagt gjorde dei ikkje noko av dette dei truga med, og alt vart vaska og sett trygt attende så snøgt som lynet, medan hobbiten snurra rundt og rundt midt i kjøkkenet og freista å sjå kva dei dreiv med."

(Frå "Hobbiten" av Tolkien, Nynorsk omsetjing av Eilev Groven Myhren)

Og mens jeg hever glasset og ønsker alle en god jul kan jeg si så mye som at det å ha Hobbiten som julelektyre gir julegleden en ekstra dimensjon! Jeg er nemlig av de som ikke har lest noe av Tolkien fra før av! I dag stod jeg og kokte tunge hos svigermor mens jeg hadde boka ved siden av meg på komfyren- for å lese litt underveis. Det blåste så friskt ute at det kom en vindrosse ned i uttrekket på ovnen- og vindtrykket bladde en side fram i boka mi! Det var  litt sånn deilig magisk hobbit julestemning:)

Nyt julefreden. Så sees vi på nyåret!

onsdag 12. desember 2012

Pepperkakehusbeundring

Jeg er bare SÅ imponert over de som vant pepperkakekonkurransen i Bergen i år.
Klikk her, så kan du lese mer:)
Kanskje de har fått hjelp av hoffet i Ridderdalen....En intern kommentar for oss som ser Julekongen.
I denne episoden går konkurransen av stabelen.

lørdag 8. desember 2012

Stemning


fredag 7. desember 2012

Lufter englevingene


Hehe....nå er det kanskje mange som tror jeg skal skrive om Märha Louise og engledebatten? Nei da, den lar jeg ligge. Derimot er jeg er så heldig at jeg har noen gode venner som også er mine kolleger som jeg pleier å gå tur med på fredagene. I dag hadde himmelen tatt englevinger på og vinket til oss. Vakkert! Hurra for desemberkulde og klarvær! Og spreke venner!

torsdag 6. desember 2012

Mindfulness i Vargtid

Jeg var ingen ivrig fantastyleser før jeg begynte på "Song for Eirabu" av Kristine Tofte, det har jeg nevnt i et tidligere innlegg. Nå er jeg halvveis i bok 2, Vargtid og nyter hver side. Men innimellom må det gå litt sakte. Dette er en litteratur som krever en "oppmerksom leser". Jeg opplever at jeg må være veldig bevisst og oppmerksom for å klare å henge ordentlig med. Og det er kanskje derfor det gjør ekstra godt å lese denne boken, fordi jeg må ta steget helt inn- inn i en annen verden. I fantasylitteratur er du enten innvidd eller ikke. Det er vanskelig å forstå hva det handler om før du har tatt jobben med å sette deg inn i det spesielle universet det dreier seg om. Jeg får bare mer og mer respekt for de som klarer å skrive om dette! Det gjør godt å "lese oppmerksomt og med våkne sanser", rett og slett. I utdraget nedenfor er det Runa som opplever den mennesklige verden for første gang. Hun har vokst opp dypt inne i Durinnsfjellet med alle "herdeugane" (ja, det er bare å begynne å lese den, jeg kan ikke begynne å forklare alt det der...!) og har nå blitt klar for å komme ut i den verden som menneskene bor i. Hun har en oppgave foran seg og har blitt sendt alene ut fra fjellet, den eneste verden hun kjenner. Teksten nedenfor må da virkelig handle om en "mindfulness" opplevelse, om å sanse noe for første gang. Vakkert beskrevet og en påminnelse til oss vanlig dødelige om hvor mange gode øyeblikk man kan stoppe opp ved og bare....nyte, oppleve med hele seg. Som om det var første gang..
"Runa kom seg opp på toppen, sette seg. Steinen under henne var tørr og matt. Det var ørsmå ringmønster der, små, knastrete skyer av levande som breidde seg utover. Med eitt fekk ho auge på nokre stråstubbar, ein tust av gult gras. Ho krabba mot den svidde veksten, greip han med fingertuppane. Runa kjende gras, svidd, gult gras med eigne fingrar. Varsamt trekte ho eit strå opp, små hårstrå sleppte taket i sanden mellom steinane. Ho stakk det i munnen, kjende den skarpe eggen mot tunga, bløytte det opp, togg. Kjensla av å vere del av verda fylte henne.
"Lukkeleg," sa ho ut til alt kring seg. "Takk."

onsdag 5. desember 2012

Sommerkjolekjøp

Alle må jo skjønne at det er NÅ når det er som kaldest at man skal kjøpe sommerkjolene. I butikken som hadde denne reklamen utenfor lokalet sitt gjorde jeg et kupp. Kjolen (ikke den på bildet) var nedsatt fra 1999,- til 300,-. Da må man nesten kjøpe den- uansett. Jeg er da ikke  halvt sunnmøring for ingenting-! en venninne av meg har laget en adventskalender som er slik at en trykker på en ny luke hver dag og da kommer det en låt fra Youtube (som hun har valgt til meg). Da passet det jo veldig bra at det var denne låten som kom i dag:

tirsdag 4. desember 2012

Kulderekord på mobilen

Dagens advenstluke er tildelt min htc-telefon som har en arti vær-app. Den lager en liten animasjon hver gang jeg tar av pausemoduset som forteller hvordan været er. I dag så jeg et nytt ikon som jeg ikke har sett før...en frossen snøkrystall. Moro i mobilhverdagen. Kaldt også.

mandag 3. desember 2012

Når stjerna går i gulvet

Når stjerna som egentlig skulle henges opp i vinduet i går gikk i gulvet...Fordi jeg absolutt skulle henge den opp mens jeg ventet på at venninnen min skulle komme og hente meg i går...Da er det fint at man har brettet en annen stjerne i dag i silkepapir. Den fungerer faktisk motsatt av elektrisk lys og kommer mest til sin rett i dagslys.

søndag 2. desember 2012

Forestilling om Hulda Garborg

"Hvad ved de om mig(...) Ingenting. Et Menneske er en indviklet og vanskelig Affære."
Teatergruppa Buleskit (ja, hva ER det for et navn, egentlig..?! Det er teatergruppa til Bergen Ungdomslag Ervingen ) viste forestillingen Hulda=. Det var en selvkomponert forestilling som har tatt utgangspunkt i hennes dikt, brev, dagboksnotater, dramatikk og sanger. Mange fiffige løsninger, enkelt og mangfoldig på samme tid, selv om jeg strevde litt med å få meg handlingen i alle situasjonene som ble vist. Det ble til tider litt for fragmentert og springende. De beste øyeblikkene var når hennes egne tekster fikk stå og skinne. De ble jeg foresten veldig nysgjerrig på, kjenner veldig lite til det hun har skrevet. En driftig dame var hun, inspirerende og sterk. Det mest overraskende og kule var at da vi kom inn ble vi henvist til duk og dekket bord, tente lys og spekemat på bordet-! Og underveis i forestillingen skjenket de saft til oss og sa det var bare å forsyne seg. Veldig hyggelig! Takk til min fine venninne som tok meg med. Og etterpå gikk vi ut i julegaten i Skostredet og kjente på desemberlykke; gleden ved å vente på noe GODT.


Julaften en gang til- 31. januar!:))

lørdag 1. desember 2012

Ulriken har tatt vinterkappen på

Jeg og min mann hadde en litt morsom og teatral dialog ved kjøkkenvinduet i dag da jeg priste Ulrikens snødekte tinder:
Jeg: "Se så vakker Ulriken er med snø på!" 
Han: "Og du er så vakker der du står og ser ...!"
Jeg: "Ja,....jeg prøver da så godt jeg kan å bidra med skjønnhet i denne verden." :))
hihi

Det er første desember!! I dag er det første desember!!


fredag 30. november 2012

Hundre år av Herbjørg Wassmo

Etter å ha lurka rundt bloggegrøten i lengre tid skjønte jeg at jeg bare MÅTTE skrive om en av de beste bøkene jeg har lest dette året. Fofatteren Herbjørg Wassmo var på Bokprogrammet i denne uken, strålte og smilte med tårer i øyekroken...Fortalte om det sviket hun opplevde som barn da hun selv ble misbrukt av sin egen far. Trilogien om "Huset med den blinde glassveranda" var mer selvopplevd enn noen visste. Og det er dette som bl.a kommer frem i boka "Hundre år." Det er lenge siden jeg har lest noe av Wassmo. Triologien hennes om Tora gjorde uutslettelig inntrykk, men da var det liksom nok Wassmo for meg på en stund. Jo, Dinas bok leste jeg også i et jafs en gang jeg hadde lungebetennelse.(!)
Boken "Hundre år" minnet meg om hvor bra Wassmo skriver. Hun går rett inn i sjela til de personene hun skildrer og lar oss få ta del i deres innerste hverdagsproblem og såreste kvaler. Samtidig er det en ruvende saga om Norge og kvinneliv gjennom et hundreår som fascinerer og fyller meg med dyp respekt. Respekt for alt de måtte slite med. Men det er ikke skildret med tristesse, det ligger en positiv kraft bak skildringene som handler om at man tar tak i det livet byr på av utfordringer. Denne syns jeg faktisk ALLE bør lese! At det er selvbiografisk blir faktisk ikke så viktig, jeg blir bare oppslukt av livene til disse menneskene, livsforholdene. Kampen for tilværelsen. Herlighet så lite vi har å stri med i vårt moderne samfunn....! Hun forteller selv i klippet nedenfor at hun "spissa blyanten med tollekniv" da hun gjemte seg bort og skrev i sin barndom/ungdom: "Så æ va godt væpna!" Hun kan få sagt det så veldig riktig, med en vital kraft.
Og så vakker!!

















fredag 16. november 2012

Å arbeide med lys

 "Eg arbeider med lys
å få lyset til å skina gjennom trykksverte
Det er det umoglege som fascinerer meg."

(Helge Torvund, twitter)



Med bilder fra en skogstur en solrik oktoberdag gir jeg litt lyd fra meg her på bloggen. Kan ikke skryte på meg mye her inne for tiden i det tiltagende novembermørket. Slik er bloggelivet. Men jeg er her fortsatt! :)

onsdag 31. oktober 2012

Miss Potter



Lykke! Plutselig kan jeg se spennende, nydelige, vakre filmer jeg nesten ikke har visst eksisterte. På nettet. Det er nettstedet Netflix som har gitt meg muligheten til det. I dag så jeg filmen Miss Potter om fantastiske Beatrix Potter som har laget "Eventyret om Petter Kanin" og alle de andre fantastiske historiene og bildene. Fin film, rørende og interessant. Inspirerende dame!

torsdag 25. oktober 2012

3D-magi

Dette er så kult at jeg blir helt stum. Tegning er magisk! Resten finner du her, i VG

torsdag 18. oktober 2012

Sykkeltur




Ojoj..En av høstferiens utflukter var sykkeltur med mannen. Det var litt vanskelig å ta bilder samtidig som en syklet, så mannen min måtte til slutt stoppe og vente på meg innimellom når behovet mitt ble for sterkt og jeg bare MÅTTE ta et bilde. Kanskje jeg må la kamera ligge neste gang slik at jeg kan nyte turen 100%...? Jeg blir bare veldig satt ut av alle de vakre motivene...

fredag 5. oktober 2012

Døren av Magda Szabó

Denne boken bestemte jeg meg for å lese etter å ha lest om den hos Aina Basso, og jeg angrer ikke. En veldig spesiell roman om en meget særegen dame. Og om en spesiell relasjon mellom to damer. Jeg har fått en enda større respekt for de "husmoderlige gjerninger" etter denne leseropplevelsen. For det er nettopp det hushjelpen Emerenc er, en husmoder med alt det innebærer-og mere til. Hun er der for alle hun møter og omgir seg med. Og alle respekterer henne enormt. Hun knytter seg særlig til den forfatterinnen hun jobber mest for, men klarer ikke helt å respektere hennes yrke. Hun er selv analfabet og kan virkelig ikke forstå hvordan ORD kan skape et levebrød for noen. Hun selv er FYSISK ARBEID i egen person- fra morgen til kveld. Forholdet de to damene imellom er veldig spesielt. Til tider pågår det et uuttalt maktspill dem imellom, og det er Emerenc som stadig har overtaket. Forfatterinnen er den som hele tiden prøver å forstå Emerenc og få innblikk i mer av hennes liv. For hun er et mysterium, det er det som driver lesingen min videre: Å få vite mer om hvorfor hun gjør det hun gjør. Jeg kjenner på samme frustrasjon som forfatterinnen, faktisk, når det oppstår konfrontasjoner og avvisninger dem imellom. Her er en beskrivelse av henne som sier litt om hvem hun er:
"Emerenc hatet makten, uansett hvem som hadde den i sine hender, om det hadde funnes noe menneske som hadde løst alle problemer i alle fem verdensdeler, ville Emerenc ha registrert vedkommenes aktivitet med antipati, bare fordi han hadde seiret. I hennes bevissthet hadde de samme fellesnevner, Gud, notaren, partiarbeideren, kongen, FNs generalsekretær, og hvis hun tilfeldigvis viste solidaritet med noen, var hennes medfølelse universell, den gjaldt ikke bare den som fortjente den. Alle. Hvem som helst. Også en forbryter."
Emerenc er en meget privat person når det kommer til hvem hun selv er. INGEN får noen gang komme innenfor hennes egen dør, hun som selv går ut og inn som hun vil hos forfatterinnen. Den lukkede døren er et godt bilde på hvordan hun er som person. Men livshistorien hennes kommer likevel ut- i brokker, når fortrolighet oppstår. Og det er  vonde og opprivende hendelser som har formet den hun er. Den strenge avvisende, men også grenseløst generøse og arbeidsomme kvinnen. Jeg tenker at når jeg får vite mer om hennes liv får jeg også vite mer om Ungarns historie. 

Dette var en intens bok som jeg bare måtte lese ut- fort. Og så drømte jeg meg litt tilbake til den våren i 2009 da jeg var i Budapest.

torsdag 4. oktober 2012

Drømmehjerte av Cecilia Samartin

Jeg leste en artikkel i BT om "dameromaner." Da var Samartin en av de som ble intervjuet. Samme dag lånte jeg denne boken på biblioteket og leste den ut i en fei. Fantastisk lesning. Og rystende, når det kom til beskrivelsene av det cubanske folks skjebne etter at Castro tok over makten.
De to kusinene og nære venninne Nora og Alicia lever en lykkelig barndom på Cuba, men så kommer revolusjonen og forandrer alt. Nora emigrerer til USA med familien, mens Alicia fortsetter livet på Cuba med alt det innebærer. Og det er dette som gjør mest inntrykk på meg, beskrivelsene av hvordan samfunnet på Cuba forandrer seg til det verre. Dette har jeg lest veldig lite om fra før, og det var opprørende lesning. I et brev som Alicia sender til Nora skriver hun:
"Jeg kan ikke sette ord på sorgen som har satt seg fast i hjertet mitt. Jeg har ikke lenger behov for å fungere som menneske, vaske meg, spise, vifte bort fluer fra ansiktet og armene. Jeg er en papirdukke, flat og tom, som later som om jeg er lik alle andre bare fordi jeg er lei av å forklare hvorfor jeg ikke er det. "
Men dette er også historien om det å forlate sitt hjemland- og lengte tilbake. Som forfatteren selv skriver:
"Håpet mitt er at Drømmehjerte, i tillegg til å underholder leseren, vil gi litt innsikt i den skjøre balansen mellom sorg og håp som utgjør en immigrants hjerte."

Boka har blitt sammenlignet med Drageløperen av Khaled Hosseini, og det skjønner jeg godt. Den handler om noe av det samme- om de som blir og de som forlater. Det store hulket fra magen min kom også her, da jeg nærmet meg slutten. Jeg sier ikke mer.


søndag 30. september 2012

En liten Aristoteles


"Håpet er det våkne menneskets drøm"
Aristoteles

fredag 28. september 2012

Pass på trær! Gi dem klær!

Strikkegerilja er finfin gerilja. GOD HELG:)

torsdag 27. september 2012

Gylne gleder



mandag 24. september 2012

Lauvfallstid

Kilde

torsdag 20. september 2012

Verdensredderne av Simon Stranger

Jeg fortsetter på "Simon Stranger-bølgen".
Tenk om datteren min hadde lest denne. Da hadde jeg blitt veldig glad. Kanskje hun hadde roet ned shopping-behovet sitt da...? Dette er en ungdomsroman som handler om å engasjere seg litt utover det vanlige. Emilie trekkes inn i en hemmelig gruppe og forelsker seg i Antonio. Kjærlighet og politisk engasjement. De har hemmelige aksjoner som går lenger og lenger ut i det ekstreme, men engasjementet er grunnet på et oppriktig ønske om en bedre verden. Jeg ville kanskje svart på samme måten som faren til Emilie når de står og diskuterer hvorfor det er så galt å spise den kyllingen som er fabrikkprodusert:
"Hvet du hva, Emilie? Jeg tror faktisk du har rett, men det er viktig å la hodet avgjøre slike ting, ikke følelsene. Ellers blir det ikke vitenskap, eller hva heter det på norsk...? Forskning. Da blir det bare fanatisme. Følelser uten rot i den virkelige verden, sier han og skrur ned temperaturen på komfyren."
Men det er jo følelsene som gjelder for ungdommen! Alt var jo mye "enklere" når man var ung, idealismen sterkere. Jeg ser meg selv i speilet og tenker som så at jeg har mistet mye av engasjementet mitt. Og er det noe bra, egentlig? Stranger setter søkelyset på så mye som er feil og korrupt i forbrukersamfunnet vårt. Det er ikke bare ungdommene som trenger å vite dette. Utrolig viktig og bra at slike bøker skrives. Ungdomsbøker må også leses av voksne! (Og ganske deilig å lese en bok som går så fort unna:)

Og jeg undres på om jeg ikke skal kjøpe kylling som har levd et lykkeliger liv enn på de store fabrikkene... Men Mac´en min får du aldri.....!
Her er noen av de fine omtalene av boken:

Å redde verda med klistremerke (Mellom Linjene)
Verdensredderne- Simon Stranger (Knirk)

Og her et intervju med han på bloggen bokmerker.org

tirsdag 18. september 2012

Når fireåringer kommer på besøk

Da må man rett og slett opp på loftet og hente den esken med biler som han på 15 pakket bort for maaaaange år siden. Og mens du sitter der oppe på loftet og lar sentimentaliteten og melankolien bølge over deg må du minne deg selv på at livet går videre, tiden går fremover, ungene strekker seg...
Og at det er fantastisk at det fortsatt finnes fireåringer i verden- selv om de ikke er mine, lenger!
Og han visste veldig godt hva man skulle gjøre med bilene!


Og Emil-filmene ble også gode å ha. Jeg angrer ikke på at jeg "ba for dem" da vi hadde opprensking i dvd-biblioteket. Mye har måttet vike, men Emil og resten av Lindgren-filmene har fått oppholdstillatelse livet ut:)
Og du verden så herlig med en fireåring i huset igjen!

mandag 17. september 2012

mnem av Simon Stranger



Denne boken ligner ikke på noe jeg har lest før. Fascinerende og overraskende hele veien. Først et barndomsminne: Noen ganger opp igjennom oppveksten når jeg lå og skulle sove oppstod det en fremmedgjøringsfølelse inni meg som jeg kalte "raritetsfølelse". En følelse av at du blir så liten at du forsvinner helt på puta, blir en liten prikk i universet. At det er helt rart at du ligger akkurat der, og at verden rundt blir stor, altoppslukende og mektig. Denne følelsen har en sjelden gang oppsøkt meg i voksen alder også. Mnem gir meg også litt den raritetsfølelsen av at verden er så stor, øyeblikkene kommer og forsvinner hele tiden og historien går sin gang. Og alt henger sammen. Det er en virvelvind av en bok der du blir kastet inn i en malstrøm av historier, situasjoner, fakta, fotnoter, appendix og avledninger. Og hele tiden en fascinasjon av hvor mye som skjer samtidig og hele tiden og stadig går over i en ny form. Som blodomløpet vårt:
"Der stanser du et øyeblikk, lukker øynene og trekker pusten, og i løpet av de tre sekundene du står med øynene lukket, dør over seks millioner røde blodlegemer på veien gjennom blodårene dine, og like mange nye blir til. Døde hudceller faller fra huden din og ned mot gresset. Enzymer utskilles. Proteiner og fett skilles fra hverandre. Muskler bygges opp, og et vell av elektroniske signaler sendes gjennom kroppen og setter i gang oppgaver du ikke vet om, i en verden som er for liten for dine øyne, mens du åpner øynene og begynner å gå mot en av gatene du ennå ikke har vært i. Åttergaten."
Fra hjemmsiden til Stranger

Slike refleksjoner er det hele veien. 
Hovedpersonen Peter ble født i Mnem men foreldrene flyttet derfra da han fortsatt var liten. Nå har han fått en henvendelse fra en viss Oliver som vil han skal skrive historien til byen. Denne byen som ble bygd opp av fem idelaistiske sjeler som ønsket å bygge Drømmebyen (husker dere Wam og Wennerøds Drømmeslottet?) En utopi, rett og slett. Peters foreldre var en del av dette, men har aldri snakket om den tiden. Det ligger mørke hemmeligheter under, Peter drar til Mnem- som nå er en helt vanlig by som alle andre byer. Det idealsamfunnet som en gang eksisterte er det ingen som vil snakke om, det er få som kan hjelpe ham med historien. Jo, Oliver. Men hvor er han? Og hvilken relasjon har han til Peter?
Underveis raser romanen i alle retninger, og jeg er bare rett og slett fascinert av hele opplegget. Med OL-åpningen i London friskt i minne assosierer jeg nettopp til slike spektakulære åpningsshow der vi som seere blir presentert for bilde på bilde i friskt tempo, der du bare må henge med så godt du kan. Men så stopper det opp, går i dybden og dveler. Det gjør også forfatteren her. Jeg har aldri før hatt en så sterk følelse av å lese et musikkstykke som når jeg har lest denne romanen. Det har noe med den stadig skiftningen av tempo, rytme, det raske som går over til det stille og rolige. Byen Mnem blir presentert ved at hvert kapittel beskriver en gate. Her et utdrag fra "Femmergaten." 

"I krysset ved hjørnet av Femmergaten og Sirkelto står en kvinne med sykkel og venter på grønt lys. Hun har rød singlet, skjørt og sandaler, og venter utålmodig, med de ene foten mot asfalten og blikket vendt opp mot trafikklyset. Elleve meter under henne ligger skjelettet av en kvinne som døde for 32 482 år siden. Kvinne hadde søkt ly for et uventet uvær da hun ble funnet av en rivaliserende stamme, som drepte henne med stokker og steiner, men sparte barnet, en atten måneder gammel jente. Jenta vokste opp hos den nye stammen og fikk elleve barn før hun til slutt døde i barsel som tjueseksåring. Disse barna er igjen opphavet til over 300 milioner mennesker kloden over. En av dem er Peter. En annen er kvinnen med sykkelen." (s 298)
Illustrasjon i boka


Her er noe av grunnkonseptet i romanen som stadig går igjen…Refleksjonene og beskrivelsene rundt hvordan alt henger sammen med det som var før og det som skjer akkurat nå, hvordan noe i fortiden fører til der vi er nå. Årsaksammenhengene. Det forubestemte. Hvordan tilfeldige handlinger har avgjørende virkning på det som kommer etterpå. Og hvor komplekst og villt alt egentlig er også…Det er ikke bare historien om Mnem vi får. Vi får også historien om de tolv tallerknene med piletremønster som ligger i en brukthandel i nummer 47- som en gang hadde vært knust, men som før det igjen ble fraktet over kanalen til Frankrike rundt 1789. Og vi får lese den fiktive dagboken til et konsertflygel. Og historien om Josef og Marie som begge overlever fangeleiren under krigen. Og historien om verdenshistoriens første børskrakk, tulipanhandelen i Nederland i 1637-! Og et langt kapittel om den epidemiske sovesyken Encephalitis lethargica. Og mye mer. Og som ikke det er nok så har forfatteren i tillegg lagt inn noen forslag til anmeldelser bak i boka. Et litt arti apropos i disse bokbloggdebatt-tider. hehe. Og ja, Anne Grete Preus har rett: "Jeg er en by med hundrevis av gater. Og skal jeg være ærlig kjenner jeg bare noen av dem." For kanskje noe av grunntanken i romanen er at byen er bildet på mennesket. Jeg takker Bjørg Myhre Ims i bloggen Mellom linjene for tipset om Simon Stranger, og er veldig enig med henne: Dette er en bok alle bør lese. Og nå står "Verdensredderne" for tur! Av samme forfatter:)