søndag 11. mars 2012

The Fantastic Flying Books of Mr Morris Lessmore


Snurr film og kos dere. Jeg er i ferd med å komme ut av mitt influensaeksil...Ubetalelig deilig følelse når man kjenner feberen etterhvert strømmer ut og bort fra kroppen igjen. Gleden ved å kjenne at man friskner til er den beste opplevelsen som finnes.

torsdag 1. mars 2012

Støre, Stoltenberg og Shantaram

I dag er det ingen vei utenom, siden drømmen i natt var så underlig. Jeg satt på et hotellromm/lite møterom og skrev et blogginnlegg! Og bak meg i sofaen satt Jonas Gahr Støre og Stoltenberg og skrev på en rapport, gudene vet hva den handlet om....Men Støre spurte meg om ordet "average".... Og jeg satt og skrev blogg for harde livet. Så ja, sant nok- tiden er inne for et nytt innlegg.
kilde
For tiden er jeg fanget inn i lydene og luktene i boken Shantaram av Gregory David Roberts. Den er jo en sagnomsust røverroman som "alle" hadde lest for noen år siden. Tror det ble film av den og greier også. Roberts er en utrolig fascinerende mann, jeg husker jeg så ham på Skavlan. Og noe av det som gjør boken så suggererende god er vissheten om at han faktisk har opplevd mye av dette. Personene i boken er fiksjoner, men han bygger på virkelige erfaringer og mennesker. Siden det er vinterferie nå får jeg lese i ekstra lange økter, det gir en god flyt inn i pulsen i boken. Jeg blir ganske satt ut innimellom av hva romanfiguren/forfatteren går igjennom her. Det er mye action og brutalitet, men det som står sterkest for meg er hvordan han skildrer sitt møte med India, hjertets land, og de relasjonene han knytter til menneskene der. Han lever som kriminell i denne tiden,  men det er en nerve av søken og sårhet i de mer filosofiske partiene som treffer meg veldig. 
"Nå er jeg litt mer ensom og litt klokere, og vet at det er verken ondskap eller skam som er menneskenes fremste karakteristikum. Det er tilgivelse som gjør oss til det vi er. Uten tilgivelse ville vår art tilintetgjort seg for lenge, lenge siden. Uten tilgivelse ville det ikke eksistert noen historie. Uten håpet ville det ikke eksistert noen kunst, for ethvert kunstuttrykk handler dypest sett om en tilgivelse. Uten denne drømmen ville det ikke finnes noen kjærlighet, for enhver kjærlighetshandling er på en eller annen måte et løfte om tilgivelse. Vi fortsetter å leve fordi vi kan elske, og vi elsker fordi vi klarer å tilgi." (s.366) 

Boken er en vanvittig blanding av action og søken etter visdom og selvinnsikt. Sene kvelder med lesing har også bidratt til ganske så intense drømmer som bl.a. har inneholdt hasardkjøring med motorsykkel i trange smaug og mange hendelser i rasende rekkefølge etter hverandre. Puh-! Nesten litt slisomt! Det var en himla overgang å begynne på denne boka etter å ha lest "Pinnsvinets eleganse" som også var helt betagende på en helt annen dypere og stillere måte. 


Nå var jeg nesten i gang med å begynne å messe en lovsang til bøkenes pris, men jeg nøyer meg med å juble her på bloggen min: Bøker gir meg så mange fantastiske møter og reiser! TAKK! TUSEN TAKK!
kilde



onsdag 22. februar 2012

Skritt for skritt


"Vi må si til oss selv at nået er viktig: Vi må bygge noe nå, for enhver pris, av alle krefter. Vi må alltid ha aldershjemmet i hodet for å overgå oss selv hver dag, gjøre hver dag uforgjengelig. Klatre på vårt eget Everest, skritt for skritt, og gjøre det på en slik måte at hvert skritt er litt evighet. Det er det fremtiden tjener til: Å bygge nåtiden med virkelige prosjekter for levende mennesker." 
(Pinnsvinets eleganse, s134)

søndag 19. februar 2012

Rett og slett så vakkert.



og enda mer...
Klarer ikke å stoppe helt.

lørdag 18. februar 2012

Takk, Laleh!

søndag 5. februar 2012

Etter stengetid


Når ingen andre ser...våkner de til liv. Akkurat som i eventyrene:)

mandag 30. januar 2012

I surrender

Jeg satte meg som mål å skrive noe på bloggen her hver dag hele i januar. Det gikk bra en stund og ga meg et spark til å gripe "ordet for dagen", så og si. Men det holdt ikke helt til mål. Nå føles det bare meningsløst å hoste opp ett eller annet her. Jeg forlater prosjektet og lar bloggen blafre av gårde på egen fri vilje. Det er slik den må leve. Og jeg. Vi blogges! Plutselig!