søndag 16. mai 2010

Tomhet og innhold

Jeg hadde en lang samtale med min søster i dag. Det er noen år siden vi hadde anledning til å feire 17. mai sammen. Vi bor i henholdvis den største og neststørste byen i Norge, og der er det jo nok av markeringer. Men hvert år blir jeg slått av den samme tomheten rundt feiringen. Det er så mye "vise-fram-og-se-så-fin-bunad- -og-ja-da-var-nøttebunnen-i-ovnen-og-eggerøren-klar- greier.....Og min søster hadde en fin ide for å gi 17.mai ny mening. Kan den ikke slås sammen med musikkens dag? Det er to ting jeg snakker om her. Mitt eget savn av nær familie på en slik "familie-dag" og litt mer mening og innhold. Jeg hjalp en 9. klassing med 17.mai-talen her for noen dager siden. Vi snakket litt rundt det å være norsk, og vi var begge helt enige om at nordmenn var et tvers igjennom bortskjemt folkeferd. Den tredje tingen jeg bringer inn her nå...Jeg og min mann er 4. klasse-foreldre i år, det betyr at jeg snart skal avgårde for å pynte en skole nær meg. Det er bare å ta på seg regndressen og forberede seg på en tur i skogen for å plukke hvitveis. Det er aldri meningsløst. Og det slår meg med det samme at jeg kjenner utrolig mange flotte og fantastiske mennesker i denne byen. At det er helt fint å dele en kopp kaffi og en is med dem i morgen. Selv om ikke mer av familien min er her. Det slår meg plutselig. At det er fellesskapet som gir mening.



OG FØR DERE GÅR OG LAGER DEN NØTTEBUNNEN: SE PÅ VIDEOEN UNDER. DET ER DETTE DET HANDLER OM!!!!


4 kommentarer:

  1. Takk for nødvendig 17.mai farge - mellom fleire andre fargar som også er der. Eg er sjølv godt kjent med gråtonane, men dei er mi eiga dårlege oppfinning. For ei stund sidan var vi ei gruppe som rapporterte til kvarandre at vi hadde hatt "negative foreventninger" i forkant av eit arrangement som det ikkje heilt sømde seg å vere negativ til. Det var ein lette å få lufte denne sida av saka. Elles hadde arrangementet vist seg å slett ikkje bli så verst, i alle fall ikkje noko å klage på - om ein tok det for det som det vart og ikkje det som ein trudde det skulle bli. Hokus pokus?

    SvarSlett
  2. Fellesskapet gir mening. Helt enig. Og som småbarnsforeldre har det ikke vært mangel på oppgaver. Et år var det å pynte barnehagen. Et år bake boller til klassens samvær på 17. mai, et år stasjon i lekeløypa på skolen. Nå er vi kommet rundt, og baker påny boller til klassens samvær, samt at vi er med i "grill-troppen" (ansvarlig for hamburger- og pølsesalg) på skolen. Adrian har for første (og truer med å bli siste) har vært med Arstad skolekorps, og vekket bygda, og spilt for sykehjemmet. Så det å yte til fellesskapet har mye med 17. mai å gjøre. Barna skal først og fremst nyte... :-)

    Ellers må du ikke kritisere "vise seg fram i bunad". Det er også en del av felles-skapet. Vi pynter oss for de andre, pleide Ingeborg å si. Vi gjør stas på de andre ved å være fine selv. Og tenk: 17. mai gjør hele nasjonen stas på de andre ved å pynte seg. Resultatet: En gedigen performance hvor kostymeringen og det visuelle står sentralt. Hipp hipp hurra!!!

    vh Magne Kippersund

    SvarSlett
  3. innlegget mitt er veldig dobbeltkommuniserende, det ser jeg å i ettertid. Ambivalens kalles det vel også. Den samme som jeg føler til julen og det gavehysteriet som er rundt det. Det handler til syvende og sist om å fylle tradisjoner med innhold og substans, ikke bare la det være en "performance-greie". Kommer nok aldri til å bli fortrolig med bunadskjøret, syns det har to sider med tanke på de økonomiske rammmene og et visst statuskjør som det innebærer. Det er ikke alle forunt, for å si det slik. 17. mai har en drøss med mening når man har barn selv og deltar i det sosiale fellesskap. Da er det full rulle og trøtte ben og dugnad til tusen. Som er fint og viktig- på barnas premisser. Hørtes kjempefint ut med det som Adrian var med på, Magne! Men når barna er ute av redet er det viktig å skape 17. mai på nytt- med sitt eget innhold. Snakket senest med en kollega i dag som ikke var i tvil om at det var gøyere før, når barna var med å sette premissene. Her i huset hadde vi en fin-fin dag med mye halloi, de voksne avsluttet dagen med hygge hos naboen;)

    SvarSlett