fredag 5. oktober 2012

Døren av Magda Szabó

Denne boken bestemte jeg meg for å lese etter å ha lest om den hos Aina Basso, og jeg angrer ikke. En veldig spesiell roman om en meget særegen dame. Og om en spesiell relasjon mellom to damer. Jeg har fått en enda større respekt for de "husmoderlige gjerninger" etter denne leseropplevelsen. For det er nettopp det hushjelpen Emerenc er, en husmoder med alt det innebærer-og mere til. Hun er der for alle hun møter og omgir seg med. Og alle respekterer henne enormt. Hun knytter seg særlig til den forfatterinnen hun jobber mest for, men klarer ikke helt å respektere hennes yrke. Hun er selv analfabet og kan virkelig ikke forstå hvordan ORD kan skape et levebrød for noen. Hun selv er FYSISK ARBEID i egen person- fra morgen til kveld. Forholdet de to damene imellom er veldig spesielt. Til tider pågår det et uuttalt maktspill dem imellom, og det er Emerenc som stadig har overtaket. Forfatterinnen er den som hele tiden prøver å forstå Emerenc og få innblikk i mer av hennes liv. For hun er et mysterium, det er det som driver lesingen min videre: Å få vite mer om hvorfor hun gjør det hun gjør. Jeg kjenner på samme frustrasjon som forfatterinnen, faktisk, når det oppstår konfrontasjoner og avvisninger dem imellom. Her er en beskrivelse av henne som sier litt om hvem hun er:
"Emerenc hatet makten, uansett hvem som hadde den i sine hender, om det hadde funnes noe menneske som hadde løst alle problemer i alle fem verdensdeler, ville Emerenc ha registrert vedkommenes aktivitet med antipati, bare fordi han hadde seiret. I hennes bevissthet hadde de samme fellesnevner, Gud, notaren, partiarbeideren, kongen, FNs generalsekretær, og hvis hun tilfeldigvis viste solidaritet med noen, var hennes medfølelse universell, den gjaldt ikke bare den som fortjente den. Alle. Hvem som helst. Også en forbryter."
Emerenc er en meget privat person når det kommer til hvem hun selv er. INGEN får noen gang komme innenfor hennes egen dør, hun som selv går ut og inn som hun vil hos forfatterinnen. Den lukkede døren er et godt bilde på hvordan hun er som person. Men livshistorien hennes kommer likevel ut- i brokker, når fortrolighet oppstår. Og det er  vonde og opprivende hendelser som har formet den hun er. Den strenge avvisende, men også grenseløst generøse og arbeidsomme kvinnen. Jeg tenker at når jeg får vite mer om hennes liv får jeg også vite mer om Ungarns historie. 

Dette var en intens bok som jeg bare måtte lese ut- fort. Og så drømte jeg meg litt tilbake til den våren i 2009 da jeg var i Budapest.

2 kommentarer:

  1. Å, denne har jeg også lest. Jeg likte den veldig godt, men synes det var litt vanskelig å skrive om den etterpå - akkurat som om den ikke hadde modnet ferdig. Morsomt å lese din omtale, jeg husker alt krystallklart faktisk. Her er min omtale: http://knirk.no/2009/03/doren/

    SvarSlett
  2. JA! Absolutt en bok man ikke blir ferdig med på en gangs lesing...Morsomt at du leste den sakte...Jeg leste den fort..Men boken er et lite mysterium, akkurat som Emmerenc:)

    SvarSlett