tirsdag 24. november 2009

Novembersalme


Når november tar ekstra ekstra tak og det er litt for mye som ligger på arbeidsbordet, når alle disse "burde burde" kverner i hodet på en gang og når en søker tilflukt i sofaen så fort man finner et øyeblikk....Og der ønsker man å gå i ett med ullteppet....Da er det godt å se ting i et annet perspektiv. Heve seg litt over den litt for tette hverdagen og ta et underfundig blikk på livets jevne strøm. Sette seg litt opp i stigen- som han på bildet her. Filmen heter "Salmer fra kjøkkenet" og ga meg mye smil og varme. Og som en god venninne jeg kjenner pleier å si: "Når livet er litt slitsom og du humper litt tungt av gårde, forestill deg at du er på film!" hehe. Det funker faktisk!

lørdag 21. november 2009

Tanker om blogging ......og en modig kvinne




Jeg feirer snart firemåneders jubileum som blogger. Føler meg fortsatt fersk og famlende, vet ikke helt om jeg har funnet ut hva dette skal være for et sted. Men det er kanskje heller ikke meningen at jeg skal vite det. Det uforutsigbare er noe av bloggingens indre vesen. Det jeg har møtt i denne verden har vært inspirerende. Bokbloggene har fått meg inn på lesesporet igjen, denne høsten har vært full av gylne lesestunder. Andre blogger har inspirert meg som pedagog og formidler. Bloggerverdnen er et sted man møter stemmer og gir en stemme til seg selv. Jeg har lyst å skrive mye her, men kommer ikke lenger enn til de korte blaffene, de øyeblikkene som er raske å dele. Bloggen ufordrer meg, venter litt utålmodig på at jeg nå må begynne virkelig å uttrykke meg, få ned flere tanker. I en hektisk novemberpuls er det ikke så lett. Men det er godt å ha et sted hvor man kan sette seg ned og bare blunke til verden.

Jeg vet hvem jeg må skrive om nå, en kvinne som har berørt meg dypt. Malalai Joya fra Afghanistan har skrevet boken ”Kvinne blandt krigsherrer” som jeg nå leser for tiden. Hennes skjebne og mot beveger meg dypt og inderlig. I en artikkel jeg leste i dag står det at Afghanistan er det verste sted for et barn å bli født. Der kjemper Malalai Joya sin kamp for frihet, likeverd og demokrati. For menneskeverd og menneskelighet. Med livet som innsats, i konstant fare. De verste grusomheter skjer i dette landet. Så stort et mot. Jeg blir stum. Jeg må skrive mer om henne. Jeg må tenke mer på henne.
Modige Malalai.


torsdag 19. november 2009

fra en sommer



Når novemberregnet plutselig har satt inn i Bergen igjen. Og lanterner tennes. Da tar jeg frem et herlig sommerminne.

tirsdag 17. november 2009

Kattelampefot


Kattelampefot i vinduet! Mannen min er en kløpper i fretexjakt. For oss som elsker katten vår er det bare helt på sin plass at vi også har kunst som priser kattelykken. Kitchlykke.

søndag 15. november 2009

Hvordan skrives "forskjellig"?



Niåringen har skrevet høstdikt. Da måtte hun vite hvordan "forskjellig" skrives.
Det gjelder å bli ferdig med høstdiktene før vinteren setter inn for alvor.


Høstdikt

Høsten  kommer og bladene faller ned 
fra Trærne  
noen er gule 
og noen er røde  
de har forskjellige farger alle sammen,
Folkene går på tur og plokker nyper,nøtter
Og de samlet forskjellige blader 
med Forskjellige farger.



fredag 13. november 2009

Frykter du noe iblandt før du kjenner det?


På en fin søndagstur med familien i sommer kom jeg plutselig over denne steinen i et lite myrvann. Eller....er det en stein? Det første som slo meg var noe ganske annet og uhyggelig....Det ser da unektelig ut som.....? 



I samme stund kom jeg på diktet som Vamp synger. Det vi frykter mest er det vi kjenner minst. Det gjelder bare å komme nærmere:
Lindehålsma`en
Frykte du nåke iblant før du kjenne det?
- Kim gjør'kje det, ja kim gjør'kje det?
Komme du tettare innpå det, hende det
titt nok at troll e et rotvelta tre.

Lindehålsma'en e alt så e fremmandes
inni oss adle. Te teinemat
brukte han barn, sa de. Hu, det var skremmandes!
Løgn va det! Gubben va god kammerat.
Tekst: Kolbein Falkeid




onsdag 11. november 2009

Søknad


Hva dette er? Søknad fra 13-åringen om å få bruke mac`en min for å komme seg inn på facebook. Jeg satt i telefonen og lappen ble holdt opp foran ansiktet mitt med en ytterst bedende mine. Han har nettopp fått sin egen konto der. Kanskje engelskunnskapene blir bedre av å være der, også? Det er lov å håpe...