Tanker om blogging ......og en modig kvinne

 kilde

Jeg feirer snart firemåneders jubileum som blogger. Føler meg fortsatt fersk og famlende, vet ikke helt om jeg har funnet ut hva dette skal være for et sted. Men det er kanskje heller ikke meningen at jeg skal vite det. Det uforutsigbare er noe av bloggingens indre vesen. Det jeg har møtt i denne verden har vært inspirerende. Bokbloggene har fått meg inn på lesesporet igjen, denne høsten har vært full av gylne lesestunder. Andre blogger har inspirert meg som pedagog og formidler. Bloggerverdnen er et sted man møter stemmer og gir en stemme til seg selv. Jeg har lyst å skrive mye her, men kommer ikke lenger enn til de korte blaffene, de øyeblikkene som er raske å dele. Bloggen ufordrer meg, venter litt utålmodig på at jeg nå må begynne virkelig å uttrykke meg, få ned flere tanker. I en hektisk novemberpuls er det ikke så lett. Men det er godt å ha et sted hvor man kan sette seg ned og bare blunke til verden.

Jeg vet hvem jeg må skrive om nå, en kvinne som har berørt meg dypt. Malalai Joya fra Afghanistan har skrevet boken ”Kvinne blandt krigsherrer” som jeg nå leser for tiden. Hennes skjebne og mot beveger meg dypt og inderlig. I en artikkel jeg leste i dag står det at Afghanistan er det verste sted for et barn å bli født. Der kjemper Malalai Joya sin kamp for frihet, likeverd og demokrati. For menneskeverd og menneskelighet. Med livet som innsats, i konstant fare. De verste grusomheter skjer i dette landet. Så stort et mot. Jeg blir stum. Jeg må skrive mer om henne. Jeg må tenke mer på henne.

Modige Malalai.