å snu ting på hodet

Hva ser det ut som? At jeg går bortover sofaen på listende poter? Klemt opptil sofaryggen?
Gjør ikke det, vettu.

Bare hun som tok bildet som har snudd saken på hodet.

Å treffes igjen

 Og hvor denne statuen står? På et skap hos en venninne jeg møtte igjen i helgen etter 13 år....!
Sånn ser den ut når man går litt lenger unna.

Livet er rart og fint og plutselig mye nærmere enn ellers når man ser igjen fantastiske venninner som man første gang møtte da man var 17 og følte livet nettopp hadde begynt. Sitte ved kjøkkenbordet sammen og se på årets første hestehover. Tenke tilbake på de første rare tingene man begynte å snakke sammen om...Og kjenne på seg at den samtalen får lov til å fortsette, så mange år etter.

 Det er stor og dyrebart.

Logopedtime: cappucino og kino

Mine barn er bergensere og sier "sjino" i steden for "kjino". Som norsklærer er jeg smertelig klar over at det kan bli mange kleine dobbeltydinger når de to lydene blir så like. En av fedrene i en av klassene mine har en fin kommentar til sin jente for å prøve å bevisstgjøre henne på uttalen. Når hun spør om de kan gå på kino(sjino) så svarer han: "Nei, vi ska`kje på ski no!" Den adopterte jeg.

Barna mine er oppriktig opptatt av prøve å si "kino" på riktige måten, og jeg har gitt dem en øvelse. Tenk på cappucino-! Og tiåringen visker cappu...........og sier cino! 

Og det funker!! 

Skål for den!

Når fargene tar føringen

Inspirert av dette bildet som jeg fant på bloggen til min kjære venninne Bjørg i Lyon (!Heldig!!) måtte jeg bare blogge litt om fargevalget til mine siste dagers innkjøp....For det er noe med de deilige grønnfargene, som er så lyse lysegrønne at de nesten er gule...

Og da jeg så disse shampoflaskene og deodoranten i butikken, fikk jeg rett og slett lyst på de fordi fargene var til å spise opp.

Samme med disse tepakkene. Har aldri smakt de før, men fargene fristet. Nam-nam. vår-vår.

 

Liz

kilde

Du høres ut som du vil være proff

...sa fjortenåringen da jeg på mitt kanskje i overkant intense vis ga  ham en grundig innføring i hvordan vaske gulvet her en dag. Jeg valgte å ta det som et kompliment. Virkelig!

…….men hva mente han egentlig med det. Litt mer usikker nå, kjenner jeg. Tenker elevene også det når jeg hiver meg ut i lange forklaringer og eksempler. At jeg høres ut som jeg vil være proff.. Hva i all verden vil det si å være proff? Det ultimate kvalitetsord?

"Ein kan ha godt av å sjå nøye på ting..."

I den kokande gryta 
sløsar du
med globusen din av frisk mat, 
og i den brennande varme olja
vert dei krystallklåre blada dine
skapte om til krølla fjører av gull. 

(Utdrag av "Ode til løken" av Pablo Neruda, gjendikting Kjartan Fløgstad)

Dette skriver Kjartan Fløgstad inspirert av Pablo Nerudas blikk , hans dikt om eple og løk:


«Til visse tider på dagen eller om natta, kan ein ha godt av å sjå nøye på ting som ligg i ro: Hjul som har rulla bortetter lange, støvete vegar med tunge bører av planter eller stein, sekkene frå kolhandlaren, tønner, korger, handtak og skaft på verktyet til snikkaren. Frå dei strøymer kontakten til mennesket med jorda som ei lekse for den pinte lyriske diktaren. Dei brukte overflatene, bruken som hendene har slite inn i tinga, stemninga omkring desse tinga, som ofte er tragisk og alltid patetisk, gir røyndommen i verda ei tiltrekning som ein ikkje må forakta.
Dei forvirra og ureine vilkåra menneska lever under, vert sansa i tinga, i samanstillinga av dei, i brukte og ubrukte material, i spora etter fot og fingrar, i det menneskelege nærværet som strøymer over tinga både innanfrå og utanfrå.»

(Kilde: Dagbladet 2003)

I anledning verdens poesidag tok jeg han på ordet....og la løken på bordet...og betraktet.