Om akeleien

Her har vi med en kjent og kjær gammel plante, dyrket, gjenstående og forvillet - av og til helt vill. På Hidra opptrer den fullstendig naturalisert i det skogsamfunn (almeskog) den naturlig ville ha tilhørt i Mellom-Europa. Akeleie er en typisk klosterplante som fremdeles holder seg på de gamle klosterlokalitetene, og jeg har sett den i ruinene på Tautra (Nord-Trøndelag) og på Selje (Sogn og Fjordane). Planten er nevnt i Horticultura, den første norske hageboka som kom ut i 1694, og i en norsk flora fra 1906 blir det angitt at den finnes ofte nær kirke- og klosterruiner. Vi kan være rimelig sikre på at akeleie har vært dyrket i Norge siden Middelalderen.

Hvor lenge planten har vært dyrket på Agder er ukjent, men med bakgrunn i at den noen steder opptrer som om den skulle være vill, er det all grunn til å tro at den har vært her svært lenge. Vi vet at den vokste på Lyngøya i Kristiansand før 1808, her ble den sist sett i 1995, og den vokser høyst sannsynlig fremdeles der! På Nes Verk i Tvedestrand kommune er den kjent fra 1831, og i dag er den svært vanlig der. I 1838 vokste akeleie i Arendal, og finnes fremdeles i byen.