En venninne av meg giftet seg på fredag........uten at noen visste det. Det vil si, flere av oss fikk vite det ca en halvtime før vielsen skulle avholdes i tinghuset. Og jammen klarte jeg å nå det, til tross for kø inn til byen. Det gikk i firsprang over festplassen og torgalmenningen. Å se dem stå der lykkelige, nygifte og glade -både over hverandre og over å se oss- det var verdt en heseblesende løpetur. Og vi fulgte dem helt til Bølgen og Moi, med champagneglass i hånden. Og tulipanene stod i høflig givakt for brudeparet- med et mål for øyet: Å slå ut i blomst og prise våren- og kjærligheten.
.jpg)
Herlig! Så flott at du rakk det :-)
SvarSlettJA! det er så gøy å kjenne på at man ikke er blitt for treig....ennå. Og så blir jeg bare utrolig glad over å se venner som er lykkelige.
SvarSlett