tirsdag 28. september 2010

Middelalder i Barcelona



I dag leste jeg den ut. Midt i (på ca. s 360...) var jeg litt usikker på om jeg kom meg gjennom, men det har jeg ikke vært de siste dagene. Da gledet jeg meg til å nyte hver ledige stund for å følge Arnau Estanyols skjebne i middelalderens Barcelona. Mannen som kom til byen og begynte å jobbe som bastaix under byggingen av katedralen Santa Maria del Mar. Det er noe eget med å lese bøker med middelalderen som historisk bakteppe. Livene er så skjøre på denne tiden, skjebnen kaster så fort rundt på menneskene der. Plutselig er det en pest, et opprør, en inkvisisjon- som snur livet opp ned og viser tenner til de som før nøt aktelse, rikdom, lykke og anseelse. Romanen formidler denne pulsen av kampen for tilværelsen, usikkerheten og det daglige slit- særlig hos de livegne. Det som særlig sitter igjen er Arnaus møysommelige slit som bastaix, hvor han bærer de enorme steinene på ryggen og bort til katedralen. Et stort episk verk- uten tvil. Og etter en så lang og litt møysommelig lesereise sitter jeg igjen med en litt tom følelse fordi jeg nå er tilbake i år 2010 igjen. Jeg har forlatt noen mennesker og en by som gjorde inntrykk. Og bare så det er sagt: Ikke gi opp midt i en bok som virker litt lang og seig....Du blir belønnet på slutten!

3 kommentarer:

  1. Samme opplevelse som deg - lang og seig på midtten, og så full gass mot slutten. Dramatikken kan jo minne litt om De elendige? Den jagede skikkelsen som slår seg opp

    SvarSlett
  2. Flott resyme og refleksjon. Så no må du reise og besøke kyrkja. Eg opplevde boka heilt fantastisk bra, levde meg inn i tida. Så reiste vi dit i fjor, og du verden for ei oppleving då vi fann byggverket, sat inne i den, og ikkje minst då vi gjekk dit og var med på messe. Mange kjensler og tankar då ja..

    SvarSlett
  3. helt enig, Jørn! Den jagede skikkelsen som slår seg opp...Godt beskrevet! Jeg tenkte på det samme selv, siden jeg nettopp har blogget om De elendige er det jo ikke så rart at det dukket opp. Turid, takk for hyggelig kommentar- jeg skjønner at jeg må ta turen.. når jeg har vært i gamle katedraler har jeg alltid tenkt- hvordan klarte de å bygge dette her???

    SvarSlett