mandag 4. juli 2011

Rusalkas sang til månen



Vi bodde på Sinsen sammen da, jeg og min venninne. Vi tok ofte trikken hjem, og endestoppet var i en undergang.
"Vent her litt, a."
"Å?" sa jeg.
"Kanke du være publikum? Det er så god akustikk her."
Og så stod jeg der, da de siste passasjerene hadde gått. Og så begynte hun å synge. "Rusalkas sang til månen." Det var fint og fullt av ungdommelig mot og drømmer. Heldige meg som fikk høre. På trikkestoppet på Sinsen en fredagskveld. Og når du hører sangen og kommer til 02:01 er den på det vakreste. Da brister hjertet litt.

2 kommentarer:

  1. Veldig følsomt og vakkert! Må ha vore eit spesielt øyeblikk:)

    SvarSlett
  2. JA! og vi hadde mye moro med det også;) settingen var litt spesiell- og fantastisk

    SvarSlett