søndag 23. oktober 2011

Sangen om den rødmende tomat






Stolt og begeistret tok jeg bilde av tomatene mine- dag for dag....Og gledet meg mer og mer til å spise de. Tenk, vi klarte å få tomatene til å rødme her i huset også! Det er noe eget med det å dyrke sin egen mat....Da jeg endelig satte tennene i den første innså jeg at sannhetens øyeblikk var brutalt til stede: Smaken var vassen og dvask. Prosessen var mer sødmefull og full av forventning enn sluttproduktet. Ja ja. Det bæres.

2 kommentarer:

  1. Om ikke tomaten var så god, så var i hvert fall bildene kjempefine. Og for en artig måte de er satt opp på. Har aldri tenkt på at jeg kan gjøre det sånn. Hos meg kommer bildene på rekke og rad og i samme størrelse. Så takk for tipset!

    SvarSlett
  2. Det skjedde egentlig ved en tilfeldighet- som det ofte gjør her på blogen min. Men hyggelig at det inspirerer!

    SvarSlett