100 år siden sist

Her ser vi inn til Lepramuseet.

Ikke siden sist jeg drakk kaffi ute. Men det er nesten 100 år siden det var så  mye snø så  lenge i gatene i Bergen.

Jeg drikker mest kaffi hjemme-  og på jobb. I går var unntaket, og jeg var ute med noen stilige damer på utestedet Folk og røvere. På linken kan du lese om historien til dette fine stedet.
Inne på Folk og røvere fant vi den fineste sofaen å sitte i, den hadde jeg lyst å ta med hjem.

Men det morsomste var tapeten! Folk snakker om å sitte og stirre i veggen. Med en slik tapet hadde jeg fort følt meg  stirret i senk tilbake viss jeg kom i skade for å bli sittende og glo for lenge....

Og baren har de også illustrert med den stirrende tapeten:

Å løsne en nøkkel fra isens grep

Jeg og niåringen gikk kveldstur og fulgte venninnebesøket hjem - et stykke på vei. Og mens vi var ute på tur dro far ut med bilen....og låste døra etter seg. I min lomme lå ingen nøkler da vi kom hjem til låst dør.

Vi har en ekstranøkkel liggende bak huset, under dørmatten til kjellerinngangen...
Men det er vinter i Bergen
-veldig vinter fortsatt

Da vi tok vekk dørmatta lå nøkkelen der- helt nedfrosset under isen.
Hva skulle vi hakke på isen med for å få løs nøkkelen?

I hagen lå alt nedsnødd.
Som i dvale under et tykt lag med sne, ingen steiner å finne noe sted.

Juletreet vårt ligger der fortsatt, med dynen godt trukket over seg.
og ved det lille hagebordet vårt har kong Vinter hatt lunsj...

JA!! Bordet kunne vi bruke, mente niåringen. Som sagt så gjort, vi hakket løs med stolbenet ned på isen. Så fant jeg frem en tyvekroning og begynte å skrape....

"Jeg fryser på bena! Får du ikke løs nøkkelen snart?" 
Av en eller annen grunn følte jeg plutselig at vi var med i en film. Om den fortrollede hagen med den magiske nøkkelen. Som det var livsviktig å få løs fra isen.....


Fingrene varmet også opp isen rundt nøkkelen, endelig fikk jeg lirket pengestykket under nøkkelen og lirket den løs......DER!
Inn i varmen
inn til kakao og scrabble.

Isen måtte løsne grepet

La oss slutte å lure på meningen

De Lillos klarer det.
Å si så mye om livet uten å bruke store ord.
Å gi en nerve av mening som skaper en forsoning med de uløste 
spørsmålene i livet.


Det er mesterlig. Poetisk.

Overgrep og motstand

En voldtekt (på vidda)

Kunstneren Rolf Groven har stadig kommentert sin samtid. Dette bildet er fra 80-tallet og handler om kampen om Alta-utbyggingen. Jeg husker vi hørte på Sverre Kjeldsberg som sang "Det dreie seg om kampen mot at vann blir lagt i rør og for at elva ska bli godt forvalta- av folk i Kautokeino og i Alta." Jeg husker bildene og demonstrasjonene. Motstanden og samene som sultestreiket foran stortinget. Minnene kom sterkt tilbake i dag da jeg så "Kautokeino-opprøret" sammen med klassen min. Filmen er et sterkt historisk dokument om overgrep og motstand.

Kautokeino-opprøret

Når store fjernsynsapparat kommer i hus

Gjett hva som skjer med den STORE kassen den var pakket inn i?

Niåringen finner frem malersaker og legger i vei på den store flaten. Jeg er bare stum av beundring, jeg. 

Masse stor og brun papp MÅ bare bli et bilde! Jeg lærer så mye av niåringen. 

Noen sier "grip dagen", andre "grip penselen."

For de som skal ta det med ro i helgen...

Det er ikke det at jeg skal ut på byen og herje.
Overhodet ikke.
Jeg skal være hjemme i husets lune ro.
Denne sangen har jeg hørt nå og da, den har energi og trøkk.
I dag fant jeg den endelig på nettet, videoen har jeg ikke sett før.
Teksten er vel ikke høylyrikk akkurat, men merkelig fengende på sitt enkle vis..
Og en kan  jo spørre seg om hva videoen vil fortelle.....
utelivets gleder og sorger? .......og farer?
Uansett, for meg feires fredagen hjemme.
Og det er fint. Veldig fint å være hjemme.

Når dører åpnes

Tenk å møte en sånn lanterne på vei inn i huset til noen. Det gjorde jeg i går. Velkommen lyste overalt. Så deilig med venninner man gleder seg til å treffe igjen med en gang man har sagt hadet...
Og på telefonsvareren sang en annen venninne inn på svareren min i dag: "Jeg savner deg, jeg savner deg.."
Lykken er å banke på en dør.

Og den ubesluttsomme katten vil inn igjen!
Se på det blikket, da!

Lykken er når dører åpnes.