mandag 19. oktober 2009

Å begripe hverandres verden



”Prøv å begripe hverandres verden, prøv å forstå hverandre.” Psykolog Sissel Gran  har ofte ektefeller på sitt kontor som ikke forstår hverandre. Jeg så slutten av kveldens PULS på NRK i dag og måtte smile veldig gjenkjennende- til mye. Det handlet mest om damer, jenter, kvinner- og at vi tenker på alt, hele tiden. Og jeg som hele helgen har gått og undret meg på hvor forskjellige gutter og jenter kan være. Her i heimen er det hvertfall slik.

”Mamma, no har eg pakket ferdig. Skal eg ta med mer?” Niåringen brukte store deler av lørdagen til å pakke ned sine egne saker til lavvoturen som klassen hennes dro på i dag- mandag. Overnatting på Lyngheisenteret, gjeting av villsauer....kjempespennende, hun gledet seg veldig. Men hun har altså puslet og ordnet og funnet frem selv, alene, uten at vi har sagt et ord. Hm....jeg tenker litt på han som er 13 snart. Når tok han et slikt initativ, helt på egenhånd, UTEN at vi først måtte FORLANGE...? ALDRI, er det enkle svaret. Og da blir jeg rett og slett slått i bakken av hvor ulike verdner gutter og jenter lever i. Og det er da vel helt greit? SÅ lenge vi faktisk prøver å begripe hverandre. Og kanskje lære av hverandre.... Og så finnes det jenter som lar husvask være husvask også, da.....




3 kommentarer:

  1. Så rart å oppleve at det er slik! Jeg synes Sissel Gran hadde en fin metafor på det hele, at menn har flere skuffer og kan åpne en og en, mens kvinner har kun en der de putter alle bekymringene. Jeg prøver hardt å ominnrede til en kommode med flere skuffer, jeg. Det er jo selvfølgelig en fornkling og generalisering dette her. Jeg prøver å være forsiktige med dem, men samtidig er det jo lett å undres over mønstrene som går igjen ...

    SvarSlett
  2. Jeg så det også, men jeg kjenner meg ikke igjen i det kvinnebildet som ble presentert. Jeg enten for lat eller for mye mann. Men så ser det heller ikke ut her som det gjorde hos de to venninnene heller. Bodde det egentlig noen i husene deres. Jeg ser det samme som du beskriver hos jente- og gutteelevene mine. Jentene har alt på stand. Ikke guttene. På den annen side er det guttene som per statistikk skal komme til å bli sjefer og tjene mest.

    Rare greier, dette her.

    SvarSlett
  3. Ja, det var nok med de skuffene jeg kjente meg igjen, IKKE når det gjaldt det å ha alt på stell og sjonglere mellom alle oppgavene...og bo i en Bohus-katalog. Der er IKKE jeg.! og der har jeg aldri hatt noe ønske om å være heller. Men akkurat på de områdene når man vil ha det på sin måte....og ikke helt slipper til den andre fordi man tror man kan gjøre det på beste måten selv...Og ja, Livet leker: Jeg kjenner veldig godt igjen de samme mønstrene hos våre gutter og jenter på skolen min også. Skolen gjør guttene til skoletapere. Men se det er et annet kapittel...

    SvarSlett