søndag 6. desember 2009
Venninneprat om sosiale medier
Herlig venninnekveld på fredag- vårt årlige jentejulebord. En bukett venninner hvor flere av oss er pedagoger. I år var vi hos henne som rett og slett er KUNSTNER på kjøkkenet. Jeg sier ikke mer....! Diskusjonen og samtalen fløt livlig av gårde underveis og etter vi hadde fått nyte de mest himmelske retter, og vi diskuterte bl.a. blogging og facebook. Jeg er tydelig den mest aktive av oss, og jeg var den som ble sittende og forsvare de unges bruk av disse mediene. Det hadde jeg ikke trodd for et år siden. Virkelig ikke. Men nå har jeg selv altså blitt en ivrig bruker. Jeg liker at de unge kommuniserer, at de uttrykker seg, deler med hverandre, er tilstede i hverandres liv. Men hvor til stede er man med hverandre, egentlig? Hvor ekte, hvor virkelig? Det var innvendingen. Og hvem er utenfor her, for noen blir jo satt utenfor? Og hvor lett er det ikke å sitte og fleipe over bilder som er lagt ut- av personer som ikke vet at de er avbildet, men som andre har stor moro av å kommentere.... Slik har det alltid vært i ungdomskulturer, man definerer seg sammen med noen, mens man setter noen utenfor. Men i disse mediene blir alt mye sterkere- og det går fortere. Det er ikke bra, jeg er med på det.
Jeg kan ikke annet enn å bli utrolig svimmel av hvor fort denne utviklingen har gått. Som en av mine venninner fortalte. Når hun var 15 lå hun i sengen og hørte nattradio til langt på natt- hun hadde en venninne som jobbet der. og da var hun liksom litt sammen med henne, selv om hun var hjemme. De unge i dag kan være på hytta. på ferie hos bestemor- og likevel være sammen med vennene sine. Fordi man kan chatte, sende sms... Det ER jo en rar verden. Jeg håper og tror det er mest av det gode. Min verden her på bloggen er hvertfall av det gode, for meg er det inspirerende og berikende, jeg får uttrykke meg og jeg får gode impulser tilbake.
Etiketter:
gleder,
tankestund,
utfordringer
lørdag 5. desember 2009
Dra krakken bortått glaset....
Årets julekalender henger i vinduet- tatt for noen dager siden, jeg ser nr.5 henger der fortsatt.
Jeg og ungene har akkurat sett ferdig dagens episode av "Jesus og Josefine", vi liker den, alle tre. (ja, også han på 13) Danskene er flinke å lage gode filmer for både barn og voksne. Man blir bare så deilig glad i hjertet sitt - rett og slett.
Jeg og ungene har akkurat sett ferdig dagens episode av "Jesus og Josefine", vi liker den, alle tre. (ja, også han på 13) Danskene er flinke å lage gode filmer for både barn og voksne. Man blir bare så deilig glad i hjertet sitt - rett og slett.
Etiketter:
barnerommet,
gleder
torsdag 3. desember 2009
i desembermørke
Ensom er jorden
Ensom er jorden. Med sitt mørke følge
glir den avsted på Melkeveiens bølge,
glir den avsted mot ukjent evighet.
Ensomt står mennesket med tomme hender.
Solen slår gnister. Nattens stjerne brenner.
Vi er på vei mot noe ingen vet.
Mannen kan ikke endre jordens bane,
og vi kan bare undertiden ane
noe som evig søkende tar form.
Nettene er så farlige og lange.
Vi er så få, og likevel så mange.
La oss stå sammen under sol og storm.
Inger Hagerup
Etiketter:
dikthjørnet
onsdag 2. desember 2009
En tredemølle blir hva du gjør den til-!
I det jeg holdt på å sovne i sofaen med macen i fanget klikket jeg inn på denne videoen- som en venn av meg på facebook har lagt ut. Utrolig morsomt laget! Og det er nesten så trimrommet på SATS frister å besøke igjen. Særlig tredemøllen! hihi.
tirsdag 1. desember 2009
søndag 29. november 2009
På vei inn i desember
En rødnisse??
Det er godt hun går med ryggen til, så vi ikke ser hvem hun er.
Er hun ute og nisser, mon tro?
Eller kanskje det er niåringen på vei til julemarked...
Kanskje det, ja
og jeg må finne frem adventstake og julestjerne.
Det er godt hun går med ryggen til, så vi ikke ser hvem hun er.
Er hun ute og nisser, mon tro?
Eller kanskje det er niåringen på vei til julemarked...
Kanskje det, ja
og jeg må finne frem adventstake og julestjerne.
Etiketter:
barnerommet,
bilder
fredag 27. november 2009
Refleks, ranunkler.......og redsel
Det er mange som har opplevd det. Første gang det hendte meg var jeg ca 15 år. Jeg om min søster hadde helgejobb hos naboene våre. De var geitebønder og vi gikk der på opplæring for kanskje å jobbe som avløsere etter hvert. En gang jeg var der gikk jeg nå rundt og virra litt. Plutselig falt en 100 kilos sekk rett ned foran bena på meg- fra oven. Dvs fra en luke i taket der bonden selv stod og kastet ned sekker med fòr til geitene. Jeg så opp og registrerte at han stod og stirret skrekkslagen ned på meg. Det gikk jo bra, men det kunne gått verre. Den følelsen er det mange som har opplevd, følelsen av at ”oj....det var like før-!”
I dag skjedde det igjen. Jeg skulle gå en kjapp tur ned i sentrum i 18.00-tiden for å betale et taekwondo-seminar for 13-åringen. Ipod på øret, svart regntøy og novembersvart asfalt. Veldig svart, veldig vått. Mens jeg gikk nedover tenkte jeg at det var bra jeg bare skulle gå på fortauet hele veien, for jeg hadde jo ikke refleks på meg. Det eneste stedet jeg skulle ut i veien var over et lyskryss. Musikken var litt høy på øret; VAMP med ”På bredden” – perfekt novembermusikk. Men litt høyt, jeg burdeskru det litt ned. Jeg kom til lyskrysset, trykket på knappen, fikk grønn mann og gikk ut i fotgjengerfeltet. Halvveis uti feltet braste det en taxi rett forbi meg. Han kjørte på rødt, han kjørte fort og han så definitivt ikke meg. Jeg skjønte først etterpå hvor nære på det var, og da ble jeg så sint at jeg hadde lyst å bare løpe etter bilen, rive opp bildøra og skjelle han ut. I stedet gikk jeg rett inn i en blomsterbutikk og kjøpte noen ranunkler. Og vel hjemme igjen vet jeg godt hva dagens lærdom var:
GÅ ALLTID MED REFLEKS I NOVEMBER.
Etiketter:
regnværsdager,
tankestund
Abonner på:
Innlegg (Atom)











