Venninneprat om sosiale medier

Herlig venninnekveld på fredag- vårt årlige jentejulebord. En bukett venninner hvor flere av oss er pedagoger. I år var vi hos henne som rett og slett er KUNSTNER på kjøkkenet. Jeg sier ikke mer....! Diskusjonen og samtalen fløt livlig av gårde underveis og etter vi hadde fått nyte de mest himmelske retter, og vi diskuterte bl.a. blogging og facebook. Jeg er tydelig den mest aktive av oss, og jeg var den som ble sittende og forsvare de unges bruk av disse mediene. Det hadde jeg ikke trodd for et år siden. Virkelig ikke. Men nå har jeg selv altså blitt en ivrig bruker. Jeg liker at de unge kommuniserer, at de uttrykker seg, deler med hverandre, er tilstede i hverandres liv. Men hvor til stede er man med hverandre, egentlig? Hvor ekte, hvor virkelig? Det var innvendingen. Og hvem er utenfor her, for noen blir jo satt utenfor? Og hvor lett er det ikke å sitte og fleipe over bilder som er lagt ut- av personer som ikke vet at de er avbildet, men som andre har stor moro av å kommentere.... Slik har det alltid vært i ungdomskulturer, man definerer seg sammen med noen, mens man setter noen utenfor. Men i disse mediene blir alt mye sterkere- og det går fortere. Det er ikke bra, jeg er med på det.

Jeg kan ikke annet enn å bli utrolig svimmel av hvor fort denne utviklingen har gått. Som en av mine venninner fortalte. Når hun var 15 lå hun i sengen og hørte nattradio til langt på natt- hun hadde en venninne som jobbet der. og da var hun liksom litt sammen med henne, selv om hun var hjemme. De unge i dag kan være på hytta. på ferie hos bestemor- og likevel være sammen med vennene sine. Fordi man kan chatte, sende sms... Det ER jo en rar verden. Jeg håper og tror det er mest av det gode. Min verden her på bloggen er hvertfall av det gode, for meg er det inspirerende og berikende, jeg får uttrykke meg og jeg får gode impulser tilbake.