Håndskrift og stjernesnø

Det er så mye som farer gjennom hodet i løpet av en dag. Bloggehodet mitt. Det er like rart og tilfeldig hva som tar seg en tur innom her av tankeblaff. Jeg er imponert over de som holder seg til en type tekst på bloggen sin, de som bare skriver om bøker, - og ferdig med det. I dag har jeg tenkt på de snøfnuggene som lå som stjernedryss langs veien hjem for noen dager siden, hvor store og tydelige de var. Bildet over er ikke fake. Det er et stort snøfnugg- ikke sånn pynt du kjøper i små poser til å ha på muffins med rosa glasur! Jeg og niåringen gikk med bøyde hoder og pekte i veigrøften og viste til hverandre....Jeg satt på huk og tok bilder. Det så sikkert rart ut for forbipasserende. "Se på det, og det! Fort, før det smelter, det ligger på pekefingeren min!"

Niåringen har funnet frem en gammel notatblokk og har sittet rundt i stoler og ved spisebordet og skrevet en lang fortelling på side etter side. Stolt viser hun frem skriften som står tett i tett, "det ligner voksenskrift!" slår hun fast. Og jeg tenker på den skriveblokken litt, tar bilde av den og får vite av mannen min at den blokken er etter faren hans, den er over femti år gammel, den blokken. Den har ligget på min svigerfars kontor (jeg har aldri møtt ham) i Haugesund for mange år siden. Jeg tror den må være glad for endelig å bli brukt - og så til fortellinger, da! Av en stolt og ivrig niåring. Og om femti år, hvis den blokken eksisterer fortsatt, og en ny niåring finner den....Vil hun forstå hva som står der, vil hun i det hele forestille seg at en niåring kan skrive slik, på den måten? Skriver vi i det hele tatt for hånd om femti år!?

Hjelpe og trøste. Blogging fører deg mange steder. Gleder meg til niåringen er ferdig med historien, hvertfall. Den har tittelen "Prinsessen som var innesperret."