Kona var lei av å bli forstyrret av familien hele tiden, så hun tok båten, seilte langt ut på sjøen, kastet anker og satte seg til å lese boken ferdig, mens hun nøt freden der ute.
Etter en stund kom en båt fra Fiskeoppsynet opp på siden av hennes båt.
"God dag frue," sa betjenten, "hva gjør De helt her ute?"
"Jeg leser en bok," svarte hun (hvilket bør være innlysende selv for en idiot, tenkte hun).
"De befinner Dem i et område hvor det er forbudt å fiske," påpekte betjenten.
"Ja, men jeg fisker ikke, jeg leser," svarte hun igjen.
"Ja men De har utstyr til å fiske om bord, og jeg vet jo ikke om De bare går i gang med å fiske, så snart jeg vender ryggen til. Derfor må jeg be Dem om å følge med meg til land, for jeg blir nødt til å utstede en advarsel og tilhørende bot. "
"Hvis De gjør det, så blir jeg nødt til å anklage Dem for voldtekt", sa kvinnen."Voldtekt!" ropte han. "Jeg har ikke engang rørt ved Dem!""Riktig", svarte kvinnen, "men De har jo utstyret til det og jeg vet jo ikke om De begynner med det så snart jeg vender ryggen til. "
Betjenten tygde litt på dette og sa: "Farvel frue, og ha en god dag," og seilte av sted.
Historiens moral:Forstyrr aldri en kvinne når hun leser en bok, hun kan nemlig tenke samtidig!
.jpg)
Hi hi! Denne fortellingen har jeg fortalt mange ganger, og alltid med stor suksess!!!! Artig artig. :-)
SvarSlettden har mye ved seg, ja!
SvarSlett