Du og jeg og bygda- "Dra meg opp for faen..."

jentene frå landet

Lars Amund Vaage: "Dra meg opp"

Olaug Nilsen: "Få  meg på for faen”

Av og til er det morsomt hvordan noen bøker bare passer å lese rett etter hverandre. Jeg begynte med ”Dra meg opp” etter å ha hørt  forfatter Eirik Ingebrigsten anbefale den varmt i Bok i p2. Og for alle som har vokst opp i bygda og gravd i potetåkeren er dette en gjenkjennelsesreise i stemninger. Det litt innadvendte bygdelivet der alt er og har vært og skal bli. Språket til Vaage setter meg i ”Vesaas-stemning” fra den tiden jeg var oppslukt av han. Kanskje tiden er inne for å finne tilbake til "Båten om kvelden”? (Av Vesaas-en av mine favoritter) Det er noe med kraften i de enkle beskrivelsene som likevel rommer så mye. Den ensomme mannen som er bundet til jorden, arbeidet. Stakkars Martin Underhaug, potetkongen. Som har bodd hos mor hele livet og ikke finner helt ut av det med damene. Heller ikke etter at moren dør. Jeg blir litt oppgitt, litt sånn ”kom igjen, a! Du må jo komme ut og leve! Ikke bare tenke på de potetene!” I bunn og grunn en tragisk undertone i hele fortellingen, om mannen som ikke klarer å henge med i den nye tiden.

Så gikk jeg over til den rosa boken -og da begynte moroa. Olaug Nilsen må jeg lese mer av!! Her har vi jo en kvinnelig Einar Økland og Ragnar Hovland på en gang;) For en herlig absurd og surrealistisk vandring, også her på bygdelivets gjenkjennende stier. Humoristisk til tusen, men med det såre alvoret til personene under. Om Maria som vasker på universitet samtidig som hun studerer. Om Alma som bare tenker på sex. Og kona til Sebjørn som reiser til Oslo for å promotere nepestappe og redde fabrikken der heime.

Jeg skjønner veldig godt at det blir film av dette, for her var det mye å ta av. Den nepestappen ble jeg i grunnen ganske nysgjerrig på. Har aldri smakt det, så tiden er kanskje inne for å prøve? Kona til Sebjørn er hvertfall entusiastisk:

”Nepestappe er veldig godt. Det er ikkje dumt å byte ut middagspotet med middagnepestappe av og til, for å variere litt. Eller ein kan ha nepestappe i tillegg til poteter. Halvt om halvt er kanskje det aller beste.”