Å summe seg over karsestengelens ustoppelige vekst…

 Min søster var fadder for helgens konfirmant. Han er også sønnen her i huset. I sin tale poengterte hun noe interessant om det å ha konfirmasjon. At det kanskje var vel så viktig for oss voksne å ha denne markeringen, at vi også trenger å møtes- for å summe oss litt  over disse ”karsestenglene” som vokser til- i en rasende fart. Jeg har vært ute i hagen i dag og tatt bilde av kjempekonvallene, de har strukket seg enormt fort i denne sommervarmen som har vært, og jeg har nesten kunnet måle de centimeter for centimer fra dag til dag. 

 I en periode føltes det også sånn med han på fjorten her i huset. Men selv om han nå er så vidt høyere enn sin far er det viktig å huske på at han….han er jo ikke voksen ennå!!! Han kommer fortsatt til å minne oss på at han ikke ønsker seg kjefting- men klemmer. Så det så.

Og her: Det kuleste konfirmasjonskortet-! 

Håndlaget av naboen;)