søndag 11. september 2011

I all evighet - Ken Follett

Ferdig! I mål! Denne leseprosessen har vært som en ….idrettsøvelse. En stund føltes det faktisk som jeg skulle holde på med denne ”i all evighet.” Originaltittelen "World without end" burde heller vært "Book without end". Jeg har definitivt fått mettet behovet mitt for middelalderske byggeskikker, pest og krig, slue og intrikate munker, tapre og kloke, men akk så undertrykte kvinner – for en veldig god stund. Jeg var fanget av Stormenes tid en sommer. Og da jeg fikk gjensyn med den på tv2 ville jeg prøve meg på denne siste og frittstående oppfølgeren. Men en bok er sjelden så god at 1000 sider går som en drøm. Nei, den er ikke det. Jeg har trått vannet en del og blitt veldig god på skumlesing. Ken Follett kan vel ikke sies å ha de språklige og poetiske vendingene heller, som gjør at man dveler i henrykkelse. Her er det handling for alle penga, og det får du – stor sett. Nå hopper jeg ned fra kirkespiret i Kingsbridge og flykter tilbake til nåtiden i fullt firsprang. Takk for nå, middelalder.
Og i sommer tok jeg bilde av den da jeg var litt lei å av lese i den. 

2 kommentarer:

  1. Tusen takk for at du delte din bestefars siste vers på Dass´Fiskevise. Synes den var både flott og full av optimisme!!! Takk! Øbsker deg en flott dag! Stor klem!

    SvarSlett
  2. JA, var det ikke flott?! Jeg var 10-11 år da han skrev det, jeg husker jeg ble så stolt. Syntes han kunne dikte like fint som Petter Dass;) Veldig kjekt at du likte det. Fint å dele det med deg;)

    SvarSlett