Stillheten rundt middagsbordet

Akkurat i kveld spør jeg nok hvorfor i alle dager jeg lovte meg selv at jeg skal skrive noe hver dag på denne bloggen...I en måned. Men her er det bare å kjøre på før klokka slår 00:00. Bildet over er fra mitt deilige besøk i Lyon og et av bordsetene med min venninne der. Å nyte måltider sammen er noe av det fineste fine man kan gjøre. Rema 1000 kjører sånn reklame nå om at middagen skal koste under hundrelappen og være så rask å lage. Jo, det er gode argument, det. Men mat som går veldig fort alltid blir jo ikke bra i lengden..... Ja, jeg innrømmer gjerne at det er er ork å lage middag noen ganger, finne på, sette i gang med grisling og grusling. Særlig når man er skikkelig skikkelig trøtt - som i dag. Jeg tok sats endelig og hoppet ut av sofaen i 17.00-tiden i dag, satte i gang. Og så lagde jeg en av mine yndlingsretter, siden min kjære hadde fyllt opp kjøleskapet med det jeg trengte. Kyllingfilet, currypasta, kokosmelk, chutney.. og alt det andre. Ja, det tar jo tid...Men belønningen er jo fantastisk. Stillheten. Stillheten er belønningen. Den stillhet som senker seg rundt bordet når maten nytes av de andre. Den var ubetalelig i dag. Og da tenkte jeg at jammen er det verdt det, den tiden det tar. God fredagskveld.