Om å tørre å kjenne på kjipheten

kilde

Som lærer møter jeg mange utfordringer og gleder. Men det å møte alle de ulike elevene som hver og en har så mange evner og muligheter, det gjør kanskje mest med meg og bidrar til at jeg utvikler meg som pedagog. Noen elever møter større utfordringer og har det mye vanskeligere i hverdagen enn andre, de må gjennom flere kamper og tunge stunder. Det gir meg et perspektiv som også kan speile min egen hverdag- i møte med mine egne barn. I dag deltok jeg i et møte/samtale på jobben med bl.a. en mor som har et barn med asperger. Vel hjemme igjen hadde jeg en samtale med trettenåringen om noe som faktisk var sårt og vanskelig for han. Det var ikke så lett for meg heller å snakke om det, vi ble faktisk lei oss, begge to. Det er viktig å møte det som er kjipt, kjenne ordentlig godt på at "fy fillern, dette er traurig...!" Og si det. Da blir det ikke så farlig lenger. Så enkelt ble det i dag, fordi jeg visste så altfor godt om andre som har langt langt verre problemer enn her i heimen. Og det er lov å bare sette på ovnen å lage seg en ferdig-pizza på en slik dag. Det er rett og slett helt greit. Nærmest påkrevd.