mandag 1. november 2010

Helene Uri: De beste blant oss


Det var i grunnen ganske morsomt å bevege seg blandt Blinderns lingvister og språkforskere i denne historien. Jeg har selv studert på Blindern..For mange år siden. Det var ikke de lykkeligste årene av mitt liv, og jeg syntes det var en knallhard overgang fra min herlige tid som student og gladlaks i Volda. Boken har jeg lyttet til som lydbok; i sofaen-strikkende, på vei til jobben-gående. Helene Uri er en flott dame og har lest inn boken med en veldig nøktern og kjølig distanse. Greit nok, jeg blir ikke veldig involvert i personene uansett. Det morsomme er den litt harsellerende tonen disse språkforskerne blir utsatt for i historien. Mye humor på språknerders bekostning, rett og slett. Uri er jo selv en av dem. “Det meste som står i den er løgn. Men denne beretningen kunne ikke blitt til om hun hadde hatt en annen arbeidsplass.”står det bakpå boken. Blandt de vittige betraktningene ligger noe mørkt og skjebnesvangert under, det er maktspill og skjulte motiv. Høydepunktet og det store bruddet i handlingen kommer altfor sent- helt på slutten. Veldig irriterende, det var jo da jeg hadde lyst å lese mer! De mørke forutanelsene slo nemlig til…..

2 kommentarer:

  1. Jeg har også lyttet til denne boken som lydbok. Og har dessuten også studert på Blindern etter studier i drama og teater... need I say more?

    Jeg likte boken kjempepgodt, og likte veldig godt at Helene leste boken med denne kjølige distansen. Skuespillerer med for mye innlevelse når de leser lydbøker er ikke populært hos meg. He he. Men jeg blir så fasinert av språket hennes. Kanskje det jeg ble mest fasinert av... men de mørke forutanelsene hadde man jo, og når du sier det, så kan jeg vel forsåvidt være enig i at det haddde vært veeeeldig spennende å få vite hva som egentlig skjedde etter bruddet og avsløringene.

    SvarSlett
  2. nå fant jeg akkurat ut at viss du bytter litt på bokstavene i lingvist så blir det livsgnist-! det var litt morsomt... og jeg tror det var jeg savna litt på Blindern. lykke var det å dra til Bergen og ta drama grunnfag og storfag etter de årene i OSlo. Da var livet fullt av gnister igjen!

    SvarSlett