Parkett-prat

her er Norges største trær

I solens ro og varme for noen dager siden inviterte jeg naboen på en ettermiddagskaffi på den fine helleplassen vår. Praten gikk som den går mellom naboer og hun spurte hva jeg skulle gjøre helgen. "Å , vi skal legge parkett på stuegulvet," sa jeg, som den mest selvsagte ting i hele verden. For de som ikke kjenner meg kan jeg si at hverken jeg eller min kjære er sånne pusse-opp-huset-hele-tiden-mennesker. Vi er vel snarere tvert om. Veldig mange av mine venner er svært dynamiske på det, og de har litt moro av oss som er så trege på slikt. Derfor var det med en stille og indre jubel jeg sa det, men også med en viss frykt. Klarer vi å få det gjort....? Og nok en gang fikk jeg sagt det,til mine kolleger: "JA, vi skal nå legge parkett på stuegulvet i helgen...." For meg er det så rart å si slike ting: "Legge parkett på stuegulvet." Det er fint å si det, ord skal bli til handling...

God helg til både de som skal ha ro og til de som skal ha kaos i helgen. Alt kommer jo på plass til slutt.