ROS

Jeg leser sjelden i bibelen, men jeg husker flere av fortellingene bibelen rommer, fra min barndom. I dag dukket en av fortellingene opp i hodet mitt. Jesus snakker til sine disipler om hyrden som vokter sine hundre får. Den en av de hundre går seg bort og forsvinner fra flokken. Hyrden leter hele dagen og hele natten- og endelig finner han den bortkomne sauen. Og gleden var større over å ha funnet igjen den ene som hadde gått seg bort enn de nittini som var i god behold.

Hvorfor jeg plutselig tenkte på den fortellingen?

Jo, for man har jo sine elever, sin lille flokk. Og noen av de er mer utfordrende enn andre, de har mer å bryne seg på og får flere irettesettelser og anmerkninger. Men i dag skjedde det motsatte. Eleven viste seg fra sin beste side, gjorde oppgaven, og gjorde den bedre enn mange av de andre....Og da ble jeg så glad at jeg sendte en ”positiv anmerkning” hjem til foreldrene. Altfor ofte er det negative meldinger som kommer hjem, bekymringer og alvorsord. De rosende ord er like viktige å dele.