I dag havnet jeg i en bydel i Bergen jeg nesten aldri er i, og det førte meg rett inn et splitter nytt (OK; fire år gammelt, ca) bibliotek. Jeg så etter bøkene til Maria Parr, men de var utlånt....Er veldig utålmodig etter å få lest de for niåringen så da må jeg nok kjøpe dem i stedet. Jeg er halvveis inni "Min kamp" og "knauser" meg derfor gjennom min egen ungdom. Jeg følte plutselig et akutt behov for å lese en bok jeg ikke visste noe om, en bok som ingen hadde fortalt meg noe om på forhånd og som ikke er blitt diskutert på kryss og tvers.... bare ta en bok som tiltalte meg med en gang- av en eller annen grunn. Denne boken stod i utstillingshylla, den var så vakker. Og tittelen passet til meg: "Det vi ikke vet" (Originaltittel: Certainty) av Madeleine Thien. (har aldri hørt om henne før) Nå ligger den på bordet her hjemme. Boka sier selv: "En overveldene og intim fortelling om tap, krig og kjærlighet- og alt det vi ikke vet."
.jpg)
Spanande bok frå akutte behov! Håper du gjer eit lite vink om korleis ho var når du har lest :)
SvarSlettJA! Det skal jeg prøve på.Er allerede godt inni den, det var virkelig å bli kastet inn et annet sted- når jeg jeg har vært i Knausgårds univers en stund. Hun skriver kjempebra, vakkert og sårt. Heftig bakgrunnsteppe med 2.verdenskrig i Malaysia- av alle steder. Rart å plutselig havne der. Men for meg kjennes det som full klaff. Jeg vil vite mer.Jeg leser mer.
SvarSlett