Frosten er skulptør
jeg var på vernisage på lørdagskvelden
da jeg gikk til damefest langs denne veien.
Og i kveld var jeg og niåringen på ski i bakken bak huset.
Jeg så opp på stjernehimmelen
så ned på bakken igjen
hodelykten til niåringen skinte fra bakken der hun nettopp hadde falt
-som en stjerne.
Og det var bare smil og ingen vondter noe sted.
Stjernene lyser fra jorden og opp på himmelen også.
mandag 11. januar 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar