I BT i dag siteres Pablo Neruda med de siste linjene han skrev før han døde:
"Jeg tilstår å ha levet."
I filmen Postmannen møter vi den unnselige og fattige postmannen Mario (spilt av skuespilleren Massimo Troisi ) Pablo Neruda. Neruda lærer ham at hvert øyeblikk har sin mening, og gjennom lyrikk og poesi kan man komme nærmere sine drømmer. En vakker og uforglemmelig film som gjør en enda gladere i menneskene og livet. Noe som også gjorde et sterkt inntrykk var at skuespilleren Troisi døde rett etter filminnspillingen var ferdig, etter lengre tids sykdom.
EI ROSE
Eg ser ei rose ved vatnet, eit lite beger
av raude augnelok,
halde oppe av ein luftig tone:
Eg ser ei rose ved vatnet, eit lite beger
av raude augnelok,
halde oppe av ein luftig tone:
eit lys av grøne blad rører ved kjeldene
og skaper om skogen med einslege vesen
på gjennomsynlege føter:
lufta er full av lyse klednader
og det sovande treet veks seg stort.
Pablo Neruda
(til norsk ved Kjartan Fløgstad)
(til norsk ved Kjartan Fløgstad)
Det var fint å lese! Jeg føler meg så nære livets kjerne når jeg opplever kunst som dette (både film og dikt) ... hmm:)
SvarSlett(Jeg har forresten en award til deg, kom og se!)
enig. -!
SvarSlettå, il postino er en nydelig film! fint å lese et dikt av neruda - det må leses sakte, jeg synes det var vanskelig, men så blir belønningen desto større (er det ikke det det heter?)
SvarSletttakk.
fint at du likte diktet, Heklehatt. Og filmen , ja, den er bare utrolig vakker.... Jeg må nok til Italia en gang
SvarSlett