Da vi feiret nyttårsaften hos familie på Østlandet i julen hadde vi filmkveld en av de første nye dagene i året. Vi så filmen De andres liv , den gjorde et dypt inntrykk. Filmen handler om en svært målrettet og overivrig stasiagent Gerd Wiesler som har et ekstremt talent for å avsløre politiske dissidenter, han er en av de beste i jobben. Overvåkingen kjente ingen grenser på slutten av det sosialistiske regimets tid i øst-Tyskland, og det hemmelige politiet var fryktet av alle. De kunne overvåke hvem som helst og skydde ingen midler. Wiesler overvåker et kunstnerpar; Dreyman er forfatter og Christa Maria Sieland skuespiller. Wiesler sitter og lytter med utstyret sitt på loftet over dem, og en ny virkelighet blir åpnet for ham. Han blir mer og mer fascinert av parets liv, deres verden av litteratur, skjønnhet og frisinnethet. Han begynner å lese bøkene de snakker om, han begeistres, blir berørt. Han hindrer at forfatteren blir avslørt og skjuler det viktigste sporet- skrivemaskinen.
Denne filmen dukket opp igjen da jeg hørte på Verdibørsen (NRK2 Radio, 6/6-09):
Finn Skårderud snakket om ”mentaliseringsprosesser”, og filmen De andres liv var et godt eksempel på nettopp en slik prosess, i følge Skårderud. Stasiagenten vender seg fra å være distansert og på utsiden til å komme på innsiden i de andres liv. Han får medfølelse og forståelse, hans øyne blir åpnet. Å kunne ”mentalisere” innebærer at vi mennesker må ha en genuin nysgjerrighet og undring for andres liv og bevissthet. Vi må legge skråsikkerheten bak oss og være villige til å sette oss inn i et annet menneskes situasjon.
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar