onsdag 2. september 2009

Å VÆRE OBJEKTIV

Foto: iStockphoto



ER IKKE LETT
når vi diskuterer partipolitikk i klasserommet. Hvordan legger jeg frem de ulike partiene, hvor mye bærer det preg av meg og mine holdninger. Jeg sier det bare med en gang: Jeg er definitivt ingen Frp-er. Men hva når meninger blir kastet rundt i klassen, og jeg mener de vet for lite til å uttale seg så bastant. Balansekunst, det er det det er.


4 kommentarer:

  1. interessant spørsmål, det der. Man skal liksom være objektiv, la dem finne ut av ting selv, men samtidig ha en viss etisk og moralsk standard, en viss "oppdragelse", og huff! det er jammen balansekunst. jeg tipper du gjør en særdeles god jobb siden du faktisk reflekterer over denne balansen - ikke alle som gjør det...
    lykke til!

    SvarSlett
  2. Tusen takk for hyggelig hilsen, Heklehatt! Ja, det viktigste er vel å få dem til å tenke selv, ha tro på seg selv. Men en viss porsjon ydmykhet over at en sak har flere sider er også viktig, ja. Du legger foresten ut veldig fine dikt på bloggen din ;-)

    SvarSlett
  3. tusen takk for hyggelige hilsner på min blogg også! jeg er litt ny i bloggverden og prøver meg frem med ulike innlegg. Synes det er fint når man kommer over fine dikt.

    ydmykhet over at en sak har flere sider: ja, det er veldig viktig. og det må læres, tror jeg. god kveld:-)

    SvarSlett
  4. Jeg skulle fortelle barna mine om de politiske partiene. Jeg snakket rolig og avbalansert helt til jeg kom til Frp. Da ble det litt skjeivt kan man si..... Ja, ja. Men det er vanskeligere når man kommer til elever enn egne barn. Det gjelder vel å stille de riktige spørsmålene til elevene - de som skaper refleksjon over hvem vi er i den store verden. Min teori er at ingen barn stemmer Frp. Alle barn er opptatt av solidaritet med de fattige i verden og å ta vare på natur og miljø. Frp velger blir man når man har hatt det litt for godt litt for lenge. Det er nå mitt syn....

    SvarSlett