mandag 14. september 2009

Et stadig tilbakevendende ubehag



”Vi har alt, men det er også alt....” sa Ole Paus en gang. Er det slik? Kanskje denne valgkampen beviser det mer enn noensinne. I Afghanistan måtte de dyppe fingeren i blekk for å avgi stemme, og ble det oppdaget av Taliban kunne de risikere å miste hele hånden eller det som verre var. Steinhard justis uten blikk for menneskeretter råder i deres verden. Vi er en av verdens rikeste nasjoner og har penger på bok til flere generasjoner fremover, vi kan gjøre hva vi vil når vi vil og hvor ofte vi vil. Og hva har valgkampen vært preget av? Hvor ble det av miljøbevisstheten som Al Gore satte fart i. Tar vi det kollektive ansvaret for mennesker i nød? Jeg kan ikke for det, men jeg kjenner et ubehag, selv på en vakker dag som denne.


4 kommentarer:

  1. Enig med deg. Det er ubehagelig å se hvor korttenkte og uempatiske vi kan være.

    SvarSlett
  2. Kjære Akeleie, takk og takk for at du er tilbake i bloggosfæren. En stund skalv jeg for at du hadde forlatt oss. Det må ikke skje. B :)

    SvarSlett
  3. takk for hyggelige kommentarer, alle sammen. Og velkommen skal du være, Ann Christin. Bjørg, jeg er nok kommet for å bli en stund, men frekventerer ikke alltid like ofte som før....;-) God valgvake, alle sammen!

    SvarSlett