En blir jo sliten av og til, skikkelig sliten uten helt å vite hvorfor. Og da tenker en litt forurettet på alle dagene da himmelen burde vært mer blå, f. eks. i sommer. Så spør en seg selv hvorfor en er så sliten og hva det er som skaper tyngden i livet......Hvordan snu det som bare virker som vanskelig og krevende til å bli en spennende utfordring.
I nettavisene i dag står det om en sliten Sponheim som nå har fått nok. Jeg skjønner ham godt. Tror det er lurt å skifte beite av og til, ta seg et overblikk og skifte perspektiv.... Og i stedet for å tenke på hva som gir tyngde kan en jo tenke på hva som gir luft under vingene. Uten å forsvinne helt i skyene-! ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar