Kattens ubesluttsomhet- og min

Hm....vi burde kanskje tatt mer vare på syklene våre, her fra en nysnødd morgen tidligere i februar

Katten vår sover inne om natten, skulle egentlig bare mangle i denne kulden og snøen.... Men så vet han at han må komme seg ut også, smake på livet- lufte poter og hale. Men han vet ikke helt om han vil....så sitter han der på kjøkkengulvet og ser på meg mens jeg lager kaffe...og sulten er han ikke. Jeg skjønner at han vegrer seg litt for å spørre meg om jeg kan åpne opp døren for ham. Han dveler , legger på ørene og ser tungt opp på meg. Da gjør jeg det lett for ham. Litt sånn henslengt går jeg ut og åpner ytterdøren og henter avisen. Han kommer etter. Sakte. Altfor sakte. Jeg står i døråpningen og holder den oppe for ham. -? vil du ikke ut, da? Det blir kaldt, jeg lukker døren. Da skjønner han at han må ta grep. Han løper bort og viser besluttsomhet, jeg åpner for han igjen og han har tatt avgjørelsen. 

Ut.

Og jeg smiler for meg selv og tenker på min egen ubesluttsomhet som jeg må forholde meg til ofte. Og det er først når det NESTEN er for sent at jeg tar grep...