Skal det være en leken meksikaner?

 Jada, jeg er sikker lett å begeistre...Hverdagen er i gang, og det er også handleturene på butikken, man stikker innom etter jobb. Jeg visste at vi trengte mer chilikrydder...Men da jeg stilte meg foran krydderhylla for å finne det røde og sterke ble jeg stående og smile for meg selv. Har disse krydderglassene vært lenge i salg? I så fall har jeg vært lite tilstede i det området i det siste. TORO har skjønt at navn og humor selger. Skal det være en leken meksikaner? Eller en forfengelig friskus...? Ah....jeg foretrekker en aromatisk sjarmør. Jeg fikk lyst å kjøpe mange flere, men klarte å stå i mot. hihi. Slike ting gleder jeg meg over. Det er lov, det.

Blusser og skinner fortsatt

Og du trenger ikke gå i blomsterbutikken for å få dem inn i stua til deg. Og ute skaper de fest fortsatt.

Rødgrønt?

Siste sommerferiedaglunsj - i rødgrønn valør- avbildet i forrige uke...Nå er vi godt i gang, og jeg har minnet meg selv på at det fortsatt er fullt mulig å spise jordbær til lunsj.
Innslaget nedenfor gjorde uutslettelig inntrykk på meg i 1997. Jeg fant den igjen på facebook i dag der min niese hadde lagt den ut. Jeg lo like mye i dag som den gang. Og budskapet, om det enn er innpakket i svært absurd klesdrakt, støtter jeg fullt ut. Stem!

En overfladisk følelse?

På vippen til ny skolehøst har vi fått en lekse til i morgen. Hva kan vi bære med oss som det viktigste, mest verdifulle, etter terroren i Oslo?

Jeg hørte på Vilde Bjerke i dag, hun holdt foredrag om sin far, ””En personlig reise i Andre Bjerkes forfatterskap.” En fornøyelse både å se hennes strålende smil og høre henne fortelle. Hun sa noe viktig om gleden. Bjerke lurte litt på hva han skulle konsentrere seg om å skrive i diktene sine. Smerten eller gleden? Han ble beskyldt for å skrive for overfladiske dikt ofte, fordi diktene hans var så fulle av begestring , lykke og glede. Men den dypeste av alle tilstander var gleden, mente Bjerke. Det var den han ville hylle og det var noe av det han ville nå inn til menneskehjertene rundt seg med.

Det mest dyrebare å ha med seg videre….?

Kjærligheten til livet.

Gleden.

Det som blir større når man deler.

Maria Larssons evige øyeblikk (Jan Troell)

kilde

En film jeg fikk anbefalt å se av min søster. Og på NRK nett-tv har de filmene inne i 7 dager så da gjaldt det å se den før den gikk ut. Strekker ferien og satt oppe i natt og så den...Til øyet ble stort og vått. En fantastisk film- som jeg faktisk ventet meg, siden det er Jan Troell som har regien. Gikk rett hjem til meg siden den handlet om fotografering. I en tid i Sverie da fattigdommen og klasseskillene er rimelig brutale er det å fotografere en fjern sak for de fleste. Men Maria blir grepet av besettelsen. Det er sterkt og fantastisk å følge hennes harde vei i hverdagslivet med en alkoholisert og voldelig mann og en stor ungeflokk, hvor hun likevel hele tiden trekkes mot det å fange øyeblikkene. Hvordan hun av og til har lyst å kvitte seg med kameraet fordi det tar for mye av hennes oppmerksomhet. "Jeg glemmer å være mor",  som hun selv sier. Hennes gode venn og fotograf/butikkeier gir henne en mager trøst: "Det er ingen vei tilbake for den som først har begynt å se...." Det er beundringsverdig å se det hverdagsslitet som ligger over Maria og stadig knuger henne ned, og hvordan hun likevel stolt hever hodet og åpner hjerte og øyne for det som inspirerer. (Du kan ennå se den, her!)

Her ER MITT svar

...på hvor jeg har vært
og at jeg nå er tilbake
og at livet er fantastisk-!

Og nå har damen fått seg egen kanal på Youtube også.....!

Hei og hå og hurra meg rundt, sann;)

Roseklem

På roseseng