Hurra for Agnes Ravatn

HER skal jeg finne mange gode tekster som elevene mine skal lese- på nynorsk. Agnes Ravatn mottok i går årets Arne Hestenes journalistpris (for film, portrett og annen kulturjournalistikk) for sin synsvinkel og ironi. Hun sier selv at det er "fordi jeg skriver ting som ikke likner det en vanligvis leser i aviser. Videre står det: "Hun setter ord på, slikt som andre ikke ser. Gjerne fra en uventet vinkel, noe som kaster et nytt lys på objektet. Akkurat som Arne Hestenes gjorde. " 

Jeg liker veldig godt det hun skriver om "Kva vi kan lære av den irriterande barnebokkarakteren Polyanna." F.eks! :) Men som som sagt, hun har skrevet mye bra som setter tanker i sving som kanskje ikke har svingt på en stund...Og så skriver hun jo på nynorsk!

Hurra for Edvard Hoem. Og våren- om enn den er litt motvillig...

Jeg leser intervju med Edvard Hoem i Lørdagens BT. Han har nettopp fullført siste bind av den store biografien om Bjørnson og er vel litt fed up, som han uttrykte det. Han var ikke sikker på om han likte Bjørnson så godt lenger....!:) Den fineste boka jeg har lest av Hoem er Mors og fars historie", leste den i høst på to dager. Så vart, følsomt og sårt. Skildret med stor innlevelse, medfølelse. Den handler bl.a. om faren(som var emissær) til Hoem som fridde til moren som var gravid med en tysk soldat. "Far fridde før mor fødte. Dei hadde det vondt." Et viktig bidrag til mer innsikt og forståelse om den vanskelige tiden fra vår historie. Les den!!

Jeg koste meg med intervjuet av Hoem i dag, og da han blir spurt om hva meningen med livet er svarer han og Bjørnson på det:

Meningen med livet er at vi skal leve det, sanse og elske, arbeide og leke, øke det gode og stanse det destruktive. Menneskekjærlighet og kjærlighet til Gud er en og samme ting. Jeg kunne sitere tusen linjer som sier dette på en fremragende måte, men nøyer meg med å herme etter Bjørnson:

"Bland deg i livsfryden, du som fikk være blomst i dens vår." 

Og JA! Nedenfor ser dere mine egne bilder fra møtet med vårkrokusene på Fana folkehøyskole for noen dager siden. Helt magisk.

Kjære nye Litteraturhuset

Hjemmesiden til Litteraturhuset

Jeg var ikke invitert på åpningsfesten i går, hadde heller ikke kjøpt billett. Men i dag var jeg en tur i byen for å hente billetter til kveldens forestilling til "Et dukkehjem."  (aiaiai- gleder meg!) Og da tok jeg meg en tur bort til Skostredet for å kikke innom. "Dagen derpå"-stemningen svevet langs fortauet der, og snekkere og håndtverkere gikk ut og inn av en dør som var låst for allmennheten. Kaféen var altså stengt, så det ble ingen intellektuell caffelatte på meg i dag. Finn Tokvam m familie stod også utenfor og betraktet fasaden, og vi var enige om at det burde komme et skilt snart. Men bøkene svevde over oss og ga forsåvidt tydelige hint om hvilken sfære vi var i. Og så følte jeg nesten jeg fikk være litt med på festen i går siden Tokvam viste meg bilder av herretoalettet. Det var ikke skillevegger mellom toalettene-! "Skal det vere slik, tru?" lurte han på. Vi var enige om at det fortsatt var litt igjen på at alt var ferdig, men det gjorde ikke så mye. Det viktigste er jo AT NÅ HAR VI FÅTT LITTERATURHUS I BERGEN OGSÅ!!! Det er nesten så jeg har lyst å holde en tale...:) Kanskje den kommer en av de nærmeste dagene. Det vil i så fall være en tale til litteraturens pris- først og fremst. Nedenfor finner du to gode ting til vi også har i Bergen: Ulriken og Den Nationale Scene.

For tiden prydet med fire kvinneskikkelser i anledning "stemmerettsåret. Juhu!

Pepperkakehusbeundring

Jeg er bare SÅ imponert over de som vant pepperkakekonkurransen i Bergen i år.
Klikk her, så kan du lese mer:)
Kanskje de har fått hjelp av hoffet i Ridderdalen....En intern kommentar for oss som ser Julekongen.
I denne episoden går konkurransen av stabelen.

Miss Potter

Lykke! Plutselig kan jeg se spennende, nydelige, vakre filmer jeg nesten ikke har visst eksisterte. På nettet. Det er nettstedet Netflix som har gitt meg muligheten til det. I dag så jeg filmen Miss Potter om fantastiske Beatrix Potter som har laget "Eventyret om Petter Kanin" og alle de andre fantastiske historiene og bildene. Fin film, rørende og interessant. Inspirerende dame!

Everybody knows that this man is a KING!

Bilde fra BT

JA!! Jeg var på konsert på Koengen i Bergen i går. Magiske, inderlige og melankolske Cohen. Med en sky av munter underfundighet rundt seg.
Det er lenge siden jeg har vært på utekonsert av dette formatet, men det som slo meg var at publikum også var så andektige- og inderlige. En stor opplevelse. Vi stod der i sommerkvelden, vinden blafret i de store trærne, den fulle månen tittet frem og forsvant. Og regnet bare holdt seg unna! Ikke rart Cohen tok av seg hatten så mange ganger som han gjorde. Og for noen fantastiske musikere han hadde med seg. Holde på i 3 og en halv time når man er 77 år?!? Utrolig!
Nedenfor er den første låten jeg hørte av Cohen som gjorde at jeg fikk ørene opp for han. Da gikk jeg på videregående.:)

Her er mitt eget bilde.

EVERYBODY KNOWS
Everybody knows that the dice are loaded
Everybody rolls with their fingers crossed
Everybody knows that the war is over
Everybody knows the good guys lost
Everybody knows the fight was fixed
The poor stay poor, the rich get rich
That's how it goes
Everybody knows

Everybody knows that the boat is leaking
Everybody knows that the captain lied
Everybody got this broken feeling
Like their father or their dog just died

Everybody talking to their pockets
Everybody wants a box of chocolates
And a long stem rose
Everybody knows

Everybody knows that you love me baby
Everybody knows that you really do
Everybody knows that you've been faithful
Ah give or take a night or two
Everybody knows you've been discreet
But there were so many people you just had to meet
Without your clothes
And everybody knows

Everybody knows, everybody knows
That's how it goes
Everybody knows

Everybody knows, everybody knows
That's how it goes
Everybody knows
And everybody knows that it's now or never
Everybody knows that it's me or you
And everybody knows that you live forever
Ah when you've done a line or two
Everybody knows the deal is rotten
Old black joe's still pickin' cotton
For your ribbons and bows
And everybody knows

And everybody knows that the plague is coming
Everybody knows that it's moving fast
Everybody knows that the naked man and woman
Are just a shining artifact of the past
Everybody knows the scene is dead
But there's gonna be a meter on your bed
That will disclose
What everybody knows

And everybody knows that you're in trouble
Everybody knows what you've been through
From the bloody cross on top of calvary
To the beach of malibu
Everybody knows it's coming apart
Take one last look at this sacred heart
Before it blows
And everybody knows

Everybody knows, everybody knows
That's how it goes
Everybody knows

Oh everybody knows, everybody knows
That's how it goes
Everybody knows

Everybody knows

(Leonard Cohen)

Vanskelig å lande

Sa jeg at jeg skulle skrive her hver dag i januar? Nei, vet du hva. Det går jo ikke. Sorry, mac.
Jeg har ikke landa ennå etter tidenes overraskelsesfeiring på rekke og rad- arrangert av en og samme fyr!
Kjæresten til en venninne av meg. Alle vi andre visste om 40årsoverraskelsesfest som gikk av stabelen fredag....Det INGEN av oss visste (inkl. bruden- som heller ikke visste om førtiårsfesten da, selvsagt) var at  hennes samboer -som da hadde arrangert overraskelsesfest med bittelitthjelp fra oss andre- gikk ned på knærne og fridde i løpet av kvelden. Og bryllupsfesten var klar til dagen etter-! Han hadde planlagt alt for lenge siden. Syvretters middag i strålende lokaler.... Sånt skjer jo knapt på film. Og alle de nydelig talene ....på en dags varsel! Minne for livet-- umulig å glemme. Hjertet er stappfullt, rett og slett.

George

kilde

kilde

Fra jeg var ti år var jeg aldri i tvil om hvem som var den kjekkeste av Beatles-gutta. I går så jeg resten av dokumentaren om hans liv. Halleluja...Hare Krishna....

Når du blir helt bergtatt

Da jeg så disse fotografiene i BT på lørdag (14/1-2012) ble jeg rett og slett bergtatt. Jeg tok meg den frihet å skanne de.. og legge de ut her. Det er vel lov...?
Det er jo fantastiske bilder fra Island! Fotografen heter Ragnar Axelsson og det er Knut Langeland som har skrevet reportasjen. Første bildet er en flokk på ni hester som ble skremt av nyttårsrakettene. De søkte tilflukt på en fjelltopp i nærheten og de var borte i tre dager. Så den gamle bonden Gudjon Thorsteinsson som leter etter mink som har tatt ærfugler. Og til slutt høststorm i Gjogur. Store bølger fra havet knuste det vesle fiskebruket på den værharde norvestspissen på Island. Å være fotograf handler om være der, gripe øyeblikket. I storm som stille.

"Hvad er livet?"

Artikkel her

Les denne fine artikkelen om Theodor Kittelsens satiriske blikk. Det er for tiden en utstilling med bildene hans på Bergen kunstmuseum som alle MÅ få med seg! Hvertfall dere som bor i Bergen. Vi har ennå ikke fått oss avgårde, men har planen klar. I artikkelen fortelles det om denne boken: "Hvad er livet? Satirekunstneren Theodor Kittelsen." (Frode Sandvik red) Kittelsen kan sees på som forløperen for norsk tegneseriekunst. Herved anbefalt!

Forsettene fortsetter

Kort tilstandsrapport...Vi fortsetter med like stor sukess som da vi begynte 3. januar med skjermfrie timer hver dag. Stillheten og roen som senker seg de timene er fortsatt like fortryllende. Det er godt å kjenne at noe fungerer- og at man klarer å gjennomføre det. Ja da, hatten av!

TO KONGEDRONNINGER

Å! 

Det stemte bare så utrolig bra. Jeg kom hjem etter å  ha sett tidenes underholdende show på DNS i kveld med tidenes entertainer Bjarte Hjelmeland: La Cage aux Folles!!. Jeg danset hjem (mentalt hvertfall) i superbergensregnvær og fikk med meg litt av lydverket på NRK1. Der kunne de fortelle at det var tyve år siden Freddy Mercuri døde. De to på samme dag, det stemte bare veldig veldig. De kler hverandre. 

Til syvende og sist: Utrolig glad for at jeg fikk med meg forestillingen i kveld. Takk til du fine som tok meg med:)

kan vi ikke bare sette i gang?!?!?!

Dette er - helt utrolig. Se den og nyt den. Og er det ikke bare å sette i gang, da? Og så utrolig glad jeg er for at Bergen sa nei til den reklameavtalen for noen år siden, der det skulle komme opp svære montrer (Les: monstrer) med reklameplakater- over hele byn. Men dette, derimot-! YES!

Maria Larssons evige øyeblikk (Jan Troell)

kilde

En film jeg fikk anbefalt å se av min søster. Og på NRK nett-tv har de filmene inne i 7 dager så da gjaldt det å se den før den gikk ut. Strekker ferien og satt oppe i natt og så den...Til øyet ble stort og vått. En fantastisk film- som jeg faktisk ventet meg, siden det er Jan Troell som har regien. Gikk rett hjem til meg siden den handlet om fotografering. I en tid i Sverie da fattigdommen og klasseskillene er rimelig brutale er det å fotografere en fjern sak for de fleste. Men Maria blir grepet av besettelsen. Det er sterkt og fantastisk å følge hennes harde vei i hverdagslivet med en alkoholisert og voldelig mann og en stor ungeflokk, hvor hun likevel hele tiden trekkes mot det å fange øyeblikkene. Hvordan hun av og til har lyst å kvitte seg med kameraet fordi det tar for mye av hennes oppmerksomhet. "Jeg glemmer å være mor",  som hun selv sier. Hennes gode venn og fotograf/butikkeier gir henne en mager trøst: "Det er ingen vei tilbake for den som først har begynt å se...." Det er beundringsverdig å se det hverdagsslitet som ligger over Maria og stadig knuger henne ned, og hvordan hun likevel stolt hever hodet og åpner hjerte og øyne for det som inspirerer. (Du kan ennå se den, her!)

Så naiv er jeg

Det er utrolig å se dette, se hvordan kreativiteten får utfolde seg

om de kunne samles-de som er fiender.... å se på dette ...f.eks. på vestbredden.
Dele det vakre,
ta del i det skapende
glede seg over skjønnhet og skaperkraft.
Ja, jeg vet det er lett for meg å si som har mat og et sted å bo.
Men å skape- sammen eller for andre- det MÅ da hjelpe på verdensfreden.



Tilgi meg for min naivitet.

Most of the time

kilde

Most of the time

I’m clear focused all around

Most of the time

I can keep both feet on the ground

I can follow the path, I can read the signs

Stay right with it when the road unwinds

I can handle whatever I stumble upon

I don’t even notice she’s gone

Most of the time

Most of the time

It’s well understood

Most of the time

I wouldn’t change it if I could

I can make it all match up, I can hold my own

I can deal with the situation right down to the bone

I can survive, I can endure

And I don’t even think about her

Most of the time

Most of the time

My head is on straight

Most of the time

I’m strong enough not to hate

I don’t build up illusion ’til it makes me sick

I ain’t afraid of confusion no matter how thick

I can smile in the face of mankind

Don’t even remember what her lips felt like on mine

Most of the time

Most of the time

She ain’t even in my mind

I wouldn’t know her if I saw her

She’s that far behind

Most of the time

I can’t even be sure

If she was ever with me

Or if I was with her

Most of the time

I’m halfway content

Most of the time

I know exactly where it went

I don’t cheat on myself, I don’t run and hide

Hide from the feelings that are buried inside

I don’t compromise and I don’t pretend

I don’t even care if I ever see her again

Most of the time

Bob Dylan

Copyright © 1989 by Special Rider Music

Min tur til å "KNAUSE"

Vel, vel. Knause og knause. Jeg leste Min Kamp1 da det stod på som verst med Karl Ove, og lot det bli med det. Nå har det roet seg såpass at jeg kan komme med mitt lille kuriøse innlegg. Fra loftet, bokstavelig talt. Det ble skrevet mye om det intervjuet som Knausgård var med å gjøre med Hauge den gang i 1990. Jeg husker det veldig godt, for det var det som fikk øynene mine opp for Hauge. Jeg kjøpte bladet TAL (Utgitt av Studentmllaget i Bergen) av en venn som jobbet i redaksjonen. 

1. side av intervjuet

Knausgård skriver selv i Min Kamp, s Side 330-336:

(...) Kanskje du kan stille deg foran vinduet der, sa Asbjørn, lyset det ser fint ut. Så kan vi ta noen bilder. Hauge så opp på ham, med den grå luggen hengende ned i pannen. Her skal faen ikkje takast noko bilete, sa han. Neivel, sa Asbjørn. Unnskyld så mye. (...).

Bildene var fine, særlig det over. Den roen som omgir mannen, til tross for alt ”bråket” av tekniske duppeditter og ivrige skribenter rundt han. Og i 2011 står vel vi som et tredje nivå og smiler over det tekniske utstyret den gang…

Jeg likte intervjuet så godt at jeg tok vare på bladet. Tok det frem i ny og ne, og satte det tilbake i boksen sin. Så stod det der i mange år, til jeg ryddet på loftet i fjor sommer. Så her kom det – endelig. Og ser der hva Karl Ove Knausgård kaller seg selv?

Siste side av intervjuet

Husk at dere kan klikke på bildet så får dere større tekst og bilde ved å zoome. PÅ oppfordring scanner jeg gjerne hele intervjuet og legger det inn her. Det er ....kjempefint!


Jeg tror jeg gjør det uansett, når jeg tenker meg om. 
GÅ INN HER OG LES. KOS DERE!
OG......god 17. mai til alle!

Varast i garden (På egen oppfordring)

De som har lest dette innlegget mitt skjønner hva dette er!

Om å trylle med ord og få setninger til å stråle og blinke

Rett før dagen forsvinner i natten må jeg bare sitere "En dåre fri" som jeg ble ferdig med i dag. Den dagen i verden da Beate Grimsrud kunne fått nordisk råds litteraturpris.
Hovedpersonen Eli i boken får takkekort fra en "fan" som har lest en av bøkene hennes.

"Du kan trylle med ord. I boken din fant jeg de setningene jeg drømte om. De stråler og blinker. Takk for tankene jeg har fått. Ville bare meddele deg dette. Fortsett å leve!"

Takk for en gjennomgripende bok, Beate Grimsrud. Sterkt.
Jeg danser tango med tankene etter en slik leseropplevelse. Det finnes mange slags liv.

Superbokblogger Knirk har skrevet en superbra bokanmeldelse av boken her.

Smak og raushet

bildekilde

Denne filmen unte jeg meg et gjensyn med i helgen. ("Sjokolade" av Lasse Hallström) Nå en uke før påskeferien passer jo det perfekt. Definitivt en av filmene som alltid skal stå i hyllen vår, og som settes på ved plutselige abstinenser. Den minner meg om at det nødvendigvis ikke er mengden det kommer an på, men smaken..

Og så kommer jeg på en historie om en elskelig venninne. Da hun var liten delte hun og søskenbarna noen sjokoladebiter. De andre begynte å krangle om hvor mye den og den hadde tatt. Da utbrøt hun: "Men vi har jo alle den samme deilige smaken i munnen-!" Helt sant, hennes mor bekrefter historien den dag i dag. Det må være toppen av positivitet. Og noe å ha med seg i lomma neste gang det blir kamp og måling på millimetern.