I Saw a Peacock with a Fiery Tail

Lovely
Et såkallt "Trickpoem" fra 1700-tallet. Les mer om det her

Variasjon over Tunkatten- igjen

Katten

ligg på bordet

når du kjem.

Mediter litt med katten

Han tenkjer òg som Buddha.

Landskap i mars

En mester har skisset landet i sort og hvitt

vertikalt mellom jord og himmel som hender

løftet mot noe usynlig, kanskje en gud?

Alt har reist seg, lyttende ut i det grå:

tusjsvarte trær, marker merket med kritt –

instinktivt, vendt mot en virkelighet

eller en drøm

annerledes enn alt, som kjærtegn mot hud

eller kveldsmyke ord hvisket av vind i strå –

En sitring løper gjennom mitt sinn som et dyr

Urolig med løftet hode, blikket stemt

Mot mål ingen kan se. Hvem jager vilt?

Langt borte bjeffer en hund mot vind og vær.

Så tier alt. Alt blir forunderlig stilt - -

Noe ventes.

Lykkelig blir jeg ett med lyttende trær.

Kolbein Falkeid

Utgitt: Fra samlingen: Vi, Cappelen 1966.

Hver fredag er jeg så heldig at jeg går tur med gode kolleger som også er mine venner. Denne skogen har vi besøkt i over et halvt år og fulgt med på hvordan årstidene har skiftet. Samme hvor "fredagssliten" jeg er når vi starter turen er energien tilbake når turen er over. Heldige meg, heldige oss! Og hurra for at våren er i anMARS!

Å arbeide med lys

 "Eg arbeider med lys

å få lyset til å skina gjennom trykksverte

Det er det umoglege som fascinerer meg."

(Helge Torvund, twitter)

Med bilder fra en skogstur en solrik oktoberdag gir jeg litt lyd fra meg her på bloggen. Kan ikke skryte på meg mye her inne for tiden i det tiltagende novembermørket. Slik er bloggelivet. Men jeg er her fortsatt! :)

Hilsen til daggryet

Jeg så dokumentaren Aung San Suu-uten frykt på NRK her forleden. Hennes ektemann Michael White døde ikke så mange år før hun ble satt fri fra husarrest. I programmet er det opptak fra begravelsen hans der sønnen leser ett av de diktene han elsket. Jeg er glad hvis noen kan fortelle meg hvem forfatteren er. Jeg skrev av diktet og her er det- til dere.

Hilsen til daggryet

Se til denne dagen.

For den er livet, selve livets liv

Dagens få timer rommer alle sannheter

og realiteter.

Gleden ved å se noe vokse.

Det storslagne ved å handle

Prakten ved styrke

For hver gårsdag er bare en drøm

og hver morgendag er bare en visjon

men lever man dagen i dag godt,

blir hver gårsdag en gledesdrøm

og hver morgendag et håp

så se godt på denne dagen.

Månejakt

Det er ikke lett å fokusere på månen med kameraet. Man blir nesten månesyk...Men det hjelper med telelinse. Måneskinnstur ble månejakt i kveld....

Månen svever taus og trygg mellom stjerners glans menneskene på sin jord er i livets dans leter svar i egne liv dansen går i ring månen svever rund og klok sier ingenting Jeg er månens elev i mitt lynglimts korte svev jeg vil være som den jeg er månens elev. Så når stormer i mitt live krever meg til dyst og dåd ber jeg solens milde speil: kom og gi meg råd Jeg er månens elev i mitt lynglimts korte svev jeg vil være som den jeg er månens elev Hun vet allting om vår jord ser det onde, ser det gode ser det store og det lille trekkes aldri ned i spillet månen svever rund og klok er min indre oppslagsbok Jeg er månens elev i mitt lynglimts korte svev jeg vil være som den jeg er månens elev. Anne Grete Preus

Sobriety....?

Tanita Tikaram

Plutselig hørte jeg en av mine gamle heltinner fra åttitallet på lokalradioen i dag....Jeg husker hun forsvant like fort som hun kom for min del, det var egentlig bare første plata "Ancient heart" som satte varige spor i meg. Jeg og min kjære begynte å diskutere hva i all verden "Twist in my sobriety" betydde. Det er en brist på noe- som har med noe -sobert? Vi slo opp i tre forskjellige ordbøker og fant det til slutt. Sobriety er nøkternhet. Og da må twist bety en slags brist i denne nøkternheten, eller... Teksten er underlig. Litt utilnærmelig, slik som alle tekstene hennes var på den første platen. De ga rom for egne tankerekker og tolkninger. Og det var det som var så fascinerende. Gøy å diksutere ord. I engelsk er ordforrådet svimlende, og av og til må jeg innrømme jeg mister litt motet når jeg slår opp på et ord. Det har jo så sinnykt mange ulike betydninger.

Har du tid så hør sangen og les teksten samtidig. Blir du klok på den så gi gjerne en tolkning-!

Lyrics | Tanita Tikaram - Twist in My Sobriety lyrics

...I menneskehjertenes uendelige rom

Drømmen er et tre- 

som vekser opp ned.

Røttene festet i himmelen, 

fine rothår suger sær grokraft fra moldmørket 
mellom stjernene, 

mens kronen brer ut sine greiner

 til en hvileplass for fuglene

 i menneskehjertenes uendelige rom. 
(Hans Børli)

En overfladisk følelse?

På vippen til ny skolehøst har vi fått en lekse til i morgen. Hva kan vi bære med oss som det viktigste, mest verdifulle, etter terroren i Oslo?

Jeg hørte på Vilde Bjerke i dag, hun holdt foredrag om sin far, ””En personlig reise i Andre Bjerkes forfatterskap.” En fornøyelse både å se hennes strålende smil og høre henne fortelle. Hun sa noe viktig om gleden. Bjerke lurte litt på hva han skulle konsentrere seg om å skrive i diktene sine. Smerten eller gleden? Han ble beskyldt for å skrive for overfladiske dikt ofte, fordi diktene hans var så fulle av begestring , lykke og glede. Men den dypeste av alle tilstander var gleden, mente Bjerke. Det var den han ville hylle og det var noe av det han ville nå inn til menneskehjertene rundt seg med.

Det mest dyrebare å ha med seg videre….?

Kjærligheten til livet.

Gleden.

Det som blir større når man deler.

Di skal eg sjå på blomen fyrr han blaknar

Kom, lat oss nøyta tidi, som ho skrider,

Og minnast, at ho skrider, ofsa fort.

Med kvar ein dag, med kvar ein kveld, som lider

Eit steg mot myrke vetteren er gjort.

Det kjem ein dag, då kvar ein blom, som bider,

Er fallen av; og slikt eit fall er stort.

Di skal eg sjå på blomen, fyrr han blaknar,

Og nøyta sumarn ́n fyrr eg honom saknar.

(Fra Sumarkveld, av Ivar Aasen)

...Den er så svimlende kort, den stund vi mennesker er sammen

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld

og svaler oss ute på trammen.

Og alt vi ser har dobbelt liv,

fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt

av sunkne solefalls-riker.

Og blankt som en ting av gammelt sølv

er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt

av nykveikte blomsterkvaster.

Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,

- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg

her på kjøkkentrammen!

Den er så svimlende kort den stund

vi mennesker er sammen.

Hans Børli

Det er ett år siden i dag. At min kjæreste kjære venninne døde. På en av de lyseste dagene i året, da alt var i sin vakreste blomsterprakt- da sommeren var over oss med lette åndedrag. Alt det vi delte er med meg videre. Vi som egentlig skulle bli gamle og gale sammen. Men du er med. Du er det...Om du ikke er av denne verden lenger så lever du videre i alt jeg tenker og føler om deg. I latter og gråt. Og du la igjen så mange fine gaver til oss. Herlige venninner som jeg har blitt bedre kjent med gjennom deg. Og ikke minst to flotte og vakre barn som jeg håper jeg alltid skal få være en god venn og støtte for.

Akeleiedans

Noen som blir med på dans? Neste gang skal jeg ta mange flere bilder når jeg snubler over dem i et blomsterbed eller i en veikant. Lurer på hva slags dans disse damene ville foretrukket? Disco? Vals? Flamenco? Yndige og vakre kan de også være.
................................................Som i dette herlige diktet!................................::

Den Sterkeste

Når en liten pike neier

med den bitte lille kvinnes ynde,

er det som en seier

for det svakeste som finnes.

Det er ingen sky for solen

når en liten pike neier,

i den fine, fine kjolen

bare hun i verden eier.

Balderblå og akeleier

nikker søsterlig tilbake

når en liten pike neier,

og de sterke menn blir svake.

Mere glad og mer alvorlig

blir jeg enn jeg ellers pleier,

og jeg bukker uvilkårlig

når en liten pike neier.

André Bjerke

det som gir fred

Nå er skuffen på kjøkkenet full igjen.

Så lenge jeg har te har jeg fred.

Å se på bilder av mennesker i blomstereng, det gir meg også fred. 

kilde

Men går eg øver engene, der himmelen e vid,
då sei te meg – for hendene e tome,
då sei meg, onnekvinner i kornskurens tid:
Kim gjer meg sitt hjerta så ein blome?

Kim gjer meg sitt hjerta så ei glede og ein trøst,
så ein duft så leke med meg øve kinnå,
så eg på mine stiar mot forgjengelse og høst,
ikkje reddast for den ytterste grindå?
(Tekst: Nils Ferlin, oversatt til norsk av Kolbein Falkeid)

Most of the time

kilde

Most of the time

I’m clear focused all around

Most of the time

I can keep both feet on the ground

I can follow the path, I can read the signs

Stay right with it when the road unwinds

I can handle whatever I stumble upon

I don’t even notice she’s gone

Most of the time

Most of the time

It’s well understood

Most of the time

I wouldn’t change it if I could

I can make it all match up, I can hold my own

I can deal with the situation right down to the bone

I can survive, I can endure

And I don’t even think about her

Most of the time

Most of the time

My head is on straight

Most of the time

I’m strong enough not to hate

I don’t build up illusion ’til it makes me sick

I ain’t afraid of confusion no matter how thick

I can smile in the face of mankind

Don’t even remember what her lips felt like on mine

Most of the time

Most of the time

She ain’t even in my mind

I wouldn’t know her if I saw her

She’s that far behind

Most of the time

I can’t even be sure

If she was ever with me

Or if I was with her

Most of the time

I’m halfway content

Most of the time

I know exactly where it went

I don’t cheat on myself, I don’t run and hide

Hide from the feelings that are buried inside

I don’t compromise and I don’t pretend

I don’t even care if I ever see her again

Most of the time

Bob Dylan

Copyright © 1989 by Special Rider Music

Min tur til å "KNAUSE"

Vel, vel. Knause og knause. Jeg leste Min Kamp1 da det stod på som verst med Karl Ove, og lot det bli med det. Nå har det roet seg såpass at jeg kan komme med mitt lille kuriøse innlegg. Fra loftet, bokstavelig talt. Det ble skrevet mye om det intervjuet som Knausgård var med å gjøre med Hauge den gang i 1990. Jeg husker det veldig godt, for det var det som fikk øynene mine opp for Hauge. Jeg kjøpte bladet TAL (Utgitt av Studentmllaget i Bergen) av en venn som jobbet i redaksjonen. 

1. side av intervjuet

Knausgård skriver selv i Min Kamp, s Side 330-336:

(...) Kanskje du kan stille deg foran vinduet der, sa Asbjørn, lyset det ser fint ut. Så kan vi ta noen bilder. Hauge så opp på ham, med den grå luggen hengende ned i pannen. Her skal faen ikkje takast noko bilete, sa han. Neivel, sa Asbjørn. Unnskyld så mye. (...).

Bildene var fine, særlig det over. Den roen som omgir mannen, til tross for alt ”bråket” av tekniske duppeditter og ivrige skribenter rundt han. Og i 2011 står vel vi som et tredje nivå og smiler over det tekniske utstyret den gang…

Jeg likte intervjuet så godt at jeg tok vare på bladet. Tok det frem i ny og ne, og satte det tilbake i boksen sin. Så stod det der i mange år, til jeg ryddet på loftet i fjor sommer. Så her kom det – endelig. Og ser der hva Karl Ove Knausgård kaller seg selv?

Siste side av intervjuet

Husk at dere kan klikke på bildet så får dere større tekst og bilde ved å zoome. PÅ oppfordring scanner jeg gjerne hele intervjuet og legger det inn her. Det er ....kjempefint!


Jeg tror jeg gjør det uansett, når jeg tenker meg om. 
GÅ INN HER OG LES. KOS DERE!
OG......god 17. mai til alle!

Varast i garden (På egen oppfordring)

De som har lest dette innlegget mitt skjønner hva dette er!

"Ein kan ha godt av å sjå nøye på ting..."

I den kokande gryta 
sløsar du
med globusen din av frisk mat, 
og i den brennande varme olja
vert dei krystallklåre blada dine
skapte om til krølla fjører av gull. 

(Utdrag av "Ode til løken" av Pablo Neruda, gjendikting Kjartan Fløgstad)

Dette skriver Kjartan Fløgstad inspirert av Pablo Nerudas blikk , hans dikt om eple og løk:


«Til visse tider på dagen eller om natta, kan ein ha godt av å sjå nøye på ting som ligg i ro: Hjul som har rulla bortetter lange, støvete vegar med tunge bører av planter eller stein, sekkene frå kolhandlaren, tønner, korger, handtak og skaft på verktyet til snikkaren. Frå dei strøymer kontakten til mennesket med jorda som ei lekse for den pinte lyriske diktaren. Dei brukte overflatene, bruken som hendene har slite inn i tinga, stemninga omkring desse tinga, som ofte er tragisk og alltid patetisk, gir røyndommen i verda ei tiltrekning som ein ikkje må forakta.
Dei forvirra og ureine vilkåra menneska lever under, vert sansa i tinga, i samanstillinga av dei, i brukte og ubrukte material, i spora etter fot og fingrar, i det menneskelege nærværet som strøymer over tinga både innanfrå og utanfrå.»

(Kilde: Dagbladet 2003)

I anledning verdens poesidag tok jeg han på ordet....og la løken på bordet...og betraktet.

Poesiens kraft i klasserommet....

kilde

Jeg la an en engelsktime i dag for noen 13-åringer med utgangspunkt i det humoristisk-makabre diktet "Matilda who told lies and was burned to death."

Diktet handler i korthet om den uartige Matilda som tulleringer brannvesenet og roper ”The house is burning down!” Etter utrykningen må hennes stakkars tante punge ut med en klekkelig sum. Som straff får ikke Matilda ble med i teatret, hun må være hjemme alene….Men DA begynner det faktisk å brenne! Men ingen tror henne…:

”For every time she shouted ”Fire!”

They only answered ”Little Liar!”

Og det ender fryktelig…

”And therefore when her Aunt returned,

Matilda, and the House, were Burned.”

Jeg leste diktet høyt for klassen, med stor innlevelse…

Og i det jeg sa siste ordet BURNED startet brannalarmen! På skolen!

Vi så på hverandre, måpte- lo!

Og jeg måtte bare si til dem, i det vi gikk rolig ut på det faste samlingstedet på skolen:

”Ja,kjære elever.... så sterkt kan poesien virke!” ...;)))

Kanskje et skoleminne for livet?

Du leser hele diktet her.... eller her.