Ti ting som du kan slutte å bry deg med. Bare så det er sagt

En ting til: Ikke irriter deg over bergensere! hihi

Så mye man kan lese om positiv tenkning og det å bli lykkeligere…
Men denne duger for meg!
HER er kloke ord!

Nyt romjulen

Jeg lister meg så stilt på tå inn her….

Bildet er stjelt fra verdensveven. Men det var jo fint, da!

Jeg har listet meg inn her…. på bloggen min…. Oj.
Hva skal man si? At her var det fint lite som skjedde. Og det pinlige er at jeg sa det skulle bli så mye blogging denne høsten. Det ble det altså ikke. Og nå tror jeg rett og slett jeg lister meg ut igjen uten å love noe som helst. Det er så mye en skulle skrevet. En kunne skrevet hele tiden egentlig. Men så er det så mye annet som kommer i veien. Som jeg sier til venner jeg har lyst å treffe igjen snart: Vi sees plutselig! KLEM

Hurra for Agnes Ravatn

HER skal jeg finne mange gode tekster som elevene mine skal lese- på nynorsk. Agnes Ravatn mottok i går årets Arne Hestenes journalistpris (for film, portrett og annen kulturjournalistikk) for sin synsvinkel og ironi. Hun sier selv at det er "fordi jeg skriver ting som ikke likner det en vanligvis leser i aviser. Videre står det: "Hun setter ord på, slikt som andre ikke ser. Gjerne fra en uventet vinkel, noe som kaster et nytt lys på objektet. Akkurat som Arne Hestenes gjorde. " 

Jeg liker veldig godt det hun skriver om "Kva vi kan lære av den irriterande barnebokkarakteren Polyanna." F.eks! :) Men som som sagt, hun har skrevet mye bra som setter tanker i sving som kanskje ikke har svingt på en stund...Og så skriver hun jo på nynorsk!

Who invented writing?

Fint å lære ting om sommern også! Og jeg kjenner på meg at denne høsten kommer jeg til å blogge masse! Bare gled dere! Men nå er det fortsatt sommer, sol og svette mager! Men se på den fine snutten nedenfor, da!



Sommer er en god oppfinnelse, også.
Og ikke minst er snille brødre som lærer datteren min å padle kajakk også en veldig god ting!
(Min barndomsfjord, innerst i Hjørundfjorden)

Suser inn i sommern

........hm....kan ikke akkurat skryte på meg for mye blogging for tiden. Sånn er det bare. Nå suser vi inn i sommern, det er fint. Og ordene ovenfor kan være fine å ha med seg mens vi suser av gårde....

KLEM-!

Om å legge fra seg bøker- og glede seg til nye

Jeg var som mange andre veldig gira da jeg begynte på boka Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen. Utrolig stilig idè om disse barna som lever i tusen på tusen år, men bare blir 14 år. De dør dagen før 14-årsdagen og blir gjenfødt i en ny babykropp. Andre bloggere har skrevet bra om boka her, men jeg valgte til slutt å legge den fra meg da jeg var langt over halvveis, faktisk bare 100 sider fra ferdig. Og jeg liker egentlig ikke å legge fra meg bøker. Det føles litt sånn frekt og slemt mot karakterene i boka. Ja, det kjennes faktisk litt sånn! Men på mine voksne dager så har jeg jo blitt flinkere til å følge magefølelsen og bare gjøre det som kjennes bra for meg, så da lukket jeg rett og slett boka igjen. Og tenkte: Det var nok. Ferdig arbeid. I stedet gleder jeg meg til å lese denne her:

Variasjon over Tunkatten- igjen

Katten

ligg på bordet

når du kjem.

Mediter litt med katten

Han tenkjer òg som Buddha.

Hurra for Edvard Hoem. Og våren- om enn den er litt motvillig...

Jeg leser intervju med Edvard Hoem i Lørdagens BT. Han har nettopp fullført siste bind av den store biografien om Bjørnson og er vel litt fed up, som han uttrykte det. Han var ikke sikker på om han likte Bjørnson så godt lenger....!:) Den fineste boka jeg har lest av Hoem er Mors og fars historie", leste den i høst på to dager. Så vart, følsomt og sårt. Skildret med stor innlevelse, medfølelse. Den handler bl.a. om faren(som var emissær) til Hoem som fridde til moren som var gravid med en tysk soldat. "Far fridde før mor fødte. Dei hadde det vondt." Et viktig bidrag til mer innsikt og forståelse om den vanskelige tiden fra vår historie. Les den!!

Jeg koste meg med intervjuet av Hoem i dag, og da han blir spurt om hva meningen med livet er svarer han og Bjørnson på det:

Meningen med livet er at vi skal leve det, sanse og elske, arbeide og leke, øke det gode og stanse det destruktive. Menneskekjærlighet og kjærlighet til Gud er en og samme ting. Jeg kunne sitere tusen linjer som sier dette på en fremragende måte, men nøyer meg med å herme etter Bjørnson:

"Bland deg i livsfryden, du som fikk være blomst i dens vår." 

Og JA! Nedenfor ser dere mine egne bilder fra møtet med vårkrokusene på Fana folkehøyskole for noen dager siden. Helt magisk.

Landskap i mars

En mester har skisset landet i sort og hvitt

vertikalt mellom jord og himmel som hender

løftet mot noe usynlig, kanskje en gud?

Alt har reist seg, lyttende ut i det grå:

tusjsvarte trær, marker merket med kritt –

instinktivt, vendt mot en virkelighet

eller en drøm

annerledes enn alt, som kjærtegn mot hud

eller kveldsmyke ord hvisket av vind i strå –

En sitring løper gjennom mitt sinn som et dyr

Urolig med løftet hode, blikket stemt

Mot mål ingen kan se. Hvem jager vilt?

Langt borte bjeffer en hund mot vind og vær.

Så tier alt. Alt blir forunderlig stilt - -

Noe ventes.

Lykkelig blir jeg ett med lyttende trær.

Kolbein Falkeid

Utgitt: Fra samlingen: Vi, Cappelen 1966.

Hver fredag er jeg så heldig at jeg går tur med gode kolleger som også er mine venner. Denne skogen har vi besøkt i over et halvt år og fulgt med på hvordan årstidene har skiftet. Samme hvor "fredagssliten" jeg er når vi starter turen er energien tilbake når turen er over. Heldige meg, heldige oss! Og hurra for at våren er i anMARS!

Sent i november av Tove Jansson

Det er midt i februar, men likevel bestemte jeg meg for å lese en av mine YNDLINGSBØKER om igjen i dag- på en stille, grå og regnfull søndag. En bok som er som en meditasjon å lese, rett og slett.

Det har blåst, sa Susmumriken
Jeg strever så fælt, buste hemulen ut bak ham. Jeg vil så fryktelig mye. Snusmumriken kom med sin vanlige vage lyd som betydde at han hadde hørt etter, men ikke hadde noe å tilføye. Han gikk ut på badehusbryggen. Sandbunnen under bryggen var dekket av en brun masse som vugget ganske sakte i takt med havet, det var tang som var revet opp av stormen. Tåken var borte, med ett, og det fantes ikke en tommere strand i hele verden.
Forstår du, sa hemulen.
Snusmumriken bet i pipen og stirret ned i vannet. Jojo, sa han. Og litt senere: Jeg tror småbåter alltid burde være klinkbygd.
….

Det var en fin morgen, sa hemulen. Takk for at jeg fikk lov til å snakke.

Takk, Internett!

Anbefales! Og takk til internett for at sånne fine videosnutter plutselig detter i fanget på meg.

Lammeskiver på potetseng

kilde

Fordi jeg trenger et sted å ha denne oppskriften legger jeg den inn her. Rett og slett fordi det var så vanskelig å finne en helt grei og saklig oppskrift på akkurat dette, og av frykt for å bruke minst like lang tid på nettet en gang til... En av de fine tingene med blogging, det! 

Denne måten å lage lam på  lagde jeg og mine venner ofte i mitt tidligere hybelliv, særlig hvis det var mange som skulle ha mat på en gang. Det er så fint med alt som gjør seg ferdig på ett sted-! Og så kan man koke noen ekstra grønnsaker og lage litt ratatouille i tilleg, mens hovedretten surrer og går inni ovnen. På tide å prøve den igjen!

Fant den her

Fremgangsmåte:

1. Sett stekeovnen på 200 °C. Rens løk og purre, skjær dem i grove biter. Skrell potet og skjær dem i skiver. Finhakk hvitløk.

2. Legg potet og grønnsaker i en ildfast form med smør. Dryss over persille, rosmarin, salt og pepper. Sett formen i ovn, og stek i ca. 40 minutter.

3. Krydre lammeskiver med rosmarin, salt og pepper. Stek dem i en varm panne med olje ca. 2 minutter på hver side. Legg lammeskivene i den ildfaste formen med potet og grønnsaker, og stek videre i ca. 15 minutter.

Snøbarnet av Eowyn Ivey

For en vakker bok! Mabel og Jack flytter til Alaska for å komme over sorgen over at de ikke kan få barn. Harde livsvilkår og depresjon er kanskje en dårlig kombinasjon, men livet tar en helt ny retning for dem når de en kveld lager en snøjente av den første snøen som faller det året. Skildringene både av naturen i Alaska og Mabels egen sorgprosess er levende og gripende. Og mystikken rundt "snøjenta" som etterhvert blir mer og mer håndgripelig skaper en fascinerende spenning gjennom hele boken. Også etter at jeg leste den ferdig. Kanskje fordi historien er litt blanding av eventyr og virkelighet...? En rød tråd i romanen er referansen til et russisk eventyr som også handler om to eldre mennesker som lager et lite barn av en snøfigur. Anbefales!

"kjære søte Mabel," sa hun. "Vi vet aldri hva som kommer til å skje, gjør vi vel? Livet kaster oss ustanselig hit og dit. Det er det som er det eventyrlige ved det. At vi aldri vet hvor vi havner eller hvordan det går. Det er et mysterium alt sammen, og sier vi noe annet, lyver vi for oss selv. Si meg- når har du følt sterkest at du levde?"

Nedenfor kan du høre både forfatteren og bokanmelder ytre seg.




og her var et nydelig innslag også!

Kjære nye Litteraturhuset

Hjemmesiden til Litteraturhuset

Jeg var ikke invitert på åpningsfesten i går, hadde heller ikke kjøpt billett. Men i dag var jeg en tur i byen for å hente billetter til kveldens forestilling til "Et dukkehjem."  (aiaiai- gleder meg!) Og da tok jeg meg en tur bort til Skostredet for å kikke innom. "Dagen derpå"-stemningen svevet langs fortauet der, og snekkere og håndtverkere gikk ut og inn av en dør som var låst for allmennheten. Kaféen var altså stengt, så det ble ingen intellektuell caffelatte på meg i dag. Finn Tokvam m familie stod også utenfor og betraktet fasaden, og vi var enige om at det burde komme et skilt snart. Men bøkene svevde over oss og ga forsåvidt tydelige hint om hvilken sfære vi var i. Og så følte jeg nesten jeg fikk være litt med på festen i går siden Tokvam viste meg bilder av herretoalettet. Det var ikke skillevegger mellom toalettene-! "Skal det vere slik, tru?" lurte han på. Vi var enige om at det fortsatt var litt igjen på at alt var ferdig, men det gjorde ikke så mye. Det viktigste er jo AT NÅ HAR VI FÅTT LITTERATURHUS I BERGEN OGSÅ!!! Det er nesten så jeg har lyst å holde en tale...:) Kanskje den kommer en av de nærmeste dagene. Det vil i så fall være en tale til litteraturens pris- først og fremst. Nedenfor finner du to gode ting til vi også har i Bergen: Ulriken og Den Nationale Scene.

For tiden prydet med fire kvinneskikkelser i anledning "stemmerettsåret. Juhu!

GODT ÅR!

Jeg sier som Kari Bremnes: "Litt happiness kan ikkje skade.":))