Når man blir minnet på at man har blogg!

Rosene

står i trappa

har stått der hele natta

Men i går var det fest

Sommerkjolekjøp

Alle må jo skjønne at det er NÅ når det er som kaldest at man skal kjøpe sommerkjolene. I butikken som hadde denne reklamen utenfor lokalet sitt gjorde jeg et kupp. Kjolen (ikke den på bildet) var nedsatt fra 1999,- til 300,-. Da må man nesten kjøpe den- uansett. Jeg er da ikke  halvt sunnmøring for ingenting-! en venninne av meg har laget en adventskalender som er slik at en trykker på en ny luke hver dag og da kommer det en låt fra Youtube (som hun har valgt til meg). Da passet det jo veldig bra at det var denne låten som kom i dag:

Kulderekord på mobilen

Dagens advenstluke er tildelt min htc-telefon som har en arti vær-app. Den lager en liten animasjon hver gang jeg tar av pausemoduset som forteller hvordan været er. I dag så jeg et nytt ikon som jeg ikke har sett før...en frossen snøkrystall. Moro i mobilhverdagen. Kaldt også.

Når stjerna går i gulvet

Når stjerna som egentlig skulle henges opp i vinduet i går gikk i gulvet...Fordi jeg absolutt skulle henge den opp mens jeg ventet på at venninnen min skulle komme og hente meg i går...Da er det fint at man har brettet en annen stjerne i dag i silkepapir. Den fungerer faktisk motsatt av elektrisk lys og kommer mest til sin rett i dagslys.

Pass på trær! Gi dem klær!

Strikkegerilja er finfin gerilja. GOD HELG:)

Når fireåringer kommer på besøk

Da må man rett og slett opp på loftet og hente den esken med biler som han på 15 pakket bort for maaaaange år siden. Og mens du sitter der oppe på loftet og lar sentimentaliteten og melankolien bølge over deg må du minne deg selv på at livet går videre, tiden går fremover, ungene strekker seg...
Og at det er fantastisk at det fortsatt finnes fireåringer i verden- selv om de ikke er mine, lenger!
Og han visste veldig godt hva man skulle gjøre med bilene!

Og Emil-filmene ble også gode å ha. Jeg angrer ikke på at jeg "ba for dem" da vi hadde opprensking i dvd-biblioteket. Mye har måttet vike, men Emil og resten av Lindgren-filmene har fått oppholdstillatelse livet ut:)

Og du verden så herlig med en fireåring i huset igjen!

Blogging = idyllisering

Jeg innrømmer det. Jeg orker ikke skrive lange blogginnlegg om alle de spennende bøkene jeg har lest. I stedet legger jeg ut litt idyll slik at jeg føler det er en slags puls her inne. Av og til lurer jeg på om jeg skal gå litt motsatt vei. Legge ut bilder av den rå hverdagen da alt er barskt og grimt og huttemegtu...Min søster smilte litt av bildene jeg tok og tipset meg om å ta et nytt bilde da alt var kaos. Blogging er jo mye idyllisering. Disse bildene lyver likevel. Det var kosligere enn det ser ut her. Ah....sommmer! Salighet!

Gradvis nedpakking

 På samme måte som vi gradvis pakket julen ut i desember begynte jeg å pakke den ned i dag. Før har jeg vært temmelig lei av juletreet allerede 2. januar, men ikke i år. Det skal få stå hvertfall til 6. januar. Men adventstaken som har vært så fin å tenne om morgenen eller når jeg setter meg med bok om ettermiddagen- den går ned i esken nå sammen med nisser, engler og duker.

 Julekortene legges i posen med alle de andre julekortene fra årene før....eller vent litt. De med bilder på skal få henge en stund- med alle søte nevøer, nieser og vennebarn:)

 Og se på disse julekurvene da, som jeg fikk av en god venn som kan å lage slike! I år har jeg vært ekstra nøye med å legge julepynten fint ned igjen i esken. Om ett år igjen skal jeg åpne de. Nesten litt skummelt å tenke på hva som kan ha skjedd i løpet av dette året som ligger foran oss. Hvilke veier har livet tatt for meg da...? Vil jeg være stressa, ulykkelig...eller rolig og glad. Det er uansett fint at tingene ligger pent og ryddig, da er det så mye hyggeligere å ta de ut igjen. Sånn er det jo også når man reiser bort på ferie. Da syns jeg alltid det er viktig at huset er ryddig før vi drar, for da er det mye hyggeligere å komme hjem!

Skal det være en leken meksikaner?

 Jada, jeg er sikker lett å begeistre...Hverdagen er i gang, og det er også handleturene på butikken, man stikker innom etter jobb. Jeg visste at vi trengte mer chilikrydder...Men da jeg stilte meg foran krydderhylla for å finne det røde og sterke ble jeg stående og smile for meg selv. Har disse krydderglassene vært lenge i salg? I så fall har jeg vært lite tilstede i det området i det siste. TORO har skjønt at navn og humor selger. Skal det være en leken meksikaner? Eller en forfengelig friskus...? Ah....jeg foretrekker en aromatisk sjarmør. Jeg fikk lyst å kjøpe mange flere, men klarte å stå i mot. hihi. Slike ting gleder jeg meg over. Det er lov, det.

Litt diva

se inn på denne siden: snellaogpetronella.no

Denne ringen fikk jeg av mine fine venninner i anledning av at vi hadde konfirmasjon forrige helg. Ikke nok med at de hjalp til på kjøkkenet med serveringen, de hadde også overskudd til å tenke på meg!?!? ”Du må jo også ha en gave- en moregave!” Og jeg smiler litt hver gang jeg tar den på meg. Elleveåringen har allerede begynt å mase om å låne den: 

”Du sier jo at jeg er litt sånn diva-aktig av og til, mamma!”

Hva passer vel bedre enn å komme med et aldri så lite divasitat av Bette Midler:

"Sørg for at livet ditt er svært underholdende. 

Du trenger ikke være vakker, rik eller smart-

bare veldig entusiastisk." 

To av helgens divaer

Når fargene tar føringen

Inspirert av dette bildet som jeg fant på bloggen til min kjære venninne Bjørg i Lyon (!Heldig!!) måtte jeg bare blogge litt om fargevalget til mine siste dagers innkjøp....For det er noe med de deilige grønnfargene, som er så lyse lysegrønne at de nesten er gule...

Og da jeg så disse shampoflaskene og deodoranten i butikken, fikk jeg rett og slett lyst på de fordi fargene var til å spise opp.

Samme med disse tepakkene. Har aldri smakt de før, men fargene fristet. Nam-nam. vår-vår.

 

De unge- et reisende folk

I sommer hadde vi besøk av niesen min, som for tiden studerer i Costa Rica. På bildet ser du vesken hennes som er laget av en kokosnøtt. Jeg er stum av beundring og full av imponade over de unge i dag som reiser ut i verden. Flere og flere gjør det, det er nesten blitt et "must". Min fjortenåring trodde faktisk man MÅTTE reise utenlands....Og ble litt letta da han skjønte det var frivillig... Jeg tror det gjør verden til et bedre sted- at vi ser mer av hverandre, opplever hvor forskjellig livet kan arte seg på andre deler av jordkloden. En annen niese av meg har nettopp reist til New Zealand for å ta deler av vidergående der. Stor honnør til ungdommen!

Og så bindersen, da!

Av alle ting jeg falt i staver over i dag, var BINDERSEN....!
Kanskje litt spesielt- i disse papirløse tider. Men jeg må med skam innrømme at jeg har levd i den villfarenhet at jeg trodde bindersen var en norsk oppfinnelse. Men det var det ikke, nei. Det var bare så lett å få patent på den tiden....Og dette var det en elev som gjorde meg oppmerksom på for to uker siden. På denne linken finner du alle variantene. 

Man lærer så lenge man har elever.....

"Trudde du bindersen var norsk? (Her fra Norsk attraksjon)"

Duk, dekk deg opp med Typisk norsk

Er`n ikke fin? Det er gøy å sitte å småprate med han på kveldene før norsktimen man skal ha dagen etter. Han har så mye rart å fortelle om, så forunderlig og totalt unyttig kunnskap å servere.-Det er jo det unyttige man husker! Perfekt til en god start på timen. I morgen tror jeg vi tar en liten sving innom palindromer... Og så kler han veldig godt å ligge på den duken som min svigermor broderte i sin ungdom. Hun påstår det er en juleduk, jeg syns det er synd og skam om den bare skal få lov å  ligge fremme tre uker i løpet av året. Derfor ligger den fortsatt på bordet -og akkompagnerer Petter Scherven.

Pepperkakepoesi

"Hæ! Er jula over? Redd for det ja. Hysj, stå i ro, 
så merkar dei det ikkje."
(Tekst og foto: IMH)

Det handler om å se, om å blunke en gang ekstra. Min gode venninne la ut dette bildet og teksten på facebook. Og hun har stått for baksten også;) Takk, Ida. 
Og ...


JA til mer poesi i hverdagen. 

"Uden hinanden er vi ingenting...."

Min dag
En herlig dag. Tiåringen og jeg slo leir i sofaen med nrk-Super og servering av te i splitter ny tekanne- i formiddagstimene. For det ønsket jeg meg til dagen min i dag. Og her kommer noen tilståelser. Vi skal ikke ha juletre i år og jeg kommer ikke til å bake julekaker. Men jul blir det lell. Vi får det fint, det er jeg sikker på. Pynting skal det bli, både engler og nisser skal få lufte seg. Det var tiåringen sitt forslag, hun mente vi ikke trengte juletre, siden vi hverken skal være hjemme på julaften eller nyttårsaften. Og julekaker liker ingen her i huset.

Fred i sjelen. Virkelig.
Og så fant jeg originalmelodien til Pakten som går på NRKsuper for tiden. Jeg og tiåringen er som vanlig hekta på dansk og gode fortellinger... Bare så synd den er dubbet til norsk på nrk. Vi får spille denne versjonen innimellom, så vi får vår deilige dose dansk.
Enda mer fred i sjelen.

"Uden hinanden er vi ingenting...."

Julesjau i dukkehuset

Hvor skal jeg bo...? Kanskje første etasje er noe for meg? Nei, andre etasje er bedre. Mer oversikt der. Men jeg må nok ned på gulvet for å få kos. Det er så gøy med hun på 10 her i huset. Det er hun som finner på det som er gøy, som jeg kan være med på.

 Og se så fint det ble. Det er jo klart til jul! Ellers - i det store huset- er det mye igjen, godt det er noen som tar ansvar!

å putte i konvolutt...

Så uvant, men fint. Å finne et vakkert kort og skrive en hilsen til noen jeg nettopp ble kjent med. Og takke for sist, og takke for bildene de sendte meg på en cd. Vi snakket sammen på en fest for litt siden og ble klar over at vi hadde felles kjente.... En av mine beste venninner som ikke finnes mer fordi hun døde av kreft i sommer. Men så fint å møte noen som hadde så gode minner av hennes arbeid. De hadde tatt mange bilder av den siste forestillingen hun hadde jobbet med, sammen med en barnegruppe. Jeg spurte om jeg kunne få bildene, og i går fikk jeg de i posten. Det er fantastisk når folk sier de skal gjøre det- og faktisk gjør det! Og derfor bestemte jeg meg for å være like kjapp tilbake- og sende de en varm takk.

Og så slo deg meg hvor sjelden jeg gjør slikt. Det er liksom bare til jul at jeg putter kort i konvolutt og skriver ord rett på papiret... Jeg tror jeg må gjøre det litt oftere. Sende små fine kort i konvolutt, med fine ord...Det er ikke så vanskelig, det tar ikke så mye tid. Det er bare å bestemme seg for det. Og søndager er fin-fine til slikt bruk.

Matlaging i retroens tegn

 Vi arvet en fin og gul Kenwood fra langt tilbake, etter min manns onkel....Den står mest i kjelleren og har sin egen plass der, men i høstferien tok jeg endelig mot til meg og bestemte meg for å lage raspeball....For første gang i mitt liv alene, ikke på kjøkkenet hjemme hos mor, eller hos venninner som har gjort det mange ganger før...Og da bør man ha utstyret i orden. Og en gammel og gul kjøkkenvekt har vi også som plutselig fikk gjøre nytten for seg. Jeg klarte det! Hele familien lå langflate etterpå i salig døs, så da må jeg ha gjort det riktig!

Inspirert av det litt gammeldagse innslaget på kjøkkenet insisterte tiåringen på å steke seg et egg i den lille keramikkstekepannen fra Figgjo... akkurat passe stor til ett egg.