Konkurransens flauhet

Vi lever i et konkurransesamfunn. Vi har det i blodet, vi klarer ikke å la være å kave oss fremover hvis vi ser noen ligge et hestehode foran oss. Som i går. Høstferien gir mulighet for turgåing midt på dagen, og jeg og 14-åringen tråkker til på et fjell nær oss. Der går også mange andre. Rett foran oss går to fem-åringer. De ser en benk og har tenkt å sette seg ned, så snur de seg og ser oss. Da setter de beina i gang igjen og spurter av gårde. Hva er det som fikk slik hast? At vi holdt på å gå forbi dem! Jeg kjenner en barnslig irritasjon, kjenner at de der skal jeg komme meg forbi. Og så gjør jeg det, jeg jogger forbi dem og tar en short-cut rett opp i skråningen. Hører de begynner å løpe, de også. No way, gutter, jeg er raskest, tenker jeg mens jeg hiver etter pusten og løper enda fortere. Fillern så bratt det var her også. Løping er vondt. Vondt. Tungt. Men det skal se lett ut. Forrykende lett, som om dette er noe jeg gjør minst en gang for dag. Min daglige løpetur på fjellet lissom. Og alt dette for to fem-åringer som absolutt ville gå foran oss. Fjortenåringen kommer også pesende etter, vi sier ingenting, går bare på, hører skramlingen av guttene bak oss, vi må bare holde tempoet oppe. Kom igjeeeeeeeen… Etter et kvarter spør jeg: ”Har vi rista de av oss nå?” ”Tror det.” Så sier vi ikke mer på en stund.

Ja ja, fikk nå kjørt meg litt mer enn jeg hadde planlagt, det var jo fint. End of discussion. OK da, sette sin ære i å løpe fortere enn en fem-åring? Ganske teit, ja. Men det funka for kondisjonen.

Hurra for Agnes Ravatn

HER skal jeg finne mange gode tekster som elevene mine skal lese- på nynorsk. Agnes Ravatn mottok i går årets Arne Hestenes journalistpris (for film, portrett og annen kulturjournalistikk) for sin synsvinkel og ironi. Hun sier selv at det er "fordi jeg skriver ting som ikke likner det en vanligvis leser i aviser. Videre står det: "Hun setter ord på, slikt som andre ikke ser. Gjerne fra en uventet vinkel, noe som kaster et nytt lys på objektet. Akkurat som Arne Hestenes gjorde. " 

Jeg liker veldig godt det hun skriver om "Kva vi kan lære av den irriterande barnebokkarakteren Polyanna." F.eks! :) Men som som sagt, hun har skrevet mye bra som setter tanker i sving som kanskje ikke har svingt på en stund...Og så skriver hun jo på nynorsk!

Verdensredderne av Simon Stranger

Jeg fortsetter på "Simon Stranger-bølgen".
Tenk om datteren min hadde lest denne. Da hadde jeg blitt veldig glad. Kanskje hun hadde roet ned shopping-behovet sitt da...? Dette er en ungdomsroman som handler om å engasjere seg litt utover det vanlige. Emilie trekkes inn i en hemmelig gruppe og forelsker seg i Antonio. Kjærlighet og politisk engasjement. De har hemmelige aksjoner som går lenger og lenger ut i det ekstreme, men engasjementet er grunnet på et oppriktig ønske om en bedre verden. Jeg ville kanskje svart på samme måten som faren til Emilie når de står og diskuterer hvorfor det er så galt å spise den kyllingen som er fabrikkprodusert:

"Hvet du hva, Emilie? Jeg tror faktisk du har rett, men det er viktig å la hodet avgjøre slike ting, ikke følelsene. Ellers blir det ikke vitenskap, eller hva heter det på norsk...? Forskning. Da blir det bare fanatisme. Følelser uten rot i den virkelige verden, sier han og skrur ned temperaturen på komfyren."

Men det er jo følelsene som gjelder for ungdommen! Alt var jo mye "enklere" når man var ung, idealismen sterkere. Jeg ser meg selv i speilet og tenker som så at jeg har mistet mye av engasjementet mitt. Og er det noe bra, egentlig? Stranger setter søkelyset på så mye som er feil og korrupt i forbrukersamfunnet vårt. Det er ikke bare ungdommene som trenger å vite dette. Utrolig viktig og bra at slike bøker skrives. Ungdomsbøker må også leses av voksne! (Og ganske deilig å lese en bok som går så fort unna:)

Og jeg undres på om jeg ikke skal kjøpe kylling som har levd et lykkeliger liv enn på de store fabrikkene... Men Mac´en min får du aldri.....!
Her er noen av de fine omtalene av boken:

Å redde verda med klistremerke (Mellom Linjene)
Verdensredderne- Simon Stranger (Knirk)

Og her et intervju med han på bloggen bokmerker.org

Sånn erre blitt!

Denne fikk jeg tilsendt i en e-post av min kjære svigerinne dag. Den sier det jo som det er ...
Nå har jo det å så på TV blitt en analog handling. Men boka mi får du aldri.

Ut av komfortsonen

Fra familieturen til Runde i sommer

"Er du på nettet nå?" spør mannen min i søndagfreden....
"Ja,jeg har sagt til meg selv at jeg skal blogge hver dag," svarer jeg.
"Så mye arbeid du lager for deg selv, da...." sier han lakonisk.
hehe...Det er noe med det, ja. Men så er det noe med det at det også setter inn et ekstra trøkk på det ordlegge tankene sine litt oftere. Januar får være denne øvingsmåneden min, så får det heller koste litt av tiden min. For ærlig talt, det er litt ork innimellom å måtte skrive, ha noe å si hver dag. Tenke gjør man jo hele tiden, men man skriver de ikke ned...

Vi hadde besøk av Marco Elsafadi på skolen vår en dag. Han inspirerte og berørte sterkt. Noe av det han snakket om var hvordan vi forholdt oss til det som krevde noe av oss. Det som var vanskelig og utfordrende og som forlangte at vi måtte komme oss ut av komfortsonen. Når man står der og er usikker og ikke vet om man skal tørre dette, eller om man har tro nok på seg selv til å gjøre det...Den tilstanden kan vi alle kjenne oss igjen i.

Tilstanden da du er usikker er veldig spennende og full av muligheter. Det er da du kan velge vilken retning du tar. Enten går du fra usikkerhet til full panikk - eller fra usikkerhet til fullt pågangsmot! Jeg har godt av å få slike tanker servert innimellom. Det får deg til å reflekte litt ekstra over egne valg og handlinger.

Facebookførjulsengasjement

Gaver med mening

"Let's buy our Christmas presents (if we buy any at all) from little retailers, fair trade shops, local crafts shops, second-hand shops, our neighbors, our friends who makes unique little things, from whoever resists the economic globalization of our homes...Let's try to make sure that our money goes to the people who need it, not to multinationals and big enterprises that exploit labor and the environment...in this way more people will have a better Christmas. If you agree, copy this into your status.


Dette satte jeg på statusen min på Facebook i dag. Og hvor enkelt er vel ikke det- å engasjere seg og ta et standpunkt på nettet! Her på bloggen også for den saks skyld. Jeg har egentlig sluttet å være "politisk korrekt" på Facebook etter Maria Amelie-saken...av en eller annen grunn. Kan ikke gå inn på det her. Men jeg satte dette på min status i dag fordi jeg har et oppriktig håp og ønske om å snu kjøpetrenden. Jekke ned forbruksspiralen. Dette kjøpehysteriet går jo over all forstand. Tips mottas med takk!
HER er et supert sted! 
)

Fredagsfin film

Fredagsfin film med fremtidsblikk....."We can´t go on like this, we just need to say stop-!"
Med et håp om at byen Bergen kan gjøre enda mer fornuftige ting for den rene luften. God helg;)

Rødgrønt?

Siste sommerferiedaglunsj - i rødgrønn valør- avbildet i forrige uke...Nå er vi godt i gang, og jeg har minnet meg selv på at det fortsatt er fullt mulig å spise jordbær til lunsj.
Innslaget nedenfor gjorde uutslettelig inntrykk på meg i 1997. Jeg fant den igjen på facebook i dag der min niese hadde lagt den ut. Jeg lo like mye i dag som den gang. Og budskapet, om det enn er innpakket i svært absurd klesdrakt, støtter jeg fullt ut. Stem!

En overfladisk følelse?

På vippen til ny skolehøst har vi fått en lekse til i morgen. Hva kan vi bære med oss som det viktigste, mest verdifulle, etter terroren i Oslo?

Jeg hørte på Vilde Bjerke i dag, hun holdt foredrag om sin far, ””En personlig reise i Andre Bjerkes forfatterskap.” En fornøyelse både å se hennes strålende smil og høre henne fortelle. Hun sa noe viktig om gleden. Bjerke lurte litt på hva han skulle konsentrere seg om å skrive i diktene sine. Smerten eller gleden? Han ble beskyldt for å skrive for overfladiske dikt ofte, fordi diktene hans var så fulle av begestring , lykke og glede. Men den dypeste av alle tilstander var gleden, mente Bjerke. Det var den han ville hylle og det var noe av det han ville nå inn til menneskehjertene rundt seg med.

Det mest dyrebare å ha med seg videre….?

Kjærligheten til livet.

Gleden.

Det som blir større når man deler.

Roseklem

På roseseng

Vi søker sammen

Fra Dagbladet

Aldri har fellesskapet betydd så mye. Vi prøver å finne ordene igjen.
Samtaler ansikt til ansikt- eller i telefon.
Det er ikke til å bære.

Men vi skal klare det sammen.

Kanskje blir vi bedre mennesker av dette.

Når ordene mangler

Kringsatt av fiender
gå inn i din tid
Under en blodig storm
vi deg til strid
Kanske du spør i angst 
udekket, åpen
hva skal jeg kjempe med,
hva er mit våpen ?

Her er dit vern mot vold, 
her er dit sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må men -
øk det og styrk det !


Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd !
Krig er forakt for liv -
fred er å skape
Kast dine krefter inn
døden skal tape !


Elsk og berik med drøm
alt stort som var
Gå mot det ukjente
fravrist det svar
Ubygde kraftverker
ukjente stjerner
skap dem med skånet livs
dristige hjerner


Edelt er mennesket
jorden er rik
Finnes her nød og sult
skyldes det svik
Knus det ! I livets navn
skal urett falle
Solskinn og brød og ånd
eies av alle


Da synker våpene
maktesløs ned
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred
Den, som med høyre arm 
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde


Dette er løftet vårt
fra søster til bror
vi vil bli gode mot
menskenes jord
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen

---

Teksten er skrevet af Nordahl Grieg i 1936. Nordahl Grieg blev selv skudt ned under et raid over Berlin i december 1943 Melodi: Otto Mortensen

MITT FØRSTE KAMERA

...var ikke dette, nei! Dette ble solgt for over en mill. på en auksjon. Har mistet linken til det på Dagbladet, ble så fascinert av bildet at jeg bare kopierte det og la det i en mappe. For jeg tenkte at dette må jeg si noe om. Dette har  med historien vår å gjøre...
At alt var så mye mer avgjørende før, filmrullene som måtte passes på å taes ut i mørket, det avgjørende lyset, de viktige øyeblikkene da alt skulle klaffe. Nå tar vi bare et nytt og enda bedre bilde på et halvt sekund. Historien vår er en reise i distansering…
om å ta lettere og lettere på ting, om å haste forbi. 
Slik livet på nettet har blitt.
Veiene er blitt så korte både hit og dit. Jeg faller ofte tilbake til drømmen om å roe ned tankepulsen min. Impulslinjene. Den lange tanke venter på en måte på å bli tenkt ut. Det er ikke lenger siden enn 10 år at jeg fortsatt leverte filmruller til fotobutikken og gikk og ventet spent på resultatet. Og i ungdommen satt vi i mørkerommet og pustet inn den deilige skarpe lukten av fikseringsvæsken og deltok i magien- det ble bilder på papiret!! Mens den mystiske mørkeromslampen lyste med sitt helt spesielle (og litt skumle) lys. Dette innlegget har jeg tenkt på lenge å skrive, men det ble aktuelt igjen da jeg satt og hørte på På livet laust (Podcast) om hva multitasking og nettbruk gjør med tenkningen vår. Det var så interessant at jeg bare oppfordrer dere til å høre på det. Viss jeg har gjort alt rett kan dere høre det HER.http://nl.nrk.no/podkast/aps/45/nrk_paa_livet_laus_2011-0604-0446_6344254375.mp3

"Fem myter om lesning" (Fra INNSIKT, januar 2011

Lesing er viktig. Det er fanesaken for både oss lærere og foreldre. Jeg syns mine barn leser for lite og er generelt bekymret for hvordan det vil gå med DET LESENDE MENNESKET. Men jeg ble delvis beroliget da jeg leste Aftenpostens INNSIKT Nr 01/2011/Januar. Den oppvoksende generasjon vil fortsatt lese- men på andre måter. Ingen skal likevel komme og fortelle meg at dagens barn leser like mye som vi gjorde. No way.

Bibliotekar i Armenia. Trenger sterke hender og god hukommelse. Respect
Foto: Nick Hannes/Ina Acency

 HER kan du lese om DE FEM MYTENE OM LESING som blir tilbakevist i denne artikkelen: 1: Lesetrening er en oppgave for foreldrene. 2: Barn skal bare lese "gode bøker." 3: Bøker gjør klok, TV og data gjør dum. 4: Å lese for barn er den beste lesetreningen. 5: Å lære å lese er vanskelig.
Klikk på bildet, og så klikker du en gang til- da får du større versjon.

Fra artikkelen "Leserevolusjonen" av Johanna Romberg

Så naiv er jeg

Det er utrolig å se dette, se hvordan kreativiteten får utfolde seg

om de kunne samles-de som er fiender.... å se på dette ...f.eks. på vestbredden.
Dele det vakre,
ta del i det skapende
glede seg over skjønnhet og skaperkraft.
Ja, jeg vet det er lett for meg å si som har mat og et sted å bo.
Men å skape- sammen eller for andre- det MÅ da hjelpe på verdensfreden.



Tilgi meg for min naivitet.

For Japan With Love

Jeg velger å gjøre som Mammadamen og mange andre. Bloggfri fredag. http://www.forjapanwithlove.com

kilde

Kunsten å stoppe opp

I går var det bytur på hele familien. Da vi krysset Torgalmenningen stod hun der. Rett opp og ned, med ansiktet mot solen. Helt stille. Det så fint ut. Og ga meg en tankevekker. Alle rundt henne stresset på kryss og tvers, i alle retninger. På bystasjonen hadde jeg også lagt merke til en jente som stod ved rullebåndene. Hun også stod rett opp og ned, helt stille mens alle stresset rundt. Mon tro om dette var en del av et slags kunstprosjekt? Skjult teater?

Stanse,
stå helt stille.
Det er mye å ta inn for tiden.

Om det å gå berserk eller det å gå bananas

Jeg har tenkt på det lenge, så nå må jeg bare si det. Hvor ligger forskjellen på det å gå berserk og det å gå bananas….? For meg ligger den der at jeg tør påstå at jeg aldri har gått berserk…men bananas derimot-! Ofte! Og jeg tror du må ha evnen til å gå Berserk når du reiser av gårde til Sørishavet. Jeg ser det er en side på facebook som heter ”Tenn et lys for Berserk. ” En har skrevet på siden: ”Fordi dere tør å gjøre det som mange drømmer om…”

Jeg må bare si at JEG har aldri drømt om å reise opp dit. Jeg nærer stor beundring, men mest undring over de som gjør slike ting. Cecilie Skog. Lars Monsen. Roald Amundsen. Ja, alle de som oppsøker ytterpunktet av verden, ytterpunktet av vår eksistens her på jorden. Skal jeg først tenne et lys på facebook tror jeg heller jeg tenner et for de alle de som omkom i ruinene etter jordskjelvet i Christ Church. Eller de som faller i kampen for demokratiet i Libya.

OK, så er det kanskje smakløst av meg å sette dette opp mot hverandre. Beklager. Derfor kommer jeg aldri til å tenne et lys for noen på facebook. 

Powerpedagogikk

Powerpedagogikk. Kraftpedagogikk. Fremtidens tanker om skole.... Fy søren, dette er så interessant.
Sett av 11 minutt og 40 sekund og se denne. Tanker med trøkk i. - og tegninger!!!

Ved veis ende i en lesetripp

siste siden på "Dronningofferet.". ..

Og jeg vil gjerne takke deg, Hanne-Vibeke Holst, for en fascinerende og spennende reise i Danmarks politiske irrganger.  I dag leste jeg siste siden........med sorg og beundring i hjertet. Ikke hvem som helst som kan bli politiker. Ikke hvem som helst som kan skrive om det heller.

Kronprinsessen

Kongemordet

Dronningofferet

...................                                               ..........For en svir!