Forestilling om Hulda Garborg

"Hvad ved de om mig(...) Ingenting. Et Menneske er en indviklet og vanskelig Affære."

Teatergruppa Buleskit (ja, hva ER det for et navn, egentlig..?! Det er teatergruppa til Bergen Ungdomslag Ervingen ) viste forestillingen Hulda=. Det var en selvkomponert forestilling som har tatt utgangspunkt i hennes dikt, brev, dagboksnotater, dramatikk og sanger. Mange fiffige løsninger, enkelt og mangfoldig på samme tid, selv om jeg strevde litt med å få meg handlingen i alle situasjonene som ble vist. Det ble til tider litt for fragmentert og springende. De beste øyeblikkene var når hennes egne tekster fikk stå og skinne. De ble jeg foresten veldig nysgjerrig på, kjenner veldig lite til det hun har skrevet. En driftig dame var hun, inspirerende og sterk. Det mest overraskende og kule var at da vi kom inn ble vi henvist til duk og dekket bord, tente lys og spekemat på bordet-! Og underveis i forestillingen skjenket de saft til oss og sa det var bare å forsyne seg. Veldig hyggelig! Takk til min fine venninne som tok meg med. Og etterpå gikk vi ut i julegaten i Skostredet og kjente på desemberlykke; gleden ved å vente på noe GODT.

Julaften en gang til- 31. januar!:))

Septemberball

Er veldig takknemlig for at erteblomstene faktisk kom frem til slutt og tok på seg finstasen. Nå er de nydusjet og skal på fredagsballet. Jeg holder øye med dem fra kjøkkenvinduet, men må plukke inn buketter innimellom som kan skape feststemning i stua.
Skjønner godt at Shakespeare lagde en egen rolle for alven "Erteblomst" i "En midtsommernattsdrøm."

TO KONGEDRONNINGER

Å! 

Det stemte bare så utrolig bra. Jeg kom hjem etter å  ha sett tidenes underholdende show på DNS i kveld med tidenes entertainer Bjarte Hjelmeland: La Cage aux Folles!!. Jeg danset hjem (mentalt hvertfall) i superbergensregnvær og fikk med meg litt av lydverket på NRK1. Der kunne de fortelle at det var tyve år siden Freddy Mercuri døde. De to på samme dag, det stemte bare veldig veldig. De kler hverandre. 

Til syvende og sist: Utrolig glad for at jeg fikk med meg forestillingen i kveld. Takk til du fine som tok meg med:)

Fredagstvkulturbegivenhet

kilde

Det ble en uventet og herlig kulturkveld i sofaen hjemme i går kveld for meg og datter(11 år). Med fjortenåring på overnattingsbesøk hos en kompis var vi tre igjen i heimen. Landskampen ledet min mann bort til naboen, og vi to satt igjen og zappet på tv. Fullstendig frigjort fra både Idol, Norske talenter og ”gullrekka…” For ingenting av dette har kommet i gang.Vi klikket inn på nrk3 og da begynte akkurat ”As you like it” . Og Datter ville se den! Dermed ble vi ble sittende og kose oss gjennom hele Kennet Branaghs vakre og underlige, småbisarre og poetiske versjon av Shakespeare skuespill. Shakespeare bruker forkledningsteamtikken her også, og Rosalind gir seg ut for å være gutt for ham (Orlando) som hun er forelsket i, og sier han kan "øve seg" på "han" for å bli flink til å kurtisere damen han elsker... som er....Rosalind! ;) De er begge forvist ute i skogen, der det allerede er samlet mange gode menn som lever i landflyktighet. Jeg satte opp dette skuespillet med en 10. klasse for noen år siden, og det var gøy å kjenne igjen replikkene og se for seg hvordan mine ungdommer hadde sagt og spilt ut de samme situasjonene. Branagh har lagt til et ekstra element i stykket- det japanske og litt meditative... Det likte jeg. Og datter skal endelig begynne i teatergruppe denne høsten, så for henne var det ekstra inspirerende å se ”skuespill på film.” Den dagen jeg dro til Haukeland og fødte min datter for over 11 år siden satt jeg og så ”Shakespeare in love” på formiddagen. - faktisk. Et litt morsomt sammentreff. En herlig fredagstvkulturbegivenhet!

SKUESPILLET over alle

"En midtsommernattsdrøm."
av Shakespeare. Det herligste skuespillet ever. Og akkurat nå sitter jeg og hører jeg på musikken. Glemmer aldri hvor gøy jeg og noen venninnner hadde det da vi satte opp håndtverkerscenene til bryllupet til vår felles venninne. Med Snapp som var var redd for å skremme damene med sitt "skumle" løvebrøl og Skyttel som hadde de store vyene og et rimelig oppblåst selvbilde. Det var ......UNFORGETABLE. Under her fant jeg en animasjon av begynnelsen.
Livet med sommer er herlig. Jeg gjør min plikt som enhver bergenser. Soler meg når solen gjester oss. Det er hardt, men må gjøres..hihi.

Og en tuborg limecut gjør susen til middagslagingen. Ferie hjemme er  finfint

Suddeli-ra-suddeli-rei

Fyll opp mitt tomme krus-!

Øver på denne for tiden

Bare så sinnsykt vanskelig å lære melodien av Louis!

Den hersens familien- igjen

Bildet hentet fra BT, lørdag 13.11.2010,
Skuespiller ved DNS, Ragnhild Gudbrandsen

Fortsettelsen om Familien – et farlig sted kom i papirformatet av  lørdags BT  denne helgen. I en artikkel blir høstens program på DNS gjennomgått. Den røde tråden er ”den hersens familien”, det dysfunksjonelle og de skjulte hemmelighetene i familiens innerste sirkel. Ulike fagpersoner og rollefigurer fra stykkene blir referert. Bjarte Hjelmeland (sjefen sjøl) mener vi ikke kommer forbi de samme mellommenneskelige forhold og problem som folk også før Shakespeare sin tid kom oppi ...Familieterapeut Liv Sæbø mener familiehemmelighetene fortsatt vil bestå.


 Hva som er skambelagt endres med tiden, men behovet for en fasade og vellykkethet (facebook og blogge-fasaden, kanskje...?) gir alltid grobunn for hemmeligheter. I historiene vi  liker å fortelle om oss selv vil vi ikke gi plass til rus, overgrep, psykisk sykdom, utroskap..... det stemmer ikke med den fortellingen vi har om familien,  mener hun. 

Den  ytre fortellingen om familien er den vi helst vil dele på facebook/twitter, i blogglandia og på jobb. Kan vi snakke om det som gjøre vondt i familien? Psykolog Frode Thuen refererer til Knausgård og forklarer den enorme reaksjonen han fikk på å ”blotte” familien sin med at familielivet jo alltid har vært anstendighetens siste skanse...Knausgård bryter denne barrieren. Vi snakker lettere om psykiske problemer enn om det indre familielivet. Det inkluderer flere enn oss selv, så det er naturlig at vi har noen  barrierer. Vi er lojale.

illustrasjon: Ingri Egeberg

Thuen mener at vi liker å se mislykkede og håpløse familieforhold på film eller teater, vi kan distansere oss fra det, tenke at ”takk og lov, så ille har da ikke vi det...!” Samtidig kan vi kjenne oss litt igjen, nikke og føle et viss ubehag. Vi kan lære noe, vi ser at vi også kan fortie, vi kan havne i de frykteligste situasjoner dersom vi slutter å snakke om det som også er vanskelig....Så drar vi hjem og har fått en anelse sterkere ryggrad, en anelse sterkere vilje til åpenhet. 

Repertoaret til Den Nationale Scene i Bergen denne høsten:

"Min familie" av Tracy Lett

"Blodig alvor" av Yasmina Reza

 "Lang dags ferd mot natt" av Eugene O`Neills (Riksteatret sin versjon, med bl.a. Liv Ullman)

"Tilbaketoget fra Moskva" av William Nicholson

"La Cauge aux Folles" av Poiret/Herman/Fierstein

via
annen illustrasjon

Koffert, hatt og felebue

Kultur eller tur? Vi valgte kultur som søndagsaktivitet. Fort opp trappen på Ungdomshuset 1880 der vi så Bergen Byspill og forestillingen Ole iDolet Bull.
Koffert, hatt og stokk. Tre flotte damer i ulike bevegelser og samspill. Silkepapirfigur, musikk, humor og vakre øyeblikk. En uforglemmelig stund med Ole Bull!

Så inspirerende hva man kan ta i bruk og skape opplevelser med.
Og det ligger knallhardt arbeid bak. Leve de frie teatergruppene!