Ai ai. Pinlig...

Pinlig pinlig.... Frisk og freidig går jeg inn på Jernina og skal kjøpe feiebrett. Og kanskje sånn superkjevle som alle med respekt for seg selv og sine julekaker kjøper... Jeg spør om prisen på silikonkjevle. Ups..300 kroner nesten ja. "Skal tenke på det," sier jeg kjekt. Men så var det feiebrettet.  Hun viser meg bort til der de står. "Ja, skal ha slik som står, ikke sånn som du må bøye deg ned meg..." Jeg tar feiebrettet i skaftet og "kaster" det på en måte litt oppover...Ja, kan ikke forklare det annerledes. Det som skjer er at jeg mister hele feiebrettet i gulvet- bang. Og knekk. Det falt av en meget viktig bit på kosteskaftet som gjør at den kan henge på brettet. "Skal den være sånn?" spør jeg dumt og tafatt og ser på skaden som jeg innerst inne vet jeg har forårsaket med denne merkelige kastingen min." "Nei," sier hun mildt (og kanskje litt irritert...? Det hadde jeg hvertfall blitt!) Jeg får et nytt feiebrett som jeg selvsagt kjøper. Og selvsagt kjøper jeg den dyre kjevla. Skulle bare mangle. Feiebrett- koste hva det koste vil. Ære være hyggelig butikkansatte, de må jammen håndtere mange snåle kunder- inkludert meg. Noen kunder bør man kanskje bare feie under teppet...

Landskap i mars

En mester har skisset landet i sort og hvitt

vertikalt mellom jord og himmel som hender

løftet mot noe usynlig, kanskje en gud?

Alt har reist seg, lyttende ut i det grå:

tusjsvarte trær, marker merket med kritt –

instinktivt, vendt mot en virkelighet

eller en drøm

annerledes enn alt, som kjærtegn mot hud

eller kveldsmyke ord hvisket av vind i strå –

En sitring løper gjennom mitt sinn som et dyr

Urolig med løftet hode, blikket stemt

Mot mål ingen kan se. Hvem jager vilt?

Langt borte bjeffer en hund mot vind og vær.

Så tier alt. Alt blir forunderlig stilt - -

Noe ventes.

Lykkelig blir jeg ett med lyttende trær.

Kolbein Falkeid

Utgitt: Fra samlingen: Vi, Cappelen 1966.

Hver fredag er jeg så heldig at jeg går tur med gode kolleger som også er mine venner. Denne skogen har vi besøkt i over et halvt år og fulgt med på hvordan årstidene har skiftet. Samme hvor "fredagssliten" jeg er når vi starter turen er energien tilbake når turen er over. Heldige meg, heldige oss! Og hurra for at våren er i anMARS!

Kjære nye Litteraturhuset

Hjemmesiden til Litteraturhuset

Jeg var ikke invitert på åpningsfesten i går, hadde heller ikke kjøpt billett. Men i dag var jeg en tur i byen for å hente billetter til kveldens forestilling til "Et dukkehjem."  (aiaiai- gleder meg!) Og da tok jeg meg en tur bort til Skostredet for å kikke innom. "Dagen derpå"-stemningen svevet langs fortauet der, og snekkere og håndtverkere gikk ut og inn av en dør som var låst for allmennheten. Kaféen var altså stengt, så det ble ingen intellektuell caffelatte på meg i dag. Finn Tokvam m familie stod også utenfor og betraktet fasaden, og vi var enige om at det burde komme et skilt snart. Men bøkene svevde over oss og ga forsåvidt tydelige hint om hvilken sfære vi var i. Og så følte jeg nesten jeg fikk være litt med på festen i går siden Tokvam viste meg bilder av herretoalettet. Det var ikke skillevegger mellom toalettene-! "Skal det vere slik, tru?" lurte han på. Vi var enige om at det fortsatt var litt igjen på at alt var ferdig, men det gjorde ikke så mye. Det viktigste er jo AT NÅ HAR VI FÅTT LITTERATURHUS I BERGEN OGSÅ!!! Det er nesten så jeg har lyst å holde en tale...:) Kanskje den kommer en av de nærmeste dagene. Det vil i så fall være en tale til litteraturens pris- først og fremst. Nedenfor finner du to gode ting til vi også har i Bergen: Ulriken og Den Nationale Scene.

For tiden prydet med fire kvinneskikkelser i anledning "stemmerettsåret. Juhu!

Pepperkakehusbeundring

Jeg er bare SÅ imponert over de som vant pepperkakekonkurransen i Bergen i år.
Klikk her, så kan du lese mer:)
Kanskje de har fått hjelp av hoffet i Ridderdalen....En intern kommentar for oss som ser Julekongen.
I denne episoden går konkurransen av stabelen.

Kulderekord på mobilen

Dagens advenstluke er tildelt min htc-telefon som har en arti vær-app. Den lager en liten animasjon hver gang jeg tar av pausemoduset som forteller hvordan været er. I dag så jeg et nytt ikon som jeg ikke har sett før...en frossen snøkrystall. Moro i mobilhverdagen. Kaldt også.

Forestilling om Hulda Garborg

"Hvad ved de om mig(...) Ingenting. Et Menneske er en indviklet og vanskelig Affære."

Teatergruppa Buleskit (ja, hva ER det for et navn, egentlig..?! Det er teatergruppa til Bergen Ungdomslag Ervingen ) viste forestillingen Hulda=. Det var en selvkomponert forestilling som har tatt utgangspunkt i hennes dikt, brev, dagboksnotater, dramatikk og sanger. Mange fiffige løsninger, enkelt og mangfoldig på samme tid, selv om jeg strevde litt med å få meg handlingen i alle situasjonene som ble vist. Det ble til tider litt for fragmentert og springende. De beste øyeblikkene var når hennes egne tekster fikk stå og skinne. De ble jeg foresten veldig nysgjerrig på, kjenner veldig lite til det hun har skrevet. En driftig dame var hun, inspirerende og sterk. Det mest overraskende og kule var at da vi kom inn ble vi henvist til duk og dekket bord, tente lys og spekemat på bordet-! Og underveis i forestillingen skjenket de saft til oss og sa det var bare å forsyne seg. Veldig hyggelig! Takk til min fine venninne som tok meg med. Og etterpå gikk vi ut i julegaten i Skostredet og kjente på desemberlykke; gleden ved å vente på noe GODT.

Julaften en gang til- 31. januar!:))

Ulriken har tatt vinterkappen på

Jeg og min mann hadde en litt morsom og teatral dialog ved kjøkkenvinduet i dag da jeg priste Ulrikens snødekte tinder:
Jeg: "Se så vakker Ulriken er med snø på!" 
Han: "Og du er så vakker der du står og ser ...!"
Jeg: "Ja,....jeg prøver da så godt jeg kan å bidra med skjønnhet i denne verden." :))
hihi

Det er første desember!! I dag er det første desember!!

Sykkeltur

Ojoj..En av høstferiens utflukter var sykkeltur med mannen. Det var litt vanskelig å ta bilder samtidig som en syklet, så mannen min måtte til slutt stoppe og vente på meg innimellom når behovet mitt ble for sterkt og jeg bare MÅTTE ta et bilde. Kanskje jeg må la kamera ligge neste gang slik at jeg kan nyte turen 100%...? Jeg blir bare veldig satt ut av alle de vakre motivene...

Solbakkefjell

"Theodor Kittelsenmoment"

Gi meg en tursti som går til fjells, da blir jeg lykkelig. Da kan jeg bli poetisk og begynne å synge veldig høyt. Særlig gøy er det å finne et helt nytt fjell hverken jeg eller mannen har gått på før, et fjell som ikke er så veldig besøkt. Derfor ingen frykt for å synge høyt og bli sett rart på. Alle som bor i Bergen, dette er også et fjell å gå tur på! Kjør inn til Frotveit, der starter stien. Men NB! Fottøyet må tåle til tider vått underlag. Ja, det er vel unødvendig å si til vestlendinger, når jeg tenker meg om.

Disse var satt opp der det var ekstra myrete. Et hint om at en måtte passe ekstra på de minste, kanskje?

Utsikt mot Fanafjorden, solstrålene stuper seg ned mellom skyene

"Raudt eg lyser, bæret sagde, kom åt meg du vesle gut!"

Men....dette frister nok mer. 

Vikingene er i byen!

Her står det om Bjørgvinmarknaden som arrangeres på Hordamuseet denne helgen. Bergensere, kjenn deres besøkelsestid....!

Det er jo virkelig ikke rart....

                                         .....at jeg elsker denne byen som er Bergen.
                                                   

Ja, Sissel...Bare syng det ut!

"Hvad er livet?"

Artikkel her

Les denne fine artikkelen om Theodor Kittelsens satiriske blikk. Det er for tiden en utstilling med bildene hans på Bergen kunstmuseum som alle MÅ få med seg! Hvertfall dere som bor i Bergen. Vi har ennå ikke fått oss avgårde, men har planen klar. I artikkelen fortelles det om denne boken: "Hvad er livet? Satirekunstneren Theodor Kittelsen." (Frode Sandvik red) Kittelsen kan sees på som forløperen for norsk tegneseriekunst. Herved anbefalt!

Gatelangs før showtime

 Jeg og min kjære fikk tråkke rundt i søndagstille gater i den fineste byen vår i ettermiddag. Danseshow der hun på elleve skulle delta -i selveste Grieghallen- gjorde at vi fikk litt tid å slå  i hjel mens vi ventet på at den skulle begynne. Jeg går jo altfor sjelden rundt i disse gatene som er så fine!! Skostredet er jo noe helt for seg selv- med alle de rare og spennende butikkene, og sko på veggene-!

Og vakker stemning inn til det gamle Lepramuseet...
Så var det showtime i Grieghallen med danseglede og mange ivrige føtter. Stolte foreldre og fornøyd fotograf som fikk telelinse av mannen min til jul. Den fikk jeg brukt første gang i dag. Gøy!

Solstorm og nordlysherligheter

Fotograf: Pål Bentdal

Gjett om jeg fikk hakeslepp da jeg så nettavisen i dag. Nordlys over Bergen! Åååååå! Jeg tror jeg kunne sittet oppe til to i natt viss de kunne love meg nordlyset. Kveldstur er obligatorisk. Hold et øye og se mot nord......Mr. Oksavik på tv har lovet oss at denne vinteren blir spennende med nordlys.
Du slette mi tid!
Her er nrk sine bilder

En gjenglemt voksduk i hagen

Litt forskrekket lå den der, voksduken, da jeg løp ut i hagen etter jobb og satte meg ned med kaffikoppen for å nyte etterlengtet solgløtt. Litt forskrekket og furten var den faktisk, siden ingen har brydd seg med å passe på den. Henslengt og krøllete lå den der, med regnpytter og høstblader slengende rundt oppå seg. Og de stakkars klematisene som så vidt har begynt å blomstre-! Nå er jo festen snart over og de har nesten ikke fått feire.... Uansett, deilig avbrekk etter mange regnfulle dager. Gi meg solen, Bergen. Gi meg solen.
Og denne sangen hadde jeg på øret mens jeg satt i solen. Jeg er ikke så veldig jazz til vanlig, men i dag var det HELT RETT!!!

kan vi ikke bare sette i gang?!?!?!

Dette er - helt utrolig. Se den og nyt den. Og er det ikke bare å sette i gang, da? Og så utrolig glad jeg er for at Bergen sa nei til den reklameavtalen for noen år siden, der det skulle komme opp svære montrer (Les: monstrer) med reklameplakater- over hele byn. Men dette, derimot-! YES!

Magisk-og helt autentisk

Det er magisk- og helt autentisk. Min far på klassetur til Bergen med sine elever. I 1969 eller 70...? Ingen  fargefilter er lagt på, ingen "app" som har manipulert bildene til å se slik ut. Det er tidens tann i lysbildeesken som har skapt de gulnende fargene. Og de gamle vognene avslører hvilken tid dette er fra. Suverent flotte bilder! Hurra for den flinke fotografen.

 Og jeg blir bare enda mer glad i denne byen av å se disse bildene. 

"Å, Bergen, Bergen. Min sang blir deg til del; Bergen, for meg er du ikke en by men en tilstand i min sjel." (Ole Paus)

Fra Rådhusplassen til Haugesund

En av de fine tingene med at påsken var så sent i år var at vi kunne ta med oss egg på tur og ha blomster "på bordet" samtidig. For de som ennå ikke vet hvordan vi får gule egg....De kokes sammen med løkskall! ;) Og ingen påske uten brettspill, i år var monopol i vinden, Norgesmonopolet.  Han jeg er gift med (han er fra Haugesund) syns jo det er gøy at Haugesund er den gjeveste byen her (Originalen: Rådhusplassen). Bergenserne var for trege til å stemme, så de kom bare til Ullevål Hagebynivået. Jeg tror mange av oss har en Monopolhistorie å fortelle om fra barndommen. Lykken den gang man klarte å få alle i en farge, eller spenningen når man stod på et sted som var kjempedyrt.....og håpet at det ikke ble oppdaget. Men jeg tror aldri jeg har spilt monopol ved siden av en så stor bolle med popcorn før.

Logopedtime: cappucino og kino

Mine barn er bergensere og sier "sjino" i steden for "kjino". Som norsklærer er jeg smertelig klar over at det kan bli mange kleine dobbeltydinger når de to lydene blir så like. En av fedrene i en av klassene mine har en fin kommentar til sin jente for å prøve å bevisstgjøre henne på uttalen. Når hun spør om de kan gå på kino(sjino) så svarer han: "Nei, vi ska`kje på ski no!" Den adopterte jeg.

Barna mine er oppriktig opptatt av prøve å si "kino" på riktige måten, og jeg har gitt dem en øvelse. Tenk på cappucino-! Og tiåringen visker cappu...........og sier cino! 

Og det funker!! 

Skål for den!