Når man blir minnet på at man har blogg!

Rosene

står i trappa

har stått der hele natta

Men i går var det fest

Ti ting som du kan slutte å bry deg med. Bare så det er sagt

En ting til: Ikke irriter deg over bergensere! hihi

Så mye man kan lese om positiv tenkning og det å bli lykkeligere…
Men denne duger for meg!
HER er kloke ord!

Nyt romjulen

Who invented writing?

Fint å lære ting om sommern også! Og jeg kjenner på meg at denne høsten kommer jeg til å blogge masse! Bare gled dere! Men nå er det fortsatt sommer, sol og svette mager! Men se på den fine snutten nedenfor, da!



Sommer er en god oppfinnelse, også.
Og ikke minst er snille brødre som lærer datteren min å padle kajakk også en veldig god ting!
(Min barndomsfjord, innerst i Hjørundfjorden)

Landskap i mars

En mester har skisset landet i sort og hvitt

vertikalt mellom jord og himmel som hender

løftet mot noe usynlig, kanskje en gud?

Alt har reist seg, lyttende ut i det grå:

tusjsvarte trær, marker merket med kritt –

instinktivt, vendt mot en virkelighet

eller en drøm

annerledes enn alt, som kjærtegn mot hud

eller kveldsmyke ord hvisket av vind i strå –

En sitring løper gjennom mitt sinn som et dyr

Urolig med løftet hode, blikket stemt

Mot mål ingen kan se. Hvem jager vilt?

Langt borte bjeffer en hund mot vind og vær.

Så tier alt. Alt blir forunderlig stilt - -

Noe ventes.

Lykkelig blir jeg ett med lyttende trær.

Kolbein Falkeid

Utgitt: Fra samlingen: Vi, Cappelen 1966.

Hver fredag er jeg så heldig at jeg går tur med gode kolleger som også er mine venner. Denne skogen har vi besøkt i over et halvt år og fulgt med på hvordan årstidene har skiftet. Samme hvor "fredagssliten" jeg er når vi starter turen er energien tilbake når turen er over. Heldige meg, heldige oss! Og hurra for at våren er i anMARS!

Takk, Internett!

Anbefales! Og takk til internett for at sånne fine videosnutter plutselig detter i fanget på meg.

"Far varleg med fata der vi går!"

"Slå glas og tallerkar i stumpar og skår!
Bryt kvar kniv og bøy kvar skei!
Slikt er det Skreppingen kvier seg for-
sleng flasker i knas i kvar ei lei!

Riv opp klutar og gni ut feitt!
Spill med mjølk i bu og bur!
Lat bein og knokar liggje att spreitt!
Søl med vinen, så raud og sur!

Køyr ned kjerald i kokande vatn;
mas dei sund med ein kinnestav;
og når du er ferdig, om noko er att,
trill dei ned gangen i ròk og kav!

Slikt er det skreppingen kvier seg for!
Far varleg med fata der vi går!

Og sjølvsagt gjorde dei ikkje noko av dette dei truga med, og alt vart vaska og sett trygt attende så snøgt som lynet, medan hobbiten snurra rundt og rundt midt i kjøkkenet og freista å sjå kva dei dreiv med."

(Frå "Hobbiten" av Tolkien, Nynorsk omsetjing av Eilev Groven Myhren)

Og mens jeg hever glasset og ønsker alle en god jul kan jeg si så mye som at det å ha Hobbiten som julelektyre gir julegleden en ekstra dimensjon! Jeg er nemlig av de som ikke har lest noe av Tolkien fra før av! I dag stod jeg og kokte tunge hos svigermor mens jeg hadde boka ved siden av meg på komfyren- for å lese litt underveis. Det blåste så friskt ute at det kom en vindrosse ned i uttrekket på ovnen- og vindtrykket bladde en side fram i boka mi! Det var  litt sånn deilig magisk hobbit julestemning:)

Nyt julefreden. Så sees vi på nyåret!

Forestilling om Hulda Garborg

"Hvad ved de om mig(...) Ingenting. Et Menneske er en indviklet og vanskelig Affære."

Teatergruppa Buleskit (ja, hva ER det for et navn, egentlig..?! Det er teatergruppa til Bergen Ungdomslag Ervingen ) viste forestillingen Hulda=. Det var en selvkomponert forestilling som har tatt utgangspunkt i hennes dikt, brev, dagboksnotater, dramatikk og sanger. Mange fiffige løsninger, enkelt og mangfoldig på samme tid, selv om jeg strevde litt med å få meg handlingen i alle situasjonene som ble vist. Det ble til tider litt for fragmentert og springende. De beste øyeblikkene var når hennes egne tekster fikk stå og skinne. De ble jeg foresten veldig nysgjerrig på, kjenner veldig lite til det hun har skrevet. En driftig dame var hun, inspirerende og sterk. Det mest overraskende og kule var at da vi kom inn ble vi henvist til duk og dekket bord, tente lys og spekemat på bordet-! Og underveis i forestillingen skjenket de saft til oss og sa det var bare å forsyne seg. Veldig hyggelig! Takk til min fine venninne som tok meg med. Og etterpå gikk vi ut i julegaten i Skostredet og kjente på desemberlykke; gleden ved å vente på noe GODT.

Julaften en gang til- 31. januar!:))

Gylne gleder

Solbakkefjell

"Theodor Kittelsenmoment"

Gi meg en tursti som går til fjells, da blir jeg lykkelig. Da kan jeg bli poetisk og begynne å synge veldig høyt. Særlig gøy er det å finne et helt nytt fjell hverken jeg eller mannen har gått på før, et fjell som ikke er så veldig besøkt. Derfor ingen frykt for å synge høyt og bli sett rart på. Alle som bor i Bergen, dette er også et fjell å gå tur på! Kjør inn til Frotveit, der starter stien. Men NB! Fottøyet må tåle til tider vått underlag. Ja, det er vel unødvendig å si til vestlendinger, når jeg tenker meg om.

Disse var satt opp der det var ekstra myrete. Et hint om at en måtte passe ekstra på de minste, kanskje?

Utsikt mot Fanafjorden, solstrålene stuper seg ned mellom skyene

"Raudt eg lyser, bæret sagde, kom åt meg du vesle gut!"

Men....dette frister nok mer. 

Tre gleder

Jeg gikk en runde i stuen i kveld og tok bilde av tre buketter og tre gleder...Rosene fikk jeg av min mann for en uke siden, da jeg var som sykest. De har holdt seg utrolig lenge!

Og tulipanene fikk jeg fra mine herlige kolleger, som jeg gleder meg til endelig å treffe igjen i morgen.

Men den tredje gleden er kanskje den som gjør at hjertet hopper høyest ... selv om den gjør minst ut av seg....Hestehov som jeg har plukket selv- i skogen i dag!

Vanskelig å lande

Sa jeg at jeg skulle skrive her hver dag i januar? Nei, vet du hva. Det går jo ikke. Sorry, mac.
Jeg har ikke landa ennå etter tidenes overraskelsesfeiring på rekke og rad- arrangert av en og samme fyr!
Kjæresten til en venninne av meg. Alle vi andre visste om 40årsoverraskelsesfest som gikk av stabelen fredag....Det INGEN av oss visste (inkl. bruden- som heller ikke visste om førtiårsfesten da, selvsagt) var at  hennes samboer -som da hadde arrangert overraskelsesfest med bittelitthjelp fra oss andre- gikk ned på knærne og fridde i løpet av kvelden. Og bryllupsfesten var klar til dagen etter-! Han hadde planlagt alt for lenge siden. Syvretters middag i strålende lokaler.... Sånt skjer jo knapt på film. Og alle de nydelig talene ....på en dags varsel! Minne for livet-- umulig å glemme. Hjertet er stappfullt, rett og slett.

Krusedullavkobling

Tegn en bedre verden

Denne boken satte jeg med ned med i denne uken og det er  Øisten Kristiansen som har skrevet/tegnet den. Jeg skummet litt gjennom det han skrev om å skape sin egen krusedull, og fant fort ut at det som passet meg var å gå rett på tegneoppgavene han hadde lagt inn i slutten av boken. Det er nydelig avkobling og timeout å sette seg ned med fargeblyanter og hvite ark.

Salsasalig

Nok en kveld på salsakurs. Helt suverent gøy og altoppslukende. Synd det var bare to ganger med kurs, men dette akter jeg å holde vedlike på stuegulvet. Og selvsagt på fest!

Salsasliten

kilde

Du får meg aldri inn på et treningsstudio mer, been there done that...Men gi meg en dansetime, da kommer jeg! I dag har jeg hatt min første leksjon med salsa på dansekurs. For en trim og for en glede. 
Ååååå, så deilig trøtt man blir etter en slik økt.
Slik kan man drømme seg bort til solfylte strøk ved å danse seg varm. Klippet nedenfor er kanskje litt kjedelig, men kan også muligens inspirere andre til å tråkke seg varm på stuegulvet......?

Månejakt

Det er ikke lett å fokusere på månen med kameraet. Man blir nesten månesyk...Men det hjelper med telelinse. Måneskinnstur ble månejakt i kveld....

Månen svever taus og trygg mellom stjerners glans menneskene på sin jord er i livets dans leter svar i egne liv dansen går i ring månen svever rund og klok sier ingenting Jeg er månens elev i mitt lynglimts korte svev jeg vil være som den jeg er månens elev. Så når stormer i mitt live krever meg til dyst og dåd ber jeg solens milde speil: kom og gi meg råd Jeg er månens elev i mitt lynglimts korte svev jeg vil være som den jeg er månens elev Hun vet allting om vår jord ser det onde, ser det gode ser det store og det lille trekkes aldri ned i spillet månen svever rund og klok er min indre oppslagsbok Jeg er månens elev i mitt lynglimts korte svev jeg vil være som den jeg er månens elev. Anne Grete Preus

Stillheten rundt middagsbordet

Akkurat i kveld spør jeg nok hvorfor i alle dager jeg lovte meg selv at jeg skal skrive noe hver dag på denne bloggen...I en måned. Men her er det bare å kjøre på før klokka slår 00:00. Bildet over er fra mitt deilige besøk i Lyon og et av bordsetene med min venninne der. Å nyte måltider sammen er noe av det fineste fine man kan gjøre. Rema 1000 kjører sånn reklame nå om at middagen skal koste under hundrelappen og være så rask å lage. Jo, det er gode argument, det. Men mat som går veldig fort alltid blir jo ikke bra i lengden..... Ja, jeg innrømmer gjerne at det er er ork å lage middag noen ganger, finne på, sette i gang med grisling og grusling. Særlig når man er skikkelig skikkelig trøtt - som i dag. Jeg tok sats endelig og hoppet ut av sofaen i 17.00-tiden i dag, satte i gang. Og så lagde jeg en av mine yndlingsretter, siden min kjære hadde fyllt opp kjøleskapet med det jeg trengte. Kyllingfilet, currypasta, kokosmelk, chutney.. og alt det andre. Ja, det tar jo tid...Men belønningen er jo fantastisk. Stillheten. Stillheten er belønningen. Den stillhet som senker seg rundt bordet når maten nytes av de andre. Den var ubetalelig i dag. Og da tenkte jeg at jammen er det verdt det, den tiden det tar. God fredagskveld.

Tilværelsens store tiltakslyst

kilde

I dag har jeg lurt på om jeg har hatt det litt som journalistene... At noe surrer i bakhue hele dagen om hva som egner seg å skrive om..Hva har jeg å si til verden i dag? Hodet har gått litt sånn på høytrykk  etter min nye forpliktelse om å komme med noe her hver dag. Det er plutselig så mye man kan skrive om når man har stilt seg inn i det moduset. Om hvordan det er å gå ut i en helt ny morgen i mørke og regn og komme tilbake på jobb etter lang ferie til verdens herligste kolleger- og føle seg PRIVILEGERT som har en slik jobb og så fine folk å jobbe med. Den gode følelsen av tiltakslyst og glede, forventning og håp, en sterk tro på at nye og gode vaner kan virkeliggjøres. Det gjelder å holde på den så lenge den varer, vet jo at hverdagen kommer brått og brutalt.

Vi har hatt et skikkelig grundig og reflektert familieråd sammen her i heimen. Jeg skal ikke gå inn på detaljene, men også her er det knyttet forpliktelser og ansvar. Noe av det viktigste vi vil jobbe med er mer fellesskap og mindre skjermtid. ALLE, inkl. de voksne har ikke lov å hverken se tv eller forholde seg til annen skjerm mellom 15.00 og 18.00. Og etter kl. 22.00 er det slutt på all databruk. (TV er lov, da....) I dag var første dagen, og en stor fred hjemsøkte vårt hus i denne tidsperioden. Og stor virketrang. Jeg som aldri gjør sånne stryke-duk-og-legge-klar- ting vasket alle juledukene og strøk dem i dag-! Nesten litt skremmende. Men mest fint.

Det store i det små

Snøfnugg. Fantastisk fascinerende. Ta en titt her. Nyt nærhet og varme og livets små og store under.
Som Wergeland skriver: "Se nøye skal du øyne det store i det små."

GODT NYTT ÅR!

A Fishfarmer from Scotland rings out!!

Kjære alle som leser bloggen min i ny og ne. Jeg kommer sterkere tilbake. Akkurat nå har jeg det som Ian Anderson- hopper på ett ben og spiller på en (for min del) imaginær fløyte i REN FRYD over at
1) Juleferien er et faktum
2) Ingen stress å spore i kriker og kroker-lenger.
3) Og at solen har snudd!

Juleklem til alle

Søndagsvafler

I dag gjorde vi det! Jeg stekte opp en haug med vafler...Og så satte vi oss til med NRKnett-tv og så alle de episodene vi ikke har fått sett i Vaffelhjarte. Ååååå....Anbefales på det sterkeste som søndagskos!

kilde

Her finne du vaflene:)