Sent i november av Tove Jansson

Det er midt i februar, men likevel bestemte jeg meg for å lese en av mine YNDLINGSBØKER om igjen i dag- på en stille, grå og regnfull søndag. En bok som er som en meditasjon å lese, rett og slett.

Det har blåst, sa Susmumriken
Jeg strever så fælt, buste hemulen ut bak ham. Jeg vil så fryktelig mye. Snusmumriken kom med sin vanlige vage lyd som betydde at han hadde hørt etter, men ikke hadde noe å tilføye. Han gikk ut på badehusbryggen. Sandbunnen under bryggen var dekket av en brun masse som vugget ganske sakte i takt med havet, det var tang som var revet opp av stormen. Tåken var borte, med ett, og det fantes ikke en tommere strand i hele verden.
Forstår du, sa hemulen.
Snusmumriken bet i pipen og stirret ned i vannet. Jojo, sa han. Og litt senere: Jeg tror småbåter alltid burde være klinkbygd.
….

Det var en fin morgen, sa hemulen. Takk for at jeg fikk lov til å snakke.

Pass på trær! Gi dem klær!

Strikkegerilja er finfin gerilja. GOD HELG:)

"De andres smak"

kilde

Hvorfor har jeg ikke sett denne filmen før?! Vidunderlig å komme trøtt og sliten hjem en tirsdag på en strivåt og grå regnværsdag…Da en ikke har ork til så mye annet enn å drømme seg bort. Jeg gikk ned i ”Heimekinoen” og lette i hyllene. Min kjære finner stadig nye gamle filmer som han setter i hyllene der nede, og så fant jeg denne. Ingenting som hjelper slik på humøret som fransk underfundig feelgood film. De andres smak handler om den rike fabrikkeieren som har alt- men det er også alt.. Han forelsker seg i den vakre, men litt slitne og rotløse skuespillerinnen som stadig har økonomiske bekymringer fordi hun lever sitt frie kunstnerliv i Thalias teneste. Han hyrer henne som engelsklærer for å få mulighet til å møte henne. Å....De franske skuespillerinnene....- så elegante! De klarer å få de mest hverdagslige handlinger til å bli fulle av betydning og gratie… Se på dette klippet under. SE hvordan hun drikker te! Her har han også skrevet dikt til henne…og tatt barten. Fordi han overhørte at hun ikke likte bart.

Vi møter andre også, som konfronteres med noe i seg selv, gjennom andre- og lærer noe. Men hvordan det går med det umake paret, han som definitivt ikke har vanket i kulturlivet- og hun som lever og ånder for det….Derom sier jeg intet. Sånne filmer kommer jeg aldri til å bli lei av å se. Etter slike filmer går man rundt og er litt som i en film selv, faktisk. 

"i overgangen mellom linje to eller tre..."

dråpen

henger der 

ikke

Disse linjene av Jan Erik Vold åpner poesiens muligheter. Det var en fryd å lese det første gangen-og er det fortsatt. I dag har dråpene vært ustanselig konstant utømmelig nedagående i ett enda kjør. REGN. 

Jeg googlet "dråpen" på nett og kom over et morsomt utsagt fra forfatteren selv-som svar til en leser.

Hei Jan Erik Innsendt av: Vinterblå, 09/04 - 2005 kl. 15:49  Henger dråpen der ?"
Diktet går som følger: dråpen henger der ikke Svar: I linje 1 henger dråpen der. I linje 2 henger dråpen der. I linje 3 henger dråpen der ikke. Altså ser det ut til at dråpen "slipper"  i overgangen mellom linje to eller tre. Hilsen Jan Erik Vold

Og her er noen dråper til fra dagens himmelfall;

September-Fantasia

tenk om jeg kunne bli flinkere å plukke sopp...
Mens regnet strømmer
og jeg drømmer.....
og ser på filmklipp fra Fantasia

Blå er nå

I dag går turen opp på loftet for årets storopprydding. Og på bloggen kan det blinke i blått så lenge, av campanule, ridderspore og salvie.

Dagen er nå
Nå er nå
- og blå er nå.

Refleks, ranunkler.......og redsel

flickr.comhttp://www.flickr.com/photos/13136598@N08/2406491798/

Det er mange som har opplevd det. Første gang det hendte meg var jeg ca 15 år. Jeg om min søster hadde  helgejobb hos naboene våre. De var geitebønder og vi gikk der på opplæring for kanskje å jobbe som avløsere etter hvert. En gang jeg var der gikk jeg nå rundt og virra litt. Plutselig falt en 100 kilos sekk rett ned foran bena på meg- fra oven. Dvs fra en luke i taket der bonden selv stod og kastet ned sekker med fòr til geitene. Jeg så opp og registrerte at han stod og stirret skrekkslagen ned på meg. Det gikk jo bra, men det kunne gått verre. Den følelsen er det mange som har opplevd, følelsen av at ”oj....det var like før-!”

I dag skjedde det igjen. Jeg skulle gå en kjapp tur ned i sentrum i 18.00-tiden for å betale et taekwondo-seminar for 13-åringen. Ipod på øret, svart regntøy og novembersvart asfalt. Veldig svart, veldig vått. Mens jeg gikk nedover tenkte jeg at det var bra jeg bare skulle gå på fortauet hele veien, for jeg hadde jo ikke refleks på meg. Det eneste stedet jeg skulle ut i veien var over et lyskryss. Musikken var litt høy på øret; VAMP med ”På bredden” – perfekt novembermusikk. Men litt høyt, jeg burdeskru det litt ned. Jeg kom til lyskrysset, trykket på knappen, fikk grønn mann og gikk ut i fotgjengerfeltet. Halvveis uti feltet braste det en taxi rett forbi meg. Han kjørte på rødt, han kjørte fort og han så definitivt ikke meg. Jeg skjønte først etterpå hvor nære på det var, og da ble jeg så sint at jeg hadde lyst å bare løpe etter bilen, rive opp bildøra og skjelle han ut. I stedet gikk jeg rett inn i en blomsterbutikk og kjøpte noen ranunkler. Og vel hjemme igjen vet jeg godt hva dagens lærdom var: 

GÅ ALLTID MED REFLEKS I NOVEMBER.

Tim Walker

fra en sommer

Når novemberregnet plutselig har satt inn i Bergen igjen. Og lanterner tennes. Da tar jeg frem et herlig sommerminne.

På vei gjennom lyskrysset

så jeg plutselig denne solsikken ! På en helt tilforlatelig og underlig plass på andre siden av bystasjonen her i Bergen. Hvem har plantet den der? Den lyste så vakkert opp midt i byens kaos og hastige lysskift, jeg grep mobilen og tok et bilde. Det ble grønt før jeg hadde satte fart i bilen igjen, men jeg slapp irritert tuting av bilene bak. Fin-fint. Sol langs asfalten.

Målet helliger midlet, veien til lesing...

(Illustrasjon hentet herfra)

Niåringen  vil begynne å lese i Harry Potter igjen.... For da kan hun tene litt penger...! Og ja, jeg gir meg...for jeg har tydd til nettopp slike virkemiddel for å få mer lesing inn i hverdagen her. Som norsklærer er jeg smertelig klar over at skriving og lesing henger tett sammen. Ordforråd og uttrykksevne  blir bedre jo mer en leser. Det er kanskje en fallitterklæring å lønne barna for å lese, men det er bare vidunderlig å oppleve hvordan Disney-channel stilner og nese og øyne gjemmes bak to permer i stedet.

Mot sør, mot sør..........

Richard Doyle

Regnværsdager som teller ned sommeren, de kan brukes til å lese eventyr..........? Dette bildet var fint i dag, når himmelen er temmelig grå. Tommelise på vei.

grønn og glemt?

Mr. Crogs og Mrs Rockering skjønner at ferien er over. Men det går an å håpe på noen soldager til, at de ikke er helt glemt i det våte gresset. For å være ærlig er ikke Mrs. Rockering helt imponert over plenen til Akeleiefamilien heller. "Jeg ligger ikke så godt her som jeg burde. De har ikke fått den tett og god ennå, denne plenen!"

regnværslunsj- vi drømmer om sol...

Akkurat dette er viktig på slik en dag, da vi nok en gang må vente på solen. Lunsj til akeleiejenten (9) blir snøfrisk på rugkjeks og en herlig klatt av mormors "brips"-syltetøy........Rips og bringebær rørt sammen .... mmmm

og selvsagt bær til å putte i munnen. Så skal vi rydde hus og lage gøye ting...

Diabolo mot dataspill

Diabolo- perfekt inneaktivitet på grå dager. Det er ofte altfor lett å ty til playstation og skjermtitting for ungene når været gjør oss til innegriser...Et ypperlig alaternativ og absolutt utfordrende. Så kan vi voksne lese en god bok......