Landskap i mars

En mester har skisset landet i sort og hvitt

vertikalt mellom jord og himmel som hender

løftet mot noe usynlig, kanskje en gud?

Alt har reist seg, lyttende ut i det grå:

tusjsvarte trær, marker merket med kritt –

instinktivt, vendt mot en virkelighet

eller en drøm

annerledes enn alt, som kjærtegn mot hud

eller kveldsmyke ord hvisket av vind i strå –

En sitring løper gjennom mitt sinn som et dyr

Urolig med løftet hode, blikket stemt

Mot mål ingen kan se. Hvem jager vilt?

Langt borte bjeffer en hund mot vind og vær.

Så tier alt. Alt blir forunderlig stilt - -

Noe ventes.

Lykkelig blir jeg ett med lyttende trær.

Kolbein Falkeid

Utgitt: Fra samlingen: Vi, Cappelen 1966.

Hver fredag er jeg så heldig at jeg går tur med gode kolleger som også er mine venner. Denne skogen har vi besøkt i over et halvt år og fulgt med på hvordan årstidene har skiftet. Samme hvor "fredagssliten" jeg er når vi starter turen er energien tilbake når turen er over. Heldige meg, heldige oss! Og hurra for at våren er i anMARS!