Jeg leser intervju med Edvard Hoem i Lørdagens BT. Han har nettopp fullført siste bind av den store biografien om Bjørnson og er vel litt fed up, som han uttrykte det. Han var ikke sikker på om han likte Bjørnson så godt lenger....!:) Den fineste boka jeg har lest av Hoem er
Mors og fars historie", leste den i høst på to dager. Så vart, følsomt og sårt. Skildret med stor innlevelse, medfølelse. Den handler bl.a. om faren(som var emissær) til Hoem som fridde til moren som var gravid med en tysk soldat. "Far fridde før mor fødte. Dei hadde det vondt." Et viktig bidrag til mer innsikt og forståelse om den vanskelige tiden fra vår historie. Les den!!
Jeg koste meg med intervjuet av Hoem i dag, og da han blir spurt om hva meningen med livet er svarer han og Bjørnson på det:
Meningen med livet er at vi skal leve det, sanse og elske, arbeide og leke, øke det gode og stanse det destruktive. Menneskekjærlighet og kjærlighet til Gud er en og samme ting. Jeg kunne sitere tusen linjer som sier dette på en fremragende måte, men nøyer meg med å herme etter Bjørnson:
"Bland deg i livsfryden, du som fikk være blomst i dens vår."
Og JA! Nedenfor ser dere mine egne bilder fra møtet med vårkrokusene på Fana folkehøyskole for noen dager siden. Helt magisk.