SKUESPILLET over alle

"En midtsommernattsdrøm."
av Shakespeare. Det herligste skuespillet ever. Og akkurat nå sitter jeg og hører jeg på musikken. Glemmer aldri hvor gøy jeg og noen venninnner hadde det da vi satte opp håndtverkerscenene til bryllupet til vår felles venninne. Med Snapp som var var redd for å skremme damene med sitt "skumle" løvebrøl og Skyttel som hadde de store vyene og et rimelig oppblåst selvbilde. Det var ......UNFORGETABLE. Under her fant jeg en animasjon av begynnelsen.
Livet med sommer er herlig. Jeg gjør min plikt som enhver bergenser. Soler meg når solen gjester oss. Det er hardt, men må gjøres..hihi.

Og en tuborg limecut gjør susen til middagslagingen. Ferie hjemme er  finfint

Sommerpust

Sommerblåttfredfulltøyeblikk

Happy-Go- Lucky

En gal kjørelærer, en lidenskapelig flamencolærerinne,
og sist men ikke minst en overpositiv hovedperson- naiv og åpen for verden.
Hun er det på sin egen kloke og sterke måte.
Fin-fint gjensyn på nrk 2 i kveld.

kilde

Og så er det gøy at hun er lærer, da;) Det er en veldig fin scene der hun og en annen lærer snakker med en elev som har det litt vanskelig.

ups, se opp for han her

skvaldring og rømling

Skulle jeg komme til....å skrive en barnebok en gang.....da skulle dette bildet være med. Da jeg stod i kjøkkenvinduet hos min søster og så ut i furulunden på skjæra som kjefta på rømlingkaninen (ikke vår, naboen sin-!) tenkte jeg at det hadde vært artig å forstått hva den skjæra skvaldra om.....Tror jeg hadde skjønt det hadde jeg satt meg ned for å skrive....;)

Stormenes tid av Ken Follett

Faktisk HELT GREIT å komme hjem fra eventyrferie når dette stod på TV- programmet mandag kveld! (På tv2.) Disse bøkene opptok meg sommeren 2006. Nå er jeg tilbake.
Tilbake i Stormenes tid. Digger det. Gleder meg allerede til neste mandag.

Rusalkas sang til månen

Vi bodde på Sinsen sammen da, jeg og min venninne. Vi tok ofte trikken hjem, og endestoppet var i en undergang.
"Vent her litt, a."
"Å?" sa jeg.
"Kanke du være publikum? Det er så god akustikk her."
Og så stod jeg der, da de siste passasjerene hadde gått. Og så begynte hun å synge. "Rusalkas sang til månen." Det var fint og fullt av ungdommelig mot og drømmer. Heldige meg som fikk høre. På trikkestoppet på Sinsen en fredagskveld. Og når du hører sangen og kommer til 02:01 er den på det vakreste. Da brister hjertet litt.

Ukesoppgjør

Det er fint å sette strek under de gode øyeblikkene. Ta de inn med en ekstra innpust-og utpust. Jeg tror jeg har blitt flinkere til det i det siste året.
Jeg tok en ekstra innpust på søndag... 
Da vi benket oss ute til middag i hagen. Vi hevet glassene og myste mot solen. Vel vitende om at i morgen kom regnet. Og så ble vi bare sittende ute og lot nabo etter nabo benke seg. Og vi kjente at her kunne vi sitte lenge...Men måtte likevel til slutt finne oss i å bli jaget inn av regndråper som ubønnhørlig ble tyngre og tyngre.


En utpust på mandag da lyn og torden satte i på kvelden, mens jeg og hun på elleve lå under teppet i sofaen og så om koalabjørner på TV. Herlig.


Og enda en innpust på tirsdag da jeg for første gang satt ved rattet på bilen vår mens jeg ble slept. Mannen min lånte naboens bil og slepte oss til verksted. Jeg er uvant med sånne ting, det var spennende og tøft. Jeg turte å gjøre det. Og slepetauet røk rett før rundkjøringen, og akkurat da kom en politbil med fulle sirener og jeg tenkte som så at nå har bilistene fått nok og meldt fra om disse tullingene som stopper trafikken. Men det gikk fint, vi knyttet slepetauet på igjen. Jeg fikk skryt og high five av min kjære. Juhu. 


Utpusten på onsdag ble en skikkelig latterkrampe da hun på elleve parodierte meg mens vi ryddet i klærne hennes. I en stor haug meg klær knakk jeg sammen og mistet pusten av latter. Hun har begynt å bli skikkelig god til å ta meg på kornet. 


På torsdag lagde jeg endelig fiskekaker for første gang, som både hun på elleve og hennes venninne likte. Jeg elsker skryt for maten min og syns jo det var fortent denne gangen.

Og i dag-fredag- er dagen før vi reiser. Og jeg snakket nettopp i telefon med en av bestevennene til min mann. Han hadde en alvorlig operasjon for to uker siden, nå går alt veldig bra-heldigvis. Han minnet meg på hvor heldige vi var som hadde hverandre, og hvor viktig det var å ta vare på det gode og rike i livet. Etter det alvorlige som har hendt han er han plutselig så mye mer åpen- og kan si slike ting. Sterkt og fint.

Jeg tror jeg er klar for ferie nå. Har jo øvd meg her hjemme. BÅDE på innpust og utpust! 
Og så tar jeg med meg en til bok jeg fant på biblioteket:

Te med Nasse Nøff av Benjamin Hoff.