I all evighet - Ken Follett

Ferdig! I mål! Denne leseprosessen har vært som en ….idrettsøvelse. En stund føltes det faktisk som jeg skulle holde på med denne ”i all evighet.” Originaltittelen "World without end" burde heller vært "Book without end". Jeg har definitivt fått mettet behovet mitt for middelalderske byggeskikker, pest og krig, slue og intrikate munker, tapre og kloke, men akk så undertrykte kvinner – for en veldig god stund. Jeg var fanget av Stormenes tid en sommer. Og da jeg fikk gjensyn med den på tv2 ville jeg prøve meg på denne siste og frittstående oppfølgeren. Men en bok er sjelden så god at 1000 sider går som en drøm. Nei, den er ikke det. Jeg har trått vannet en del og blitt veldig god på skumlesing. Ken Follett kan vel ikke sies å ha de språklige og poetiske vendingene heller, som gjør at man dveler i henrykkelse. Her er det handling for alle penga, og det får du – stor sett. Nå hopper jeg ned fra kirkespiret i Kingsbridge og flykter tilbake til nåtiden i fullt firsprang. Takk for nå, middelalder.

Og i sommer tok jeg bilde av den da jeg var litt lei å av lese i den. 

Bloggetips

Oj! Har funnet et sted jeg skal stikke innom og kosekikke litt rundt omkring...Du kan også se. HER!

NÅ er det helg. Det er fint, det;)
Suzanne Vegas "Gupsy" har jeg hatt på øret de siste dagene. Den ligger på en av Spotifyspillelistene mine som jeg kaller "Damene mine." ;) Fine fine damen

Filmregn

Det virker som om man på store deler av østlandet og sørvestlandet driver med filminnspilling. De holder på med siste scene, der de to får hverandre, og regner øser noe så aldeles sinnsykt ned....Det er jo....

FILMREGN!

Og så kan jo alle som bor på disse stedene der det regner......løpe ut og stå i det øsende regnværet- og kline til! hihi. I "Fire bryllup og en begravelse" avslutter de også i regnet. (Nedenfor et litt dårlig filmopptak,men tekstet på italiensk, om ikke annet)

Jeg skal aldri mer fnyse over overdrevent filmregn. Nå har jeg opplevd det i virkeligheten. Det KAN regne så voldsomt - ikke bare på film. Og til rulleteksten kommer verdens søteste låt av Wet Wet Wet...Passer også til været...;)

Og hva med ordet PUNKTLIGHET......

Som lærer må du ofte være litt på alerten og gripe de små detaljene for å bruke de i undervisningen. Det gjelder å være våken for impulser, historier, bilder, ord....som kan være med å gi formidlingen i klasserommet liv. I den klassen jeg har norskundervisning i er jeg også hjelpelærer i matte. Hva er ikke bedre enn å ta med seg det de brukte i geometrioppgaveløsningen fra mattetimen inn i norsktimen- for å filosofere litt over hvordan ord oppstår. Så som dette ordet.............

PUNKTLIGHET

I geometri handler det mye om å tegne linjer fra punkt til punkt. Gjennom punktet. IKKE ved siden av. Ikke en millimeter ved siden av en gang. MEN TVERS GJENNOM. Følg punktene, vær nøye, vær PUNKTLIG. Ja, kjære elever...punktlighet er igrunnen et annet ord for.....nøyaktighet.

Rødt?!? Jøss....

kilde

Fjortenåringen (snart femten) var på tur med klassen på fredag nede på Torgalmenningen for å finne ut mer om de politiske partiene som stod i valgbodene sine... Jeg innrømmer at jeg med litt nervøs redsel for hvilket parti han likte, spurte:

Jeg: Ja, hva ville du stemt viss du var gammel nok, da?

Han: Rødt!

(oj, jeg og faren hans vekslet blikk, anerkjennende. Følte meg stolt. Vår sønn er jo.....radikal! Revolusjonær. Det er bra, han er jo ung-!!)

Jeg: Jøss....det var jo.....radikalt! Hva var det du likte i partiprogrammet der, da? 

(nå var jeg veldig spent på svaret.. )

Han: De e imot lekser! Helt sant. De e eneste partiet som vil lovfeste leksefri.

Ok.... Og hva brast så høyt...?  Mine illusjoner om at den politiske bevissthet hadde nådd gutterommet.

Men det førte til en engasjert debatt om lekser, hvertfall. Dere kan jo lure på hvem som var den sterkeste motdebattanten til ungdommen i huset.

Fredagstvkulturbegivenhet

kilde

Det ble en uventet og herlig kulturkveld i sofaen hjemme i går kveld for meg og datter(11 år). Med fjortenåring på overnattingsbesøk hos en kompis var vi tre igjen i heimen. Landskampen ledet min mann bort til naboen, og vi to satt igjen og zappet på tv. Fullstendig frigjort fra både Idol, Norske talenter og ”gullrekka…” For ingenting av dette har kommet i gang.Vi klikket inn på nrk3 og da begynte akkurat ”As you like it” . Og Datter ville se den! Dermed ble vi ble sittende og kose oss gjennom hele Kennet Branaghs vakre og underlige, småbisarre og poetiske versjon av Shakespeare skuespill. Shakespeare bruker forkledningsteamtikken her også, og Rosalind gir seg ut for å være gutt for ham (Orlando) som hun er forelsket i, og sier han kan "øve seg" på "han" for å bli flink til å kurtisere damen han elsker... som er....Rosalind! ;) De er begge forvist ute i skogen, der det allerede er samlet mange gode menn som lever i landflyktighet. Jeg satte opp dette skuespillet med en 10. klasse for noen år siden, og det var gøy å kjenne igjen replikkene og se for seg hvordan mine ungdommer hadde sagt og spilt ut de samme situasjonene. Branagh har lagt til et ekstra element i stykket- det japanske og litt meditative... Det likte jeg. Og datter skal endelig begynne i teatergruppe denne høsten, så for henne var det ekstra inspirerende å se ”skuespill på film.” Den dagen jeg dro til Haukeland og fødte min datter for over 11 år siden satt jeg og så ”Shakespeare in love” på formiddagen. - faktisk. Et litt morsomt sammentreff. En herlig fredagstvkulturbegivenhet!

Langflat

Litt langflatt på bloggen for tiden. Snart kommer det et innlegg seilende, med litt vind fra vest.